Lederartikkelen i septembernummeret av Thriatlete magazine var av de bedre.
Lederartikkelen har tittelen ”Wanna Race?” Lederen starter med en refleksjon over alt det som skal være på plass før han legger ut på en 45 min sykkeltur. Trykk i dekk, sjekke sykkel, drikkeflaske, energybar, klær, vindjakke, mobiltelefon, sjekke reservedekk, osv. Nå er ikke sjekklista mi i nærheten av å være så ekstremt kontrollfrikete som denne triatlonnerden, men jeg skjønner jo litt av den pirkete tegninga.
Grunnen til at det blir slik leder han oss videre, er at triatlon får oss til å forsøke å kontrollere, organisere og administrere hvert ledd i treninga. Poenget for oss er at kontrollen på helheten og puslebitene leder hen mot en konkurransedag da alt skal gli helt knirkefritt. Sømfritt, som det het i bullshittbingoen for noen år siden. Vi blir skikkelige treningsdilettanter. I hvert fall blir andre det. Selv har jeg kontroll over mitt eget dilletanteri. Selvsagt.
Ikke glem den enkle leken. Ikke glem hvor naturlig det er å trene og konkurrere sier lederen ledende. Husker du hvor enkelt det var da du var liten? Hele dagen kunne du svømme, sykle rundt på trehjulssykkelen og løpe rundt huset sammen med lekekamerater. Triatlon gir en sanksjon for slik barnslig adferd hos voksne. Triatlon gjør at vi fortsatt kan gjøre det uten at folk tror vi har tørna. Ehhh stryk det siste. I de tilfellene de faktisk skjønner hva vi driver med så tror de selvsagt at vi har tørna.
De fleste av oss driver jo egentlig bare med å leike oss, men vi kaller leiken for triatlon. Og godt er det. Jeg har for øvrig startet leiken igjen og for tiden er leiken best i skogen. Fartsleik, utholdenhetsleik og bakkeleik.
Men hvorfor heter lederartikkelen ”Wanna Race?” Lederen skriver noe om å putte den spontane konkurransen inn i treningene også. ”Førstemann!!!” gaula vi og løp som svarte nøkken. Og skulle vi mot formodning trene sammen en gang så vil jeg, selv om jeg kommer til å tape, kunne finne på å utfordre deg til en liten spontan konkurranse. Du får se etter tegn. Jeg kommer til å snike meg noen meter foran deg og i det du tar etter drikkeflaska di ...... så kommer jeg til å gaule.
”Førstemann!!!!”
Og det er bare på leik altså.
Helt til jeg ikke bare vil leike lenger, men vil leike serrriøs igjen.
Men da er jeg ikke førstemann lenger. Mer sånn sist-aktig. Først blant de siste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar