27.12.2008

Satanistrap




Jeg har alltid følt en egen merkelig godhet for utøvere og tilhengere av sjangere som ”black metal” og ”death metal”. De kan nok prøve å høres og synes skumle, svarte og brutale, men mest av alt fremstår de som søte og kanskje en smule infantile? Til tross for denne godhetsfølelsen, så har jeg aldri tidligere hørt på disse mørkets disipler. Av og til har det vært noen videoer på tv som har kommet min vei, men da har jeg fnitret muntert og uhemmet av sminke, langt svart hår og morsk sang og gått videre relativt uberørt og uskjendet. Men en mørk forandringens vind har ult.

Mitt nåværende fall for de mørke krefter tilskriver jeg musikkåret 2008. Jeg kommer tilbake til dette om noen dager, men musikkåret 2008 sugde brytersusp. Det er ikke mange plater fra dette herrens år som kommer til å snike seg inn på noen ”all time” liste. I hvert fall ikke som jeg har kommet over i løpet av de første 11 mnd. Og derfor har søket mitt gått videre enn tidligere og derfor har jeg noen panikkinnkjøp sånn på tampen.

Satyricon og Enslaved har kommet seg inn på nasjonale årsbestelister og etter en kjapp gjennomlytting så tenkte jeg sånn ca bokstavelig talt ”what the hell” …. og kjøpte meg litt ondskap på boks. ”Black Crow on a Tombstone”, ”Comando”, ”Vertabrae”, ”The Wolfpack”, ”Den Siste” og ”New Dawn” befinner seg nå på mp3-spilleren og triller muntert inn i øregangene mine.

Musikken er det som er lettest å like, hvis du liker det tungt. Ingen tvil om at gutta i både Enslaved og Satyricon er mer enn kompetente musikere. Tungt og hardt, men melodiene er der. Enslaved har i tillegg kombinert black metal med Pink Floyd og underlig nok funker det.

Tekstene er et kapittel for seg. Et latterlig tøft kapittel. Bokstavelig talt. Herregud, det er ikke mulig å lese tekstene uten å rødme. Tekstforfatteren er antageligvis en 12 år gammel nevø som er litt tregt utviklet. Men det gjør ikke så mye, for det er ikke så lett å høre hva som blir sunget.

Det som gjør sangene litt vanskelig å like er ”vokalen”. Av en eller annen grunn må det rapes/gurgles/raspes for at det skal være skikkelig black metal. Ikke alltid like vakkert, men ikke det jæveligste jeg har hørt i det siste. På langt nær.

I mange tusener på tusener av hjem har filmen ”Mamma Mia” ligget under juletreet og siden Åse virkelig har ønsket seg deg så lå den også hos henne. Og her om dagen overhørte jeg både Streep og Brosnan radbrekke Abba-sanger.
Det finnes visstnok en cd med musikken fra filmen. Jeg kan ikke tenke meg noen sammenheng hvor det ville være riktig å spille denne. Ikke for meg, men kanskje ”the Adversary” spiller den nonstop i undergrunnen for å være skikkelig ond?

Samlet vurdering: Så lenge gutta i Enslaved og Satyricon ikke leier inn Streep og Brosnan på gjestevokal så skal jeg gi dem et øre, men jeg kjøper meg ikke sminke, nagler, skinnfrakk og svart hair extention.

Men skulle det komme snø så kan det hende jeg prøver å lage et lite gult pentagram.

(og ja, jeg følte meg litt gammel da jeg skrev vendinger som "Men det gjør ikke så mye, for det er ikke så lett å høre hva som blir sunget" - men samma f...)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Bent jeg liker å lese bloggne din. Kan du ikke poste noen opplysninger om watten på syklingen din så kan vi lesere se om du får noe fremgang utover vinteren og våren. ?

Anonym sa...

black metal pensum:

lp'er:

darkthrone - a blaze in the northern sky
darkthrone - under a funeral moon
darkthrone - transilvanian hunger
darkthrone - panzerfaust
burzum - burzum/aske
burzum - det som engang var
burzum - hvis lyset tar oss
burzum - filosofem

dette er sannsynligvis noen av de beste black metal plater som er laget her til lands. vil spesielt trekke frem låter som darkthrone's "summer of the diabolical holocaust", "natassja in eternal sleep", "unholy black metal" og "quintessence" eller for ikke å glemme "the pagan winter". "A Blaze In The Northern Sky" er definitivt den mest GROOVY av alle tidlige norske black metal plater... Burzum har en del avant-garde tendenser oppi hele den naturlige flyten som musikken hans synes tuftet på. "Key To The Gate" og "Inn i slottet fra drømmen" er veldig fine eksempler på dette. Feeble Screams From Forests Unknown er også en killer låt. En låt som sannsynligvis er "lett å like" for en del som ikke vanligvis hører på black metal er låta "Dunkelheit". Ellers er noen av låtene hans ambient eller eksperimentell musikk av typen som det ville overraske folk å finne ut var laget av Burzum. Hihi.

