Undesirable! Indigestible! No one can eat it?

Fredrikstadvinter er et annet ord for tåke så tjukk som havregrøt kokt med for lite vann.

I 1958 kom Science fiction-filmen “The Blob”. En kultklassiker som vel enklest sett handler om en uformelig “varelse” fra verdensrommet som spiser opp det som kommer i dens vei og to ungdommer, blant annet en meget ung Steve McQueen, som prøver å advare de voksne og stoppe uhyret før det setter til livs hele sivilisasjonen slik vi kjenner den.

Hadde jeg gått media- og filmlinja på en folkehøyskole så hadde jeg sikkert sagt noe glupt om den filmen. F.eks. at filmen er en sjangertypisk film fra 50-tallet. Filmer der faren fra verdensrommet er en metafor for den amerikanske redsel for kommunismen, redsel for at fienden allerede var i deres midte og redsel for at de ikke skulle klare å forsvare seg når de asiatiske horder veltet over grensa. Veldig bra at jeg ikke har gått no medialinje.

Verre er det kanskje at jeg har vært i Sverige og at jeg der har laget ”Blob” på kjøkkenet. Eller havregrøt som det ellers er kjent som.

Havregrøten er ond og må dø. Det sa jeg tidligere og stjal havregryna til Arnstein og Trond i La Manga. Pilte så av gårde og gjemte grynposen bort slik at Sjuko og Dukkelise måtte true med bruk av uhensiktsmessig og stump vold for å få den tilbake.

Nå står jeg og ser beundrende på at grøtmassen i gryta si blopp, blopp, blopp og gleder meg til å spise gryn, vann, salt, rosiner, epler og sukker.

Fienden tok først over hjernen min med kvasistrukturell tilnærming til trening og nå eier den også kroppen min.

Bent ”The Blob/Havregrøten” Olsen


XX