Det hender en gang i blant at jeg får høre at jeg er gal, ekstrem, ensporet osv på grunn av triatlon og trening. Selv mener jeg jo ikke det, men det er nyttig å stoppe opp ved omverdenens vurderinger og evaluering.
For omverdenen skal man ikke kimse av. I det hele tatt så er det nok slik at man ikke skal kimse så mye. Å gå til den andre ytterligheten og opphøye det til en regel a la ”Du skal ikke kimse” blir kanskje litt drøyt, men mindre kimsing i dagliglivet kan bare være en god ting. Så vi kunne jo bli enige om å redusere den totale kimsingen med 20-30% sånn i første omgang?
Nok om kimsing, nå til saken.
Kontekstavhengighet er et mye brukt ord på Blindern og dalstrøka nedenfor. Eller det var det en gang. Selv så tenker jeg på kontekstavhengighet mer enn jeg uttaler det og putter det inn i fullstendige setninger.
Det å være med på triatlon og trene til det, plasserer meg i noen sammenhenger i båsene gal eller ekstrem. Per Fuggeli som er en av de mange som ikke har noe greie på slikt, men som uttaler seg allikevel, ville sagt at jeg har ”dødsangst”. Det riktigere ville nok være å si et jeg har treningsglede, men det blir liksom ikke professoralt nok.
Denne treningsgleden får meg ut å sykle, løpe eller svømme mellom 8 og 15 timer i disse deilige vår- og sommerukene som vi nå har foran oss. En småfokusert treningsglede som holder meg i gang gjennom vinteren med rundt seks timer i uka. Og som får meg til å komme i såpass form, at jeg en gang i august skal kaste meg ut i Eifjord og være med på NXTRI.
På veien dit har jeg storkost meg på sykkelsetet i regn og sol, jeg har svettet på tørr og varm asfalt og jeg har kjent skuldre bli møre i Kongstenhallen. Jeg har tatt kroppen til en gammel mann og gjort den i litt bedre form. Jeg har satt av en eller to timer hver dag til å bevege meg og kjenne at jeg fortsatt kan få opp farta. Jeg kjenner gleden ved å opdage at jeg har det i meg fortsatt å bli litt mindre treig enn jeg var i fjor. Jeg kjenner gleden ved å trene for å svømme 3800 metter, sykle 18 mil og løpe en maraton.
Er dette ekstremt? Er dette galskap? Selv mener jeg nei, men jeg ser at jeg sammenligner meg med de andre i menigheten. Med de som er enda litt mer fokusert og som trener 15 timer i uka og som kanskje kvalifiserer seg til IM Hawaii.
Mens omverdenen og kona hans sammenligner meg med seg selv eller naboen som kanskje kvalifiserer seg til sesongkort på Fredrikstad stadion, fettsuging eller nytt hjerte. Og i den verdenen er jeg ekstrem.
Og i den konteksten lever jeg komfortabelt med å være ekstrem.
2 kommentarer:
Jo da, vi er nok ekstreme i manges øyne, Bent. Men hva er egentlig mest ekstremt av å være ute og i aktivitet et par timer om dagen, kontra det å være fullstendig i ro alle ukens dager og timer? Hvorfor kaller vi det ikke ekstremt når folk må ta bilen til jobben eller butikken om vegen bare er 500 m lang? Utrykket "ekstremt" burde brukes om en livsstil som fører til at folk blir overvektige og i elendig form (for ikke å snakke om sjuke), men siden dette snart gjelder 90% av befolkningen, passer det kanskje ikke å bruke et sånt uttrykk likevel. Det som er ekstremt, er vel noe som er forbeholdt de få, kanskje.
Sjøl har jeg vært så "ekstrem" at jeg har trent ei vintertri-økt i dag: Først 21 km ski, fristil, deretter 10 km sykkel og 5 km lett jogg.
Du får sagt det Bent. Jeg har tenkt slike tanker i vinter jeg også. Når folk på jobben min himler med øynene når jeg forsiktig innrømmer at ja, jeg har trent i dag også. De kan komme med utbrudd som: "er det så bra å trene så mye da?" Jeg orker ikke å svare annet enn ja. Men egentlig har jeg lyst til å si mye mer: Ja for det er det faktisk. Trene og holde seg i mer enn middels god form, være glad i stedet for en deprimerende sofatilværelse, potetgull og å kjøre til nærmeste treningssenter for å ta månedens eneste treningsøkt. Vet du hva Bent det er smålighet, misunnelse og janteloven som regjerer hos mange. Så la oss være ekstreme da, hvis det er det de synes vi er. I våre øyne er det normalt og vi ville ikke hatt det annerledes. Darwin var en klok mann. Survival og the fittest.
Legg inn en kommentar