Da har jeg endelig bestemt meg.
Det nye målet for halvåret 2009 kommer ikke til å bli noe stort. Det blir ikke noe Tjörn og det blir ikke noe Barcelona. Totaltbelastningen er for drøy, jeg er for sliten til det og jeg har rett og slett ikke noe lyst.
Jeg rota noe pliktgreier inn i triatlontankegangen en stund: "Jeg må jo levere noe". Sludder og pølsevev. Jeg må ingen ting som jeg ikke har virkelig lyst til og som jeg ikke er klar for. Jeg har vært med på lange konkurranser tidligere i dårlig form og gjør det aldri igjen!
Det jeg må gjøre, fordi jeg har lyst, er å finne tilbake til den systematiske treningslysten før usystematiske, men effektive spiselysten nok en gang gir meg høstfett nok til to overvintringer med Mamma Bjørn, Pappa Bjørn og Lille baby Bjørn. Det er viktig.
Det som haster mindre, men som jeg også får starte på er tankevirksomhet for å finne ut hvordan jeg skal takle triatlonåret 2010. Jeg har ikke meldt meg på IM Frankfurt eller andre slike ting som fylles fort. Så kanskje jeg går for det enkle og satser på Kalmar i 2010 også? Revansje liksom? I en løype som jeg kan mer og mer om. Ikke så dumt det.
Når jeg får kroppen i gang mer enn tre ganger i uka, så er treningsmålene for høsten ganske enkle. Syklingen blir rent vedlikehold, avveksling og kos. Løpingen blir lagt opp for å gi meg nivåheving i løpet av høsten. Nivåheving og tåhev. Svømmingen vil jeg fortsette å prøve å få til 2-4 ganger i uka og jeg vil fortsette å fokusere på teknikk. Padling vil jeg gjøre så mye som mulig, fordi det er godt for core og sjel. To timer padling er bedre for triatlon enn 17 minutter core.
Så joda, jeg trener, men foreløpig er det mest av alt et pliktløp og pliktløp er ikke bærekraftige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar