Godt støttet av Linnea og Kristin løp Helene sitt første barneløp i dag. Tidligere har hun jo vært med på barnetriatlon i Stavern, men dette var nesten tøffere!!
Helene hadde gledet seg som en unge til triatlonbarna skulle komme i dag. Det kan ha noe med å gjøre at hun er en unge selvsagt. Og hun skulle løpe hvis de kom. Rollemodeller er viktig. Og det er også viktig at unga ser voksne som har det morro med å bevege seg uansett form og fasong.
Klubben vår veier nok ikke så mye i den statistikken som betyr noe for forbundet. Den statistikken som de arbeider febrilsk med å forbedre. Den statistikken som sier at klubben vår ikke er viktig, men BOC er kjempeviktig (fordi de har fire ganger så mange medlemmer. Bare en triatlet kanskje, men 400 medlemmer gir mer penger i støtte fra NIF). Men det er i og for seg rettferdig det, for statistikken deres betyr ingenting for oss. Det eneste som betyr noe for oss er hvor mange fornøyde unger vi har som er med, hvor mange fornøyde medlemmer vi har, hvor mange gode konkurranser vi arrangerer, hvor mange fornøyde deltagere det er på de konkurransene, hvor mange i klubben som stortrives med å triatlere osv.
Og så kan den tidligere presidenten og evt arvtagere kose seg med regnestykker som viser at forbundet har 2600 medlemmer og at de har 200.000 i overskudd. Det er viktig det også. Bevares.
Men ikke for oss. Og i hvert fall ikke for meg.
I dag var Helene viktig for meg. Og de andre deltagerene våre i Fredrikstad. Og så var det så ille trivelig å ha dere på besøk her igjen. Synd at det er 12 mnd til neste gang.
På den annen side er det bra at det er 24 mnd til neste ting. På den tredje siden så vil den tiden gå fort desverre. For tiden går jo fort når man har det morro.
Så om en liten stund er vi igjen klare for å sitte musestille ved mesterens føtter og lære mer idrettslogikk. Jeg vet f.eks nå hvorfor forrige president ikke liker langdistansetriatlon! Det er fordi langdistansetriatleter konkurrerer mindre enn de som deltar på kortere triatlon. Og antall konkurranser vi deltar på er grunnlaget for de penga forbundet får. Eller no slikt. Langdistansetriatlon ødelegger rett og slett for vekst i triatlon-Norge.
Så om en liten stund (24 mnd) skal alle delegatene igjen sitte musestille og bare to-tre stykker skal spørre. Men det er fordi de ikke vet bedre stakkar. De burde vite at her er man for å stemme for. Ikke stille spørsmål. For spørsmål betyr enten at man er dum eller at man er i mot. Og da er det lederens jobb å prøve etter beste evne å mistenkeligjøre eller latterligjøre, eller aller helst begge deler.
Men det tenker vi ikke på nå. Og ikke i morgen heller. Og ikke på mange, mange, mange dager skal vi tenke på det. Men da skal vi tenke litt på det. Og le!
Men aller mest skal jeg tenke på hvor utrolig glimrende denne dagen var. Takk til de som bidro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar