29.06.2009

Men hva med ankelsokker?



Jeg håper det kom klart frem i forrige bloggpost at strømpene brukes til løping. Ikke til sykling. Der er det sykkelstrømper (hvite) som gjelder.

Men hvordan er det egentlig med ankelsokker? Kan det godtas? Ja? Nei? Hva sier det internasjonale sykkelreglementet om slikt? Jeg antar at det i en paragraf står noe slikt som (hypotetisk oversatt av meg):

Sykkelsokker: Sykkelsokker skal være hvite og kan være i et hvilket som helst materiale som ikke har en egenvekt lavere enn 0.8 av referanseverdien (basert på referansesokken fra Tour de France 1962). Sokken skal dekke malleolene (ankelknokene) med minst 1,2 cm og max 3,5 cm. Overtredelse av reglement kan medføre tidsstraff eller steining.

Og jeg har en svak følelse av at mine sokker ikke holder internasjonal standard.

Kom igjen, pælm den første stein!

Triatlonstil og -stilbrudd



Jeg har brutt helt sammen på mange områder og her bringer jeg i dag bildebevis for en av sammenbruddene.

Tidligere har jeg vært en forkjemper for stil. Ikke slik å forstå at jeg er for idretter som opererer med resultater av typen: 5.8, 5.9, 5.7, 4.9, 6.0 (si det inni deg på tysk for å få den helt riktige stemningen og høyeste og laveste stilkarakter strykes). Jeg er en enkel sjel som synes at høyest, bredest, sterkest og raskest skal vinne. Ikke no tekniske fiksfakserier og ikke no øyemål og sprøyt etterpå om ”moralsk vinner”. Vinner er vinner. Stilkarakterer er noe du får på skolen for tekstkonstruksjoner av typen som du senere i livet ikke får bruk for. Hvis du ikke blogger da.

Men det var ikke den typen stil dette dreide seg om.

For jeg er en litt jålete/tradisjonsbundet triatlonmosjonist. En som har lært litt stilkrav av syklister. Sykkelen skal være ren og sokkene skal være korte og hvite. Sykkelsokker. Det har jeg sagt siden jeg fikk min første racer. Min Olmo Scatto som var blå og i stål og hadde Campagnolo-gir og slikt. Stil hele veien. Barbering av legger har derimot vært ikke-tema. Så stilren klarer jeg ikke å være, så forfengelig er en umulighet.

Av skikkelige ”fashion disasters” så har jeg styrt unna Speedo-badebukser (nøtteholdere) og triatlon-bh for menn. Og jeg har til nå styrt unna kompresjonsstrømper.

Til nå. Nå har jeg valgt funksjon foran stil jeg også. Her er bildebeviset.

Nå mangler bare et lite skjørt og musefletter. Og en liten skoleransel kanskje?

23.06.2009

Raskere, sterkere og kjepphøyere


Jeg ligger litt etter med et par tevlingskvad og også viktigere ting for tiden, så jeg starter med det siste. Det siste tevlingskvadet. Det fra Ringshaugdysten.

5.OLSEN Bent Olav *NC 14:02 - 37:43 - 23:44 : totalt 1:15:29
Ble jeg nummer fem? Ja det gjorde jeg. Var det bare fem med? Nei, det var det ikke, det var gørmange med. Saken er jo rett og slett at jeg er så heldig å konkurrere i klasse 40-49, fordi jeg ganske nylig og for fire år siden, passerte streken for deltagelse i voksenklassen.

Vestfold er en vakker fold og Ringshaugstranda var en sjarmerende base for en triatlon. Tønsberg triathlon arrangerte en fantastisk bra konkurranse, men det var ikke egentlig annet å vente med så mange arrangementsringrever i arrangementsstaben.

Konkurransen var mettet med oslofjordinger og venner og jeg hadde den virkelig gode triatlonkriblingen i kroppen. Den kriblingen som sier at ”i dag er kroppen klar for litt grensesprengende moro”. Den kriblingen som snakker sant eller lyver om at stordåd innen rekkevidde.

I noen dager var det tvil om vannet kom til å være for kaldt. 9 grader var det på det laveste like før. Kollektiv tannhakking ble behørig utført bare ved tanken på slike "badevannstemperaturer”. 9 grader er badevann for isbadere og isbjørner. Og maneter. Jeg har ikke tenkt å laste verken Jørn-Willy eller noen andre i Tønsberg tri for manetene. Jeg forventer ikke egentlig at de organiserer funksjonærer til manetplukking i timene før konkurransen, men det er ikke til å komme bort fra at det var mange av dem. Det krydde. Hvis det da er slik at maneter kryr?

I hvert fall var de i vegen. Og i ansiktet. Og på hånda. Og i nakken.

