Eau de Glomma!

Denne våren skulle bli en sykkelvår, men det har blitt mye bilkjøring til og fra jobb. Kanskje til og med mer enn i fjor. Viljen har nesten vært til stede, men det har ikke alltid vært nok av den. Det har liksom kommet så mye i veien. Det har vært behov for motorisert transport i forbindelse med jobb og med fritid. Det har til tider vært helt nødvendige behov, men det har også vært ren latskap. Og ikke minst har det vært den helt irrasjonelle troen på at bil er raskere.

Jeg bor 4 km fra jobb. Kjører jeg bil tar det mellom 15 og 45 minutter. Det kan jo være kø og jeg må uansett alltid gå seks minutter fra parkeringsplassen. Med sykkel tar det aldri mer enn 13 minutter fra dør til dør. Hvis jeg ikke punkterer, men det har jeg bare gjort en gang. I løpet av 5 år. Bilkø har det vært noe oftere.

Men i dag valgte jeg sykkel og da tenkte jeg på opplevelser og valg. På sykkel til jobben i Fredrikstad, har jeg så mange flere valg enn når jeg kjører bil til jobben. Og mange flere inntrykk. Sanseinntrykkene er lite varierte i en kupé, og valgmulighetene er begrenset til om jeg skal slippe inn han fra høyre i rundkjøringa og hvor stor avstand jeg skal ha til bilen foran. Og valg av musikk.

Når jeg sykler kan jeg velge raskeste valg, men det gjør jeg langt fra alltid. Ofte dropper jeg den raske veien over brostein og bilgater og tar veien langs brygga. Der er det nesten ingen andre om morgenen. Det er helt fritt for biler. Og med den fullendte lukten av elvevann.

Eau de Glomma! Det er godlukt det. En lukt jeg ikke kjenner når jeg står i kø.