Jepp det ble jeg og jeg er fortsatt litt rocka fordi jeg hadde en guffen opplevelse på jobben i går. Like før lunch satt jeg og fraværsmarkerte meg og så kjente jeg det. Venstrebenet mitt vokste. Fra kneet og ned. Jeg fikk en følelse av at det sprengte og ble hovent. Som om jeg hadde fått et skikkelig vepsestikk, men uten stikket, bare den "sprengte følelsen".
Jeg lurte faktisk på om det hadde rabbla for meg og at jeg så syner og humpet meg derfor ut til lunchbordet og sa: "se på leggene mine". Hadde jeg vært jente hadde jeg vel fått ønsket reaksjon med en gang, men gutta nektet først. Etter hvert hørte de vel på stemmen at det var no mer rart med meg en vanlig. Og så. Det samme de også. Leggen min var stor. Dobbelt så stor. Større enn mor. Som sånne skikkelige "gammal bondekjærring - bein". De foreslo avliving.
Jeg var ikke helt fornøyd med det behandlingsforslaget. Jeg satte meg med beina høyt og fikk fikset meg en tur til sykehuset for en aldri så liten sjekk. Det var ikke blodpropp. Glad for det. Hevelsen forsvant etter hvert.
Men jeg går og kjenner og lurer og har faktisk ikke turt å hverken sykle eller løpe i går eller dag.
Så ja, jeg ble litt skremt. Er det egentlig fortsatt.
1 kommentar:
Vart skræmt nå ja. Men håper og tror at du og Anne sofie har det under kontroll og vet hva som skjedde og at det ikke er noe farlig....
Legg inn en kommentar