Ellers er de to første Immortal-platene bra, To første Mayhem-platene + den nyeste "Ordo Ad Chao" (for de som liker ting som Sunn O)))) for eksempel, selv om det ikke ligner helt på det), ganske unik, og nærmest geniale riff og komposisjoner, den første Emperor-skiva "In The Nightside Eclipse" har kanskje noe av skylden for at norsk black metal ble så majestetisk og pompøst og at det plutselig ble vanskelig å se hvem som var goth og hvem som var black metal, men den skiva er uansett enormt bra, låter som "I Am The Black Wizards" og "Cosmic Keys To My Creations And Times" er klassikere. Tidligere versjoner av låtene er vel så bra. Første demoen deres er hvertfall langt i fra den pompøse stilen de tok etterhvert, den er noe av det mest barbariske black metal-leven som noen gang er spilt inn

Ellers kan man trygt kjøpe de tidlige skivene til Venom, Bathory og Celtic Frost (og demo-samlinga til forløperen Hellhammer). Ellers har man band som Bulldozer og Deathstrike som er kule. Slayer's Hell Awaits og Morbid Angel's Abominations Of Desolation blir ikke regnet som black metal, men bør likevel sjekkes ut, for det er ganske ondt og satanisk (og ekstremt kult). Ellers har den norske (strengt oversette/undervurderte) artisten When vært regnet for å ha hatt innflytelse på norsk black metal, selv om musikken hans ikke er i nærheten av metal (metal må vel være det eneste jeg ikke har hørt fra den kanten). "Drowning But Learning" fra 1987 og "Death In The Blue Lake" fra 1988 er kanskje de beste album som noen sinne er gitt ut her til lands uansett sjanger. Merkelig oversette... Disse gjør man lurt i å prøve å få tak i, men det er ikke lett, de har vært ute av print lenge, så tja, hvorfor ikke prøve "internettet", men si faen ikke at det er jeg som har sendt dere:p Ellers når vi er inne på Napster-problematikken, så må vi nesten innom Metallica, det er ikke black metal, men om man vil høre noe bra metal gjør man lurt i å sjekke ut Metallica's tre første skiver (i prioritert rekkefølge gamlest viktigst etc.), men disse bør man kjøpe for å unngå å få Lars Ulrich på nakken. Og finner man glede i førsteplata Kill 'Em All, så kan man anbefale videre Voivods første skive War And Pain, Voivod er et viktig band når det gjelder avant garde i metal, men første plata (og neste) thrasher noe helt sinnsykt. Megadeth skiver er gjerne litt ujevne synes jeg men sjekk ut tre første skiver, låta Wake Up Dead er fet og Loved To Death, Hook In Mouth eller Holy Wars (fra fjerde skiva da) er bra låter. Men nå skeier jeg så langt ut at det er ikke morsomt lenger, jeg KLARER rett og slett ikke slutte å skrive, det er helt latterlig!

SÅ TIL POENGET DA: Jeg trodde SATANISTRAP handlet som UNHOLY NORWEGIAN HIP HOP, som er hva Momrakattakk bedriver: det er altså my s p a c e dott komm slæsj momrakattakk, det er vel eneste satanistrapen jeg har hørt så langt. Og det er kult, ganske unikt. Sjekk det ut, and spread the word to friends and enemies, it's a cult phenomena. By the time the world realise how cool, smart and unique it is, it will probably be gone...

Back to black:

Mye bra black metal, men moralen er 99,9% av all "musikk" suger, og er ikke verdt plasten den trykkes på (eller ikke minst oppmerksomheten eller innflytelsen (den flyter inn)). Men denne 0,1% som er bra, den er det verdt å ta vare på.

PS2. MORBID TALES-plata av CELTIC FROST, husk det!

PS3. Ah, jeg kan hende kjenner til følelsen av å oppdage ond thrash og black metal som fjortenåring, det var en helt ny verden som åpnet seg for meg, det var et ekstremt kick, en følelsesmessig orgasme omtrent, rimelig intens musikk, how fast, brutal, ugly and evil can you get (and still make killer music - that's the question).

PS4. Den beste ekstreme åttitalls-metal'en er som blanding av heroin, vodka, whisky, øl, mjød, marihuana, speed, flein fra kirkegården og blodet til en geit som nettopp har dødd av LSD-overdose. Håhåhåhåhåhåå. Ikke akkurat Coca Cola Light og Hubba Bubba som en del radiovennlig musikk minner om.