Jeg står på beina igjen

Etter Kalmar har det vært veldig mye omsorg og bekymring fra triatlonomverdenen. Takk for det, dere er snille. Riktignok er det stas å gå rundt og samle inn klemmer og kos, men jeg kan nok ikke trekke det ut lenger og det er vel på tide å si i fra:

Jeg er bra igjen nå altså!

I det hele tatt var jeg vel aldri dårlig. Bortsett fra en liten stund i Kalmar da jeg bokstavelig talt var helt på tur og helt borte. Etter det er det bare psyken som har vært litt på tur.

Det at en mosjonist får en knekk mentalt når det ikke går veien i en konkurranse er sikkert en smule latterlig. Det er vanskelig å forklare for andre, men det legges jo ned noen treningstimer i løpet av et år. Selv for en triatlonmosjonist så trenes det mer eller mindre systematisk og mye.

"Ja men du trener vel for å trene og ikke for å konkurrere? Du liker vel å trene?" Ja absolutt, for meg er treningen det viktigste veldig lenge. Etter mange tiår med opplag i stabilt sofaleie, så liker jeg nå å trene. Jeg er avhengig av trening. Må ha det, bare må ha det.

Men når konkurransen nærmer seg er det konkurransen som blir målet og ikke treningen. Treningen har hele tiden hatt konkurransen som et mål der fremme, men når målet nærmer seg, så tar konkurransen over som hovedbelønningen. Målet er selve utladningen av alt som er lagt inn av innsats. Og uten smellet så blir det ikke noe stas. Det er som i favorittprogrammet mitt: Mythbusters. Sannheten og svaret finnes i eksplosjonen.

Og nå har jeg rett og slett vært rastløs fordi jeg ikke har gått over den målstreken jeg skulle. Og fordi jeg ikke hadde no plan nummer 2 så må jeg finne ut av det. Og det gjør jeg nå som jeg egentlig hadde lagt inn noen uker med avslapping og padling og alt som er utsatt.

Men jeg står på beina igjen og jeg har en plan. Forrige uke trente jeg noen få timer og padlet noen flere. Denne uken skal jeg trene noe mer og fortsette å padle. Foreløpig så har treningen vært korte løpeturer, men denne uken skal jeg starte å skape trøkk på sykkelen igjen. Dvs. jeg skal sykle 1t30min-2t i småkuperte løyper og tråkke til i bakkene.

Første mål er Tjörn Triathlon den 29.august. Konkurransen er en velorganisert halv Ironman og i forhold til den blir min noe avkortede Kalmar triathlon en glimrende gjennomkjøring. Dette blir min andre Halv Ironman og jeg gleder meg til å storme over målstreken.

Men en Halv Ironman er ikke en skikkelig lang konkurranse, det er ikke sikkert at halve distansen gir meg full betaling, så det kan hende at også denne konkurransen bare blir et delmål.

Og i så fall skal grenser flyttes!