Ting er ikke alltid slik de ser ut del 2

Dette bildet med meg som kommer opp av vannet. Fortellingen jeg ga der er vel ikke 100% sannheten og intet annet enn sannheten så hjelpe meg gud.

Dette var altså Oslo triathlon og egentlig var det alt for varmt i vannet til at man skulle bruke våtdrakt den dagen. Men for å sikre at noen elitetriatleter som nesten ikke er flytedyktige uten våtdrakt og tydeligvis svært ikteredde, skulle komme seg både uti og opp av vannet, så puttet man termometeret i kjølebagen og ikke i den varme suppa som var Sognsvann august 2004.

Jeg fyller ut våtdrakta mi bedre nå, enn da jeg kjøpte den. Det skal sies. Og så har den blitt mindre elastisk med årene. Og kanskje den har krympet litt? Trang i halsen og over bringa er den rett og slett. Og så hadde jeg ikke svømt så mye i 2004. Så det er slett ikke sikkert det var noen andres feil enn min egen det som videre skjedde.

Dette var altså OL-distansen og der er som kjent svømminga på 1500 meter. På Oslo triathlon er dette tre runder a 500 meter med vending på land. Vanligvis er ikke jeg no glad i det vending på land greiene. Men i 2004 var det jo fint at det var slik. Ellers hadde jeg vært nødt til å bryte. Eller blitt kokt levende.

Etter ca 100 meter på svømminga kjente jeg at dette var skrekkelig ubehagelig. Det var varmt, jeg fikk ikke puste, jeg ble svimmel og litt redd. Tenkte på å bryte. Etter vending rundt bøya etter 250 meter syntes jeg selv det gikk litt bedre, men Adeleid kunne etterpå fortelle at jeg svømte ved siden av henne og snakket i vei. Det husker ikke jeg. På vei opp mot vending på land fikk jeg et glimt av klarsyn og fant ut at den våtdrakta måtte jeg ta av.

Så det Guy fanget på en slik glimrende måte var en rent desperat handling.

Men nå har jeg kjøpt med en Xterra Vector 2 våtdrakt og den virker som den passer meg veldig bra og er ekstremt fleksibel. Så jeg håper det er siste gangen jeg er så raskt i gang med forberedelsene til T1.