25.12.2007

Mer triatletfølelse. Før julen og i julen.


Tredje søndag i advent: Vakkert hvitt rim kler Fredrikstad og erstatter deler av det behovet noen av oss måtte ha for snø. Det er umulig å bruke skiplanker på, men det lyser vakkert opp i den mørkeste tiden. Og som bonus er det ikke nødvendig å måke det vekk.

Så når det blir en strålende søndag i rimhvitt endrer jeg planen min ut fra følelse, dagsform og føreforhold. Egentlig skal jeg sykle 2,5 timer, men jeg bestemer meg for å løpe. Selv om det medfører at jeg heller ikke denne uken når mine fastsatte 7,5 ukentlige treningstimer. Men når jeg bommer på timeplanen så treffer jeg i stedet innertier med en triatletspesifikk treningsdag.

Det triatletspesifikke og det triatlonspesifikke må skilles. Hva som er triatlonspesifikt hører til en eller annen pirkete og meningsløs treningsdiskusjon, det hører ikke til her. Det triatletspesifikke gjør, fordi de triatletspesifikke treningene er viktige. Det er de øvelsene som får meg til å føle meg som en triatlet, minner meg om at det er et mål lenger fram. Det er de dagene treningen får et ekstra lag mening fordi jeg får bilder av målgang i Roth avspilt i Cinemascope på hjernebarken min. Det er de treningene da jeg starter å visualisere. Det er de dagene jeg sykler på en varm vei og forfilmen av en varm konkurransedag gir ekstra kraft og jevnhet i tråkket mitt. Det er de dagene jeg løper på rimfrost, starter å strekke meg, rette meg opp, løfte beina, trekke inn magen, skyte ut brystet og rope ”Yes SIR!”

…… ”You don't say "sir" to me, I'm a sergeant, I work for a living”.

Stryk det siste, det var en annen historie, men meld gjerne i fra hvis du kjenner filmen.

Morgensvømming gir meg alltid litt triatlonfølelse, men det mest triatletspesifikke nå er langturene.

Tredje søndag i advent og på selveste julaften har jeg løpt turer på ca 1t50 min. Kjent hvordan pust, puls og bein kommer inn i langløpsmodus. Den ene sangen går over i den andre, den en svingen svinger over i en ny og den lange, tunge oppoverbakken vender plutselig nedover og blir fire kilometer med flatt oppløp. Begge dagene har jeg storkost meg fordi beina fungerer og fordi jeg ligger langt foran i forhold til tidligere års forberedelser. Jeg gleder meg til de lange turene og jeg er bare moderat sliten når jeg er i mål. På de fleste måter har vært to nesten helt like løpeturer.

Forskjellen er været. Nå er det jul og nå er det grått, regn og vind. Men det gjør ingen ting. For med julen kommer cybertreningsleieren til Oslofjord triatlon og med den kommer den riktig gode triatlonjulestemningen.

Målet med julen blir å ha ekstra mange treningsdager og mange treningstimer. Og skryte litt av det. To timers løpetur på julaften eller to treningsøkter på 1.juledag. Det er passe deilig, passe galt, passe godt og snart skal jeg ut på ny langtur. En gang til. Med enda litt mer følelse.

Og ti på tolv første juledag skjønte jeg at all triatlontreningen og triatlonlivet vårt er en fantastisk julegave. Hver eneste dag. Hele året

Takk!

1 kommentar:

Goldie sa...

Ahhhh. Flott poesi. Jeg hadde samme deilige følelse under løpeturen (dog bare timen) på lille julaften. I skogen - frostrim - hvitt - løpbart. Og så dro Tove ut, og etter 1 time 45 minutter kom hun inn og hadde hatt akkurat samme følelse. Det er en gave - et privilegium.
I går så jeg 70+ gutta på Hawaii på DVD mens jeg rullet - da visste jeg at dette skal jeg også holde på med til hjertet stopper på et varmt, åpent vann en augustdag/ettermiddag.