12.04.2006

Norge mangler Kalmar triathlon!


Rett og slett, sånn er det. Det er en slik konkurranse vi mangler. Lang og flat, godt arrangert, i vakre omgivelser og med entusiastisk lokalbefolkning som bærer arrangementet.

Hårek, han telemarksoslofjordingen som klekket ut Norseman Xtreme Triathlon (www.nxtri.com) oppe i det søte rare lille hodet sitt, han maste om Kalmar i flere år. Tror faktisk han maste om Kalmar før vi ble kjent med mannen, før han selv hadde deltatt og før vi hadde begynt å tenke på triatlon.

Vi ble med Hårek i fjor. En stor oslofjordgjeng, som der nede traff på en litt mindre Ryegjeng. Det er jo sånn at hvis du bare sier ting lenge nok og høyt nok og bydende nok så hører folk på deg til slutt. Det vet alle. Fra vi er bittesmå vet vi det, det er sikkert da vi lærer det. Og av og til, ja kanskje som oftest, skal du høre på folk når de entusiastisk sier: " Ja kom alle sammen bli med! Vi flakser og bakser av sted, til eventyrland for å se" eller no slikt. Da har du i hvert fall blitt med på noe som andre liker og lært noe om dem. Og ofte har folk rett når de er entusiastiske. Men slett ikke alltid, det finnes som kjent entusiaster som har brukt entusiasmen sin på mindre fine ting enn Kalmar triathlon. Men nok om det. Bla, bla, bla, bla....

Selv om det ikke har noe med dette å gjøre, så kom jeg til å tenke på en tidligere kollega. En som ikke var av de skarpeste knivene i skuffen, men hyggelig og veldig skravlete. Utrolig skravlete, snakket på innpust og utpust og ikke nødvendigvis om det alle andre snakket om. Vi nevnte det for henne en gang og da sa hun at hun gjorde det helt bevisst "en eller annen gang må dere andre trekke pusten, eller tenke dere om litt og da må dere høre det jeg sier". Akkurat! Vi var ikke bare snille mot henne. La beskjed på pulten hennes om at hun skulle ringe opp Dr.Mabuse, Dr.Faust og Dr. Jonas Fjeld. Stor fortvilelse når hun ikke fant dem på Gule Sider. Så slemme kan barn og voksne være.

Vi ble med Hårek til Kalmar og det er det vel ingen som angrer. For det første er Kalmar en utrolig fin by, en by som er fin for bakkemannskapet og kvinnskapet. Og så er sydsvenskene trivelige folk. Og så har de arrangert triatlon i årevis, og alle vi traff før, under og etter var bare positive til disse raringene som beveget seg rundt i byen deres. De som beveget seg litt nervøst før, mer eller mindre atletisk under og haltende etter konkurransen. Masse publikum, stor stemning, flott og flat løype, kjempetrivelige med-lidende konkurrenter og medlidende tilskuere. Og ikke minst den fantastiske opplevelsen det var å gjøre dette sammen med mange andre likesinnede.

Så altså: Kalmar. Ditt skal jeg i 2007. Jeg vil nok en gang kose meg på torget og se på bilene som kommer med sykler på taket, kjenne på stemningen, gruglede meg kvelden før og tidlig om morgenen skal jeg forhåpentligvis stå på startstreken sammen med en stor gjeng triatlonvenner fra Norge.

Det eneste som er bedre ville vært om vi kunne gjort dette i Norge. Hatt vårt egen Kalmar Triathlon i Norge. Det hadde vært stas det.

4 kommentarer:

adeleid sa...

joa, kanskje vi skulle hatt en Kalmar-lignende triatlon her hjemme.....På den annen side er det litt fint at vi ikke har det også. For da blir det så mye greiere å ha en god grunn til å reise til f.eks Kalmar. Eller Frankfurt. Eller andre fine utland. Og det er jo bra det også. Sæelig for de som nettopp har kjøpt seg sykkelkoffert :) For eksempel neste år. Da er det Korsika triatlon i begynnelsen av mai. Og Kalmar er først langt uti juli... Og Korsika er ikke full IM engang, bare 30 km løping mener jeg å huske. Så beina burde tåle å få med seg begge.... Men det ville ikke være en like sannsynlig plan dersom Oslo triatlon også hadde en alle tiders IM... Bare sånn for å se det positive lissom :) Men først skal vi til Spania gitt. Og det er bare åtte dager til :):):)

bent sa...

Hehe, nei du har kanskje helt rett. Jeg tenkte litt på det da jeg syklet i dag. Kanskje det er bra at det ikke er så mange konkurranser. Slik at man kan reise til større og mindre utland. Uten å ha dårlig samvittighet fordi man ikke støtter det lokale foreningslivet.

Jeg har surra med dagene. Jeg trodde det var helgen etter. Jaja, en uke mindre å gruglede seg. Jeg gruer meg litt til. Er litt redd for at det skal bli mye bakkesykling! Og så har jeg ikke bestemt meg for om jeg skal ta med triatlonsykkelen eller raceren. Raceren er mer sosial, men jeg får mer trøkk i tråkket med Guruen. Jaja.

Det er morro med deg Adeleid. Du skriver veldig likt slik du snakker. Veldig lett å høre stemmen din. Trivelig det.

adeleid sa...

synes du skal slutte med den gruingen og begynne å bare glede deg til spania gitt :) Selv har jeg ikke syklet i hele vinter, bare fått til en 4-5 turer nå etter at snøen har blitt borte. Så kommer ikke til å bli noe voldsomt tempo herfra heller gitt... Er veldig klar for laaange rooolige turer. Med badetøy i sekken og hele dagen til disp for å bare trille av gårde i småskravletempo i solsteken. Når jeg tenker meg om er det forresten en ting jeg gruer meg til også. Og det er å demontere og knote med sykkelen og sykkelkofferten. Men jeg tenker jeg skal snakke litt pent med nabo-erik om det der..:)

Anonym sa...

Hei igjen,

Etter å ha tenkt litt over tinga velger jeg nok racer sykkel ned til spania. Med tanke på litt sosiale turer og at jeg foreløpig ikke har logget mer enn 4 timer på tempo dyret. Tror ikke kroppen har noe godt av å plutselig øke mengden både 2-3 og 4 ganger på en uke... Bakker er det ikke så ille med. Mest flatt med noen innslag av åser. (Litt underdrevet, men du tar poenget.)

Unntaket her er den episke turen vi skal igjennom en av dagene. Da blir det timer med oppover bakke, avsluttet med veldig kort tid nedover. Rart det. Vueltaen har godt i den traseen og det er artig å se kjente sykkelnavn skrevet i asfalten. Fjorårets tur. Blir sikker årets tur og!

Snakkes.

Trond K