Min første løpetur etter plan

Kan det være no glede å hente ut av en løpetur som er styrt av puls, fart og klokke og ikke av ren løpsglede, tankene og opplevelsene langs vegen? Jeg har nok hatt en mistanke om at det er glede og lykke å finne i gode systemer, men samtidig jobber treningsanarkisten, min indre Kropotkin, med å oppfordre til fri og uhemmet trening basert på lyst og glede.

Tallet er 160.På søndag fikk jeg altså utlevert tallet 160 som min laktatterskel, terskel er en grense og grenseutprøving er jo en spennede aktivitet. Også for treninganarkister og turtiatleter.

Ketil foreslo følgende strukturerte løpetur:
"15min oppv
Terskeldrag: 4x8min pause 1 min
10 min utløp
Alle skal gå like fort, men pulsen stiger underveis. Snittpuls på første drag ca 10 slag under terskel. Siste, et par slag under."

Og i dag så løp jeg den "øvelsen" og øverst finnes grafen som beskriver det og her er de tørre tall:

1. 15:27 - 6:36/KM - 141BPM
2. 08:01- 5:52/KM - 152 BPM
3. 01:01 - 10:46/KM- 145 bPM
4. 08:01 - 5:45/KM - 155 BPM
5. 1:01 - 10:43/KM 149 BPM
6. 08:01 - 5:51/KM - 156 BPM
7. 01:01 - 11:01 -148BPM
8. 08:05 -05:54/KM 157 BPM
9. 14:19 - 06:25/KM 151 bPM

Så er da det store spørsmålet, var det godt for meg også og ikke bare for pulsklokka mi? Merkelig nok så er svaret ja. OK, det var ikke en veldig tung intervalløkt, og vi kan sikkert snakke sammen senere om dette hvis målet er å nærme seg Tveitens foreslåtte: 15 min oppv, 4*5km pause 1min, men husk å beveg deg i pausene! Raskere og raskere underveis. Begynn på en fart litt senere enn maraton farten ( bare litt) og slutt raskere enn din 1/2 maraton fart. 15min rolig.

Det var egentlig godt å ha litt mening og mål med turen. Fikk på en pussig måte følelsen av å trene mot noe og jeg så jo de samme tingene og tenkte de samme skrudde tankene.... tror jeg tenkte på Kalmar 20 ganger i løpet av disse minuttene... jaja, skal ikke mase for mye med dette, nyfrelst er jeg ikke.... på ingen måte.

Men rytmen og musikken den har jeg i blodet og på mp3-spilleren og for tiden liker jeg veldig godt "Feltham is singing out" av Hard-Fi. Med et skikkelig fotballsupporterrefreng synger de antageligvis om "HM Young Offender Institution & Remand Centre Feltham". Og det er sikkert en sang verdt. Hva vet jeg.

Hare eller struts?

Det er moro med dyr og trøst i dyr. Ja, selv hybelkaniner kan fylle et behov for grunnleggende nærhet hvis man blir for ensom. Selv når nøden er som størst og trøsten er som magrest er det dog viktig med aktsomhet. Når hybelkaninene formerer seg, organiserer seg, utvikler politiske systemer og arrangerer valg er det fare på ferde. Vips så klarer ikke de lodne små å telle opp stemmene skikkelig i valgkretsen under sofaen, feil hybelkanin blir valgt og bråket er i gang. Det har skjedd før og det vil skje igjen.

I parkene rundt ”Nya Varvet” er det ikke hybelkaniner, men Sørhare. Sørhare er ikke som andre harer. De er ganske teite og min teori er at de tror de er strust. Jeg bygger dette på det faktum at hvis de blir oppdaget så løper de litt bort og gjemmer hodet inni en busk eller bak et tre, mens resten av kroppen stikker frem. På torsdag traff jeg på to slike smartinger som så meg og gjemte seg bak et tre. Stor var overraskelsen deres da jeg på pur f... plutselig løp rundt treet på andre siden og skremte dem skikkelig. De harene har fått meg til å tvile på barnetroen og jeg heller nå i retning av at Darwin tar feil. Jeg lurer rett og slett på om ikke "Survival of the fittest" ble falsifisert här i våran park, dom djuren er egentlig alt for dumma til at dom skal överleva!

På fredag fikk jeg en ny-gammel NOFX cd i posten: ”The war on Errorism” fra 2003. Har bare fått hørt litt på den og den høres bra ut, men ikke helt ”So long and thanks for the shoes”. Dette er en politisk NOFX-plate og ”Somewhere in Texas there is a village without its idiot” står det på coveret. Litt sånn bumper-sticker politikk, de store politiske analysene må man finne andre steder, men både tittelen og sangen på f.eks “The Seperation of Church and Skate” er jo bra da.

Bildet øverst har ingenting med harer eller Bush å gjøre. På lørdag syklet jeg en flott tur på 29,5 km og 1t58 minutter. Med piggdekk på asfalt og på snødekte skogsstier. Det var helt stille bortsett fra rare lyder fra sykkelen og kroppen. På turen var gjennomsnittspulsen 125 slag i min, maxpulsen var 158 og jeg hadde en lengre periode med puls på 150-158 inni skogen. Pulsen fløy opp i det jeg traff skogsveier med snø. En bil hadde kjørt inne i Elingaardskogen, noen hadde gått tur og en hest hadde både gått og bæsja. Men trafikken hadde ikke vært nok til å ha pakka snøen. Derfor fikk jeg ikke mye fart, men det var deilig, hvitt og kaldt og spennende i nedoverbakke! For hvor hadde hjulet tenkt seg å spore i den løse snøen og når kommer neste hull i veien? Stor morro.

Treningsuka ble avsluttet med en 25 minutters tur på tredemølle for å ta laktat-test sammen med andre gærninger fra klubben. 160 er min grense. Hva dette egentlig betyr må jeg finne ut av etter hvert, foreløpig har ikke informasjonen sunket helt inn kan du si, men jeg tror ikke det er dette som kommer til å endre livet mitt radikalt. Men gøy var det å ta testen og det er uansett kjekt å ha!

Helt sikkert mer om dette senere! Laktat. Ikke hare. Haren anser jeg som ferdigdebatert og forloren. Eller struts.

Svik i går, på sporet i dag!

"Hva er forskjellen på en pittbull-terrier og en jordmor?" Svar: "Leppestift"

På onsdag løp jeg 8 km på 54 min og jeg tuslet meg i vei på glatta og var så sliten da jeg satt meg ned at kropp og hjerne stemte ut core fra campus. På torsdag løp jeg 10 km på 1:04 og det var fortsatt glatt, jeg følte meg bedre og fikk også tid til en corerunde med bike-kick, situps og "diagonal arm og bein løft" ganger to, før det ble tur på den lokale resturanten med lax och tsjekkisk fatøl. Ganger to.

Kjenner at løpeturene er viktige for å holde hodet i gang på kurset som starter 0845 og slutter 1730, med gruppearbeid og lesing etterpå. Men klager jeg? Å nei da, det å få lov til å være student er en så god ting at sutring er forbudt.

Torsdag var syvende dagen på rad med trening, det er mye til å være meg. Fredag blir det pause i treninga. Sikkert greit.

Hvorfor core? For meg? I tillegg til mange andre problem så har et et stort problem på sykkel og det gjelder uansett om det er klatring eller å ligge i tempobøylen i flere timer. Jeg blir sliten i ryggen og "kraftløs" i beina. Og mens det selvsagt er viktig å sykle og sykle og sykle mer og mer, så tror jeg at problemet med å være sliten på "midten" må løses dypere.

Jeg jobber med en liste over de sangene jeg liker best for tiden:

1. "Ghost town" The Specials
2. "Under the boardwalk" Magazine. Denne vil alltid være på lista mi, den kan ikke rykke ned. Det hadde vært noe det FFK! Fotballbrøl er forresten ikke alltid like smarte, hva er det med dette ropet "Vi taper aldri". Fra klaner og berg og hauger som hver søndag ser nedrykket inn i hvitøyet? Det kan ikke være så dårlig med den mentale kapasiteten at de ikke husker noen dager tilbake? Eller?
3. "Born in the U.K" Badly Drawn Boy
4. "Reversed" Glucifer - det tøffeste riffet på starten av noen norsk sang.
5. "The Incomparable Mr.Flannery" Clutch
6. "Watching the Detectives" Elvis Costello - favoritt i 1977 og favoritt i dag selv om musikklærer og gymlærer Blix sa at Elvis Costello kom til