Det er mulig det er noen som liker maneter. Jeg har aldri truffet noen. Jeg antar at de har en funksjon i kretsløpet, men det måtte da gått an å fylt den plassen med noe helt annet? En blomst? En søt liten fisk? Eller en artig liten sel eller noe slikt?

Manetene påvirket svømmestrategien min. Jeg fant meg en lang vei ute til venstre. En vei uten andre foran meg. Jeg var villig til å svømme litt lenger, i bytte med mulighet for å se manetene i tide. Det gikk bra. Helt til jeg forandret strategien 100 meter fra mål. Plutselig så jeg noen ben rett foran meg og tenkte at litt dragsug de siste meterne kan være deilig. Og så gikk det 10 sekunder og hånda mi delte en manet i to. Eller tre. Og siden jeg virkelig skvatt til og siden jeg har den fine ”femisnerten” når jeg avslutter svømmetaket, så antar jeg at denne dagen vil gå inn i historien som ”dagen da det regnet maneter over Tønsberg”.

750 m svømming: 14:02

Opp av vannet og ut på sykkel. Raskt ut på sykkel.

Sykkelløypa var flat og fin og det var en løype der jeg virkelig kunne tråkke de tunge girene. En løype for meg og en løype som ga et hint om at formen kanskje ikke er så ille som jeg trodde. Vibeke passerte meg ved vending og jeg fikk ryggen hennes å fokusere på på vei tilbake.

20 km sykkel (og tid i skiftesone): 37:43

Ferdig meg sykkel og ut på løp. Raskt ut på løp. Og rett ned i sandgropa. Noen meter av løypa går i skikkelige sandgroper med fin sand. Et lite øyeblikk hatet jeg ekstremt. Jeg trodde det var slik det skulle bli, men fikk fort fast asfalt under foten og et smil rundt munnen. Det motsatte ville vært grusomt.

Løpinga ble en sann glede. Jeg holdt en fart som var god til å være meg og det vrimlet av glade triatleter og badegjester som heiet. Og når jeg i tillegg kunne krone dagen med en kontrollert målgang noen små sekunder før en klubbkompis i klassen, så ble det perfekt.

5 km løp: 23:44

Ringshaugdysten er en for kort triatlon til å gi no god pekepinn på om det er ironman-formen som er innen rekkevidde, men at en eller annen form for form er på vei, det er jeg sikker på. Og det synes jeg egentlig var på tide.

20.06.2009

Rusken 2009





Økonomien i Fredrikstad kommune er så som så. På mange områder er det nedskjæringer og innstramminger. Det er f.eks forslag om å nedgradere veier i boligområder etc fra kommunale til private. Det vil si at innbyggerne selv må stå for veivedlikehold og snørydding.

Om Åse forbereder seg på dette eller om det er årets helt private Rusken-aksjon vet jeg ikke, men hun har feid en liten del av Haugeveien i dag.

Og uansett er det viktig å slippe nye koster til. Spesielt de som både er villige og som kan. Det er ikke nødvendigvis en vanlig kombinasjon.

16.06.2009

Eau de Glomma!

Denne våren skulle bli en sykkelvår, men det har blitt mye bilkjøring til og fra jobb. Kanskje til og med mer enn i fjor. Viljen har nesten vært til stede, men det har ikke alltid vært nok av den. Det har liksom kommet så mye i veien. Det har vært behov for motorisert transport i forbindelse med jobb og med fritid. Det har til tider vært helt nødvendige behov, men det har også vært ren latskap. Og ikke minst har det vært den helt irrasjonelle troen på at bil er raskere.

Jeg bor 4 km fra jobb. Kjører jeg bil tar det mellom 15 og 45 minutter. Det kan jo være kø og jeg må uansett alltid gå seks minutter fra parkeringsplassen. Med sykkel tar det aldri mer enn 13 minutter fra dør til dør. Hvis jeg ikke punkterer, men det har jeg bare gjort en gang. I løpet av 5 år. Bilkø har det vært noe oftere.

Men i dag valgte jeg sykkel og da tenkte jeg på opplevelser og valg. På sykkel til jobben i Fredrikstad, har jeg så mange flere valg enn når jeg kjører bil til jobben. Og mange flere inntrykk. Sanseinntrykkene er lite varierte i en kupé, og valgmulighetene er begrenset til om jeg skal slippe inn han fra høyre i rundkjøringa og hvor stor avstand jeg skal ha til bilen foran. Og valg av musikk.

Når jeg sykler kan jeg velge raskeste valg, men det gjør jeg langt fra alltid. Ofte dropper jeg den raske veien over brostein og bilgater og tar veien langs brygga. Der er det nesten ingen andre om morgenen. Det er helt fritt for biler. Og med den fullendte lukten av elvevann.

Eau de Glomma! Det er godlukt det. En lukt jeg ikke kjenner når jeg står i kø.

15.06.2009

Tulling i lastebil i morgensol




Hvor tror du dette premienautet står parkert? På gang og sykkelveien. Hva har han på siden av seg? En stor grusplass. Men den store, sarte lastebilen liker seg vel best med asfalt under alle hjula?

Tulling!

14.06.2009

Så kort og allikevel så langt (bak)

I dag har jeg vært med på min korteste triatlon. Nordmarka jakttriathlon. Distansen var ca 250 meter svømming, 10 km sykling og 4 km løping. Egentlig en håpløst ubalansert konkurranse som virkelig er skapt for de som kan løpe. Men de som kan løpe har jo livet rett de også?

Det var en kald dag ved Sognsvann. Dette vannet som ligger der i Osloskogbrynet og som i dag føltes som det lå kliss inntil den Sibirske tundra. 14 grader sa stevneledelsen at vanntemperaturen var og forkortet en allerede veldig kort svømmeetappe. Hvor kort kan svømmingen være for at vi fortsatt kan si at det er triatlon?

Siden konkurransen var av typen svømming først og så forflytning inn i Maridalen for jaktstart sykling/løp, så var planen min å svømme maksimalt. Ikke no opplegg. Ikke no dosering av kraft og takt.

Startfløyta gikk og selv om vi var få deltagere så klarte vi å lage det sedvanlige svømmekaos. Jeg tenker at triatleter får veldig lite nærhet i hverdagen. Det blir helst mye ensom trening. Så når vi først ligger der i vannet med våtdrakten på, så er det fristende å svømme tett sammen.

Det var oversvømming, albuer i siden og føtter i øyet. Og det var ymse navigering. Jeg svømte på yttersiden av hele stimen og fikk en helt rett linje på odden. Og var oppe av vannet før både Kristin og Vibeke, som er litt bedre svømmere og bare noe sekunder etter Terje som er en myyyye bedre svømmer.

Men alt er ikke bare navigering, jeg føler at svømmingen går bedre nå. Jeg glir mye bedre og skaper mer kraft i taket.

På sykling var det begivenhetsløst og passe raskt og på løpingen ble det bratt og sakte.

Se på disse to veldig ulike resultatene.

Svømming: 04:20 Sykling: 14:10 Løp: 15:13 Total: 33:43:00
Svømming: 05:50 Sykling: 17:00 Løp: 21:40 Total: 44:30:00

De første tidene tilhører vinneren av konkurransen. De siste tilhører meg.

Jeg taper litt på svømming, litt mer på sykling og katastrofalt mye på løpingen. Gjett hva jeg burde jobbe mye mer med?

Og det skal jeg. Det er ikke så mye å gjøre med manglende fart nå, men til neste år blir det rett og slett andre tider!

Hvorfor?

Åse (7år) lurte på noe her om dagen. "Pappa, hvorfor trener du? Trener du for å trene eller trener du for å konkurrere?"

Det er et veldig godt spørsmål det jenta mi. Har du kommet på det helt selv, eller har du begynt å lese forumet til Oslofjord triatlon?

09.06.2009

9 tommeltotter?


Jeg er for tiden ikke verdensmester i ordfinding. De gode historiene og de artige vriene vil liksom ikke komme. Treningen er heller ikke det jeg synes er mest spennende å skrive om, men det kommer vel etter hvert.

Når ordene ikke kommer så lett til meg, så er det jo godt at det finnes fotografisk materiale som hjelper til med å fortelle små historier.

I tillegg til å være temporært ordfattig så er jeg kronisk klønete. I noen sammenhenger. Helt håpløs kan jeg ikke være, for jeg har en fortid som fluebinder med ørsmå kreasjoner på samvittigheten. Men mellommotorikken skjærer seg av og til.

Og da skjærer jeg meg. Slik jeg gjorde under forberedelsen av miljødagen i Fredrikstad.

Jeg hadde ti tommeltotter, men det er viktig å prøve å forbedre seg. Så jeg tok saksen i egne hender og resultatet var nesten at jeg fikk redusert tommeltottbestanden til ni.

Jeg klarte det bare nesten, men mye blod ble det i hvert fall.

03.06.2009

Fint jenter!

I dag var det våravslutning for jentene i Fredrikstad Turnforening. Utrolig morsomt å følge dem fra halvår til halvår og se hvordan de utvikler seg fra små tuller som virrer rundt, til store jenter som turner sammen!

Åse var relativt fornøyd med å bli løftet. Og pappan er relativt stolt av Åse og fornøyd med en klubb som virkelig jobber med basisferdigheter, samarbeid og samhold.