Satanistrap

Jeg har alltid følt en egen merkelig godhet for utøvere og tilhengere av sjangere som ”black metal” og ”death metal”. De kan nok prøve å høres og synes skumle, svarte og brutale, men mest av alt fremstår de som søte og kanskje en smule infantile? Til tross for denne godhetsfølelsen, så har jeg aldri tidligere hørt på disse mørkets disipler. Av og til har det vært noen videoer på tv som har kommet min vei, men da har jeg fnitret muntert og uhemmet av sminke, langt svart hår og morsk sang og gått videre relativt uberørt og uskjendet. Men en mørk forandringens vind har ult.

Mitt nåværende fall for de mørke krefter tilskriver jeg musikkåret 2008. Jeg kommer tilbake til dette om noen dager, men musikkåret 2008 sugde brytersusp. Det er ikke mange plater fra dette herrens år som kommer til å snike seg inn på noen ”all time” liste. I hvert fall ikke som jeg har kommet over i løpet av de første 11 mnd. Og derfor har søket mitt gått videre enn tidligere og derfor har jeg noen panikkinnkjøp sånn på tampen.

Satyricon og Enslaved har kommet seg inn på nasjonale årsbestelister og etter en kjapp gjennomlytting så tenkte jeg sånn ca bokstavelig talt ”what the hell” …. og kjøpte meg litt ondskap på boks. ”Black Crow on a Tombstone”, ”Comando”, ”Vertabrae”, ”The Wolfpack”, ”Den Siste” og ”New Dawn” befinner seg nå på mp3-spilleren og triller muntert inn i øregangene mine.

Musikken er det som er lettest å like, hvis du liker det tungt. Ingen tvil om at gutta i både Enslaved og Satyricon er mer enn kompetente musikere. Tungt og hardt, men melodiene er der. Enslaved har i tillegg kombinert black metal med Pink Floyd og underlig nok funker det.

Tekstene er et kapittel for seg. Et latterlig tøft kapittel. Bokstavelig talt. Herregud, det er ikke mulig å lese tekstene uten å rødme. Tekstforfatteren er antageligvis en 12 år gammel nevø som er litt tregt utviklet. Men det gjør ikke så mye, for det er ikke så lett å høre hva som blir sunget.

Det som gjør sangene litt vanskelig å like er ”vokalen”. Av en eller annen grunn må det rapes/gurgles/raspes for at det skal være skikkelig black metal. Ikke alltid like vakkert, men ikke det jæveligste jeg har hørt i det siste. På langt nær.

I mange tusener på tusener av hjem har filmen ”Mamma Mia” ligget under juletreet og siden Åse virkelig har ønsket seg deg så lå den også hos henne. Og her om dagen overhørte jeg både Streep og Brosnan radbrekke Abba-sanger. Det finnes visstnok en cd med musikken fra filmen. Jeg kan ikke tenke meg noen sammenheng hvor det ville være riktig å spille denne. Ikke for meg, men kanskje ”the Adversary” spiller den nonstop i undergrunnen for å være skikkelig ond?

Samlet vurdering: Så lenge gutta i Enslaved og Satyricon ikke leier inn Streep og Brosnan på gjestevokal så skal jeg gi dem et øre, men jeg kjøper meg ikke sminke, nagler, skinnfrakk og svart hair extention.

Men skulle det komme snø så kan det hende jeg prøver å lage et lite gult pentagram.

(og ja, jeg følte meg litt gammel da jeg skrev vendinger som "Men det gjør ikke så mye, for det er ikke så lett å høre hva som blir sunget" - men samma f...)