Løper med jenter

f
En dag løp jeg med jenter og det var rett og slett veldig greit det.

Jentene har noen faste roller. For eksempel så er det som oftest slik at det er Åse som spør. Vil de se på tegneserier eller film så er det Åse som spør. Er det noen som har lyst til å spise is eller godterier så er det Åse som spør. Helene mener det også, men det er Åse som spør. Det var Åse som spurte om dette også.

”Pappa kan jeg være med deg å løpe?” Lillejenta har av en eller annen grunn fått troen på at fysisk aktivitet kan være en positiv opplevelse og kanskje også merket at jeg reagerer positiv på at hun spør om slikt? Dra for å svømme? Jepp. Padleleir? Jadda. Løpe?

Helene ville også være med og de kledde seg opp i sine løpeklær fra Stadium i Sverige og jeg i mine klær fra Oslofjord triatlon. Vi hadde tre avtaler før vi startet: Vi skulle løpe sammen, vi skulle stoppe når det var nødvendig og jeg skulle ta bilder.

Dette er ikke en historie som behøver å tværes ut, for konklusjonen var at løping sammen i skogen var gøy for alle tre. Jeg hadde valgt en løype som var ganske teknisk slik at vi måtte gå litt, hoppe litt og klatre litt og ingen så oss hvis vi bare gikk litt fort og ikke løp.

Men vi løp mesteparten av de fire km. Og spesielt løp jentene ekstra fort hver gang jeg fant frem kameraet. Kanskje jenter har et fotogen?

Bare så synd de ikke ville være med på FIF-treningene. Men turn og svømming er jo også bra. Og Helene slår uansett gutta i klassen i løping. Meg slår hun ikke. Ikke ennå, men det endrer seg nok snart både i løping og svømming. Og det gleder jeg meg til.

Da skal vi nemmelig gå over til å sykle sammen og da blir det henne på jentesykkel og meg på triatlonsykkel med Zipp-hjul. Da er det nemmelig "no more mr. nice dad".