Sykler du terrengsykkel så skal du sykle Birken og klare ”merket”, sykler du landevei så skal du ha syklet ”Masseflukten fra Barteland”* og bedriver du triatlon så skal du ha vært med på Norseman.
Jeg har ikke vært med på noe av det, skal aldri være med på noe av det og kjenner at jeg er litt stolt. Stolt? Er det kanskje mer enn litt kleint å bygge stolthet, selvfølelse og identitet ut fra hva jeg ikke har gjort? Ut fra hvilke utfordringer og opplevelser jeg definerer bort som ren ryggmargsrefleks. Litt negativt på en måte?
Men slik er jeg og sånn har jeg vært. Helt fra jeg brukte skidagen som identitetsskaper. Når man ikke kommer fiks ferdig med et helstøpt image, så kan et rakleverk frimures på det å ikke kjøre slalåm og ikke klare å ”finne frem” til Røde kors-hytta. År etter år. Identitetsbygging basert på negative kriterier ble videre forsterket ved ungå bøker som ”alle måtte lese” (inkludert, men ikke begrenset til pensumliteratur), ikke se filmer som ”alle måtte se” og sky populær musikk.
Men nå har jeg, som ”alle andre”, kjøpt den siste til Metallica og lurer veldig på om jeg som ”alle andre” kommer til å mene at den er ”for høy”.
Om den går til 11 liksom.
*”Masseflukten fra Barteland” er også kjent som Trondheim-Oslo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar