Da jeg var liten gledet jeg meg til underholdningsavdelingens vareopptelling. Jeg gledet meg fra før skolen sluttet og gjennom hele julen. Endelig skulle jeg få se alle høydepunktene fra året 1975, både de jeg hadde sett og det som var usett. Og så satt jeg der i en sofa med broderte puter, delfiakake og Villa Farris og så startet det som skulle vise seg å bli .... nedtur selvsagt. Selv redusert til et 50 minutters program var det ingen frekk kryssklipping i verden som kunne skjule at det var langt mellom høydepunktene i norsk underholdning.
Forbundet har sikkert også en vareopptelling og den blir vel jevnlik med NRK sine fra det gylne tiår 1970-1979, noe er bare sorgen, det er litt å trekke på smilebåndet av, men slett ingen stormsuksesser. Et typisk eksempel på å høste som man sår.
Og jeg har vært med på min del av vareopptellinger, og kanskje en bit av din del også, da jeg jobbet i Fotoservice AS på Karl Johansgate på slutten av 80-tallet. Å telle standardvarene var greit nok. 150 stk 100 ASA Ektachrome 135, 121 stk 64 ASA Kodachrome 135, 26.995 kroner i uavhentede bilder osv. Det var da vi kom til skuffene som var litt langt nede og til høyre og på bakrommet at det var to skoler. Det var de som sa at i denne skuffen var det varer for 1.000 kroner og så var det de som satt opp liste over hver eneste trådutløser og sært filter i ukurant dimensjon for så å finne en hypotetisk pris i en tvilsom liste. Hvilken skole jeg hørte til? Jeg trengte penga, men hadde lyst til å gå hjem også.
”Det er for 945 kroner i den øverste skuffen der borte, tro meg altså, jeg har sjekka”
Men nå er det vareopptellingstid for søppel og rot fra mitt blogg- og triatlonår 2007.
En måte å se det på:
Januar: 10t27 min. 9 dager uten trening.13 blogginnlegg
Februar: 26t58 min.8 dager uten trening.14 blogginnlegg
Mars: 24t59 min. 11 dager uten trening. 13 innlegg
April: 37t33 min. 9 dager uten trening. 12 innlegg
Mai: 38t23min. 9 dager uten trening.14 blogginnlegg
Juni: 36 t. 7 dager uten trening. 8 blogginnlegg
Juli: 33t03 min. 14 dager uten trening. 8 blogginnlegg
August: 20t21 min. 15 dager uten trening. 9 blogginnlegg
September: 18t57min. 14 dager uten trening. 10 blogginnlegg
Oktober: 27 t 19 min. 7 dager uten trening. 10 blogginnlegg
November: 19 t 26 min. 12 dager uten trening. 11 blogginnlegg
Desember: 37t 52 min. 4 dager uten trening. 13 blogginnlegg
Timer trening: 331,18 Dager uten trening: 119
En annen måte å se det på
Flott treningsår og glimrende konkurranseår.
Litt mer utdypende
Januar er ikke min måned og det var den absolutt ikke i 2007 heller. Humøret, kroppen og treninga slingra i alle retninger. Jentene prøver jo rett som det er å bygge opp enn gammel far og smiger rekker alltid lengst. Så jeg trodde at jeg var helt konge. Bedre det en å være prinsesse og tro du kan snakke med engler. Jeg trodde i januar at jeg kanskje kunne gjøre det stort innenfor legemiddelutvikling. Men ingen har prøvd å kjøpe opp min know how.
Treningsmessig gikk det mye i forsøk i januar. Jeg driver med det hele tiden, så hvorfor ikke i januar også ? Svømming f.eks prøvde jeg men det forsøket holdt ikke i 2007. Ikke i 2007 heller.
Og jeg prøvde Core. ”Jeg kom til å tenke på Colonel Stuart i dag. Vet du ikke hvem Colonel Stuart er sier du? Sett Die Hard II eller? Skaff deg litt almendannelse a! Colonel Stuart er den skinnmagre og senesterke skurken som trener styrketrening på hotellrommet sitt. Naken. Og likheten mellom oss er altså at jeg har trent styrketrening på hotellrommet mitt i dag. Men jeg tror ikke jeg er no skurk og jeg vet jeg var påkledd.”
Coreforsøket holdt heller ikke ut måneden.
Helt på tampen av januar fant jeg på noe nytt igjen. ”Kan det være no glede å hente ut av en løpetur som er styrt av puls, fart og klokke og ikke av ren løpsglede, tankene og opplevelsene langs vegen? Jeg har nok hatt en mistanke om at det er glede og lykke å finne i gode systemer, men samtidig jobber treningsanarkisten, min indre Kropotkin, med å oppfordre til fri og uhemmet trening basert på lyst og glede. Det forsøket holdt og gjorde meg til en raskere løper.
I overgangen januar/februar var jeg i Gøteborg. Det var jeg fire ganger i år. Fire ganger to uker med noe trening og mye lesing og oppgaveskriving. Planene var åtte massive løpeuker lå klare. Hva brast så høyt der? Forhåpninger og planer. Også kalt virkeligheten. ”The best layed plans of men and mice often go awry".
Og så var det årsmøte i Oslofjord triatlon. Der vant jeg ledertittelen igjen. Og en gratis deltagelse i NXTRI . Men den solgte jeg senere på året. NXTRI og meg blir bare helt feil.
I mars ble bloggen min stengt. ”Tilfeldige og litt mindre tilfeldige besøkende har jo sikkert vært klar over at det er noe rart med denne blogen, men nå har Le Machine også kommet til det samme. Tribent har vært stengt en stund. Jeg har kunnet lagre, men ikke publisere. Og grunnen til dette er: Your blog is locked. Blogger's spam-prevention robots have detected that your blog has characteristics of a spam blog"
Og så var jeg på fjellet og gikk på ski og likte det virkelig. Jeg imponerte meg selv der, men Åse var kanskje mest imponert over utedoen. ”Den er skikkelig smart altså, for her trenger vi ikke å trekke ned etterpå! Nå er det slik at vi som henger sammen med deg sånn ellers vet at du ikke regner det som 100% nødvendig der vannklosettet regjerer heller. Men det er hyggelig at du kan reflekter over slike ting. Ved refleksjon kommer en mulighet for endring atferd.”
I mars var det ikke sikkert om trening lenger var medisinen min. ”Et ben foran det andre i en takt som veksler mellom løping, jogg og tølt. Det har vært min medisin for å justere dagliglivets små variasjoner i humør 67 timer har jeg trent til nå i år og medisinberetningen er ikke bare positiv. Det kan virke som om dopet ikke lenger virker like godt. Ikke nå som jeg tar det nesten hver eneste dag. 5-8 timer i uka er ikke mye, men jeg lurer på om økt dose har medført at trening bare har blitt trening og ikke den rekreasjonen det skal være? Re.... kreasjon. Skape på nytt. Bygge opp." Men jeg fant noe annet, jeg fant årets beste plate.
Og så lærte jeg noe nytt om meg selv: ”Er jeg litt elitistisk? Ja, på en veldig amatørmessig måte altså, men ser jeg på tv, leser jeg aviser eller leser jeg musikkblader så driter jeg i hva mannen i mannen i gata mener, jeg vil vite hva ekspertene mener. Ellers kunne jeg jo bare kjørt rundt i taxi?”
Men om jeg har sans for elite, så holder ikke elitedyrkningen min til ovasjoner i retning triatlonledelsen.
”Landet styres ikke lenger av en enehersker, men den tidligere strålende høvding er representert i de eldstes råd og fikk av gamle venner lov til å kontrollere et svært viktig departement.
Den øverste høvding viser ikke synderlig interesse for landet, kjenner ikke landet og det er ingen vet hvem han er. Han viser seg ikke for folket og det er tvilsomt om han har egne meninger. Skyggefyrsten. Marionettefyrsten.
Tribent N'Guru kjenner på den gamle frustrasjonen igjen, men sverdet er godt begravd. Han vil bare være med på kappestrid og være glad. La de gamle rote med sine eldgamle stridigheter og ubetydelige diskusjoner, det er virkelig ingen som bryr seg. Og det med god grunn. Han har lært nå”.
Men mest av alt var april i tegnet til Halden bruløp . Min egen konkurranse var vel så som så, men: ”Dette har vært den beste dagen i mitt liv” mente Åse (5 år). Hvorfor? Blant annet fordi hun hadde løpt barneløp i Halden. Dagen var nydelig og det var jentene også. Og så ble det Kondisartikkel av det hele.
Mai ble en av årets virkelig store måneder. Og det var ikke 17. mai sin skyld. Det startet så fantastisk glimrende med La Manga. Helt fra vi skulle prøve å få ut leiebilen vår, var vi virkelig dønn i midten av Spania.
”Det hele startet i lyset, men vi manglet svensken og derfor går alt så ulidelig sent i starten.Det ble så fantastisk flott treningsleir etter hvert. Og jeg kan lese det om igjen og om igjen og kose meg med glade treningsminner og minne om glade treningsvenner.
”Vi vet jo ikke om han er svensk, det er det kanskje bare opperasjonsleder Trond som vet. Trond K. Travel. TKT. Vi andre kjenner denne mystiske og mytiske person kun som "svensken", men vi merker alle at han er borte. Eller har gått bort. Kanskje blitt spist opp.
Vi stoler ikke på mammaschæfer, pappaschæfer og bittelillesøte hvalpeschæfer med knekk på det ene øret som ligger i et stort bur. Hodet litt på skakke. Og mette. Bittelillesøte hvalpeschæfer med hodet på hofta til mammaschæfer. Magre, men runde i buken.”
Det var så mye god humor liksom ”…og så skal vi løpe 4 timer i sone 3”. Minibussen ryster og rister. Vill jubel og støyende latter av stand up på sitt ypperste. Stand up for triatleter. Dette er den beste vitsen vi har hørt og skjønt hele uka. Vi er triatlonnerder som revner av glede over vår egen humor. Vi er lykkelige i sekten vår."
For Tribent N'Guru var mai bare sånn passe.
”Han var icke bare språkforvirrad, han var mer enn normalt forvirrad. Och forbannad. Så inn i helvete forbannad.
För det handlade faktiskt om respekt, omtanke og vennskap tenkte Tribent'N Guru. For det var så här: ”krigerne fra dom ulika Klanane tycker faktisk mycket om varandra. Och dom bryr sig inte det dugg om Nasjonen och den Stora Skuggefyrsten, Gamla elaka narren och hans hof, men dom tycker godt om varandra. Och är villiga at gå til strid för deras skuld. Även för dom som kommer frå en annan Klan.
Det fattar inte Skuggefyrsten och hans hof, och det kan kosta dom dyrt. Nu. Eller kanskje om et lite tag. Först måste Tribent N'Guru komma ihåg var han grävde ned stridsyxken. Och komma i håg hur den andvändas. Det kan ta tid.
Men han tenker "Nu ta mig tusan, nu går jag ut och gräver upp yxen".
Och glömmer at han är i et annat land
Og så sluttet det med at jeg utviklet en konkurranserelatert formel, den kjente K(d)=FAS(d-1) før jeg gikk rett bort og ble avstandsforelsket i svensker og satte ny rekord på 10 km. Personlig rekord altså. Hvis det skulle være noen tvil.
Det ble ikke tid til så mye skriving i juni. Det var alvoret som stod for tur. Alvor som består av lek. Konkurranse i Göteborg og planlegging av Stavern og Seigmann. Det var lykkelige sommerdager før regnet slo oss flate. Og det var lykkelige dager selv om vi oppdaget til fulle hva slags folk vi blir ledet av.
Regn er regn, men Åse og Helene må leke ute selv om det regner og det hender de liker det. Andre ganger er ikke dagen god og leken er ikke no gøy og det blir bare bråk og mas. Og så får de beskjed om at de kan få lov til å gå inn og leke hvis de er "våte og blide". En litt merkelig beskjed, men det er den de får og de går umiddelbart i gang med å omforme andres ord til handling.Så lenge ordene er velvalgte så er det ikke nødvendig med mange. Det skal jeg lære meg en gang.
I døra blir de møtt av meg som ikke har hørt beskjeden ogprøver å stoppe dem med en fast neve i str XL.
Det er da Åse brøyter seg frem i køen for å snakke dem inn. "Vi kunne få komme inn hvis vi var våte og blide".
"Er dere det da?".
"Ja ...... Helene er blid og jeg er våt".
Men før regnet gikk Seigmann Crew Race strålende. Og så gikk Seigmann og Stavern så jævelig bra. Rett og slett fordi klubben er stappfull av gode arrangører og fordi vi har masse gode triatlonvenner. Selv om du finner idioter over alt. Også sittende i Stavern sentrum.
Har du ikke arrangert triatlon så vet du ikke hvor fantastisk følelsen er når startskuddet går og svømmingen er i gang. Endelig i gang. Masse uforutsett vil skje, men det vil blir løst. Med et smil. Av alle de fantastiske Mc Gyver-arrangørene.
Utover i juli finner jeg min nye form og ser at jeg er knakende god. Til meg å være. Og så går Kalmar så fantastisk bra. Ord kan ikke uttrykke og alt det der. Men som vanlig prøver jeg på det også .
Og så regner det igjen.
Regnvær er godt for så mye. Av og til er det godt for grøden og av og til er det godt for erstatning. Regnvær er alltid godt vær for markplukking.Ellers surra og røra jeg hele høsten, meldte meg på Roth i 2008 og startet å skrive om veien ditt i Kondis.
Åse fanger mark i en gul bøtte og viser frem.
Senere er bøtta tom.
”Jeg slapp dem fri da de fikk barn”
”Det var bra, men hvordan fikk de barn?”
”Jeg delte dem”
Høsten og vinteren er egentlig helt bortskastede årstider.
Velkommen skal du være 2008, du har litt av et år å følge opp, du vil nok klare det, men la nå våren og sommeren komme.
Det er den som teller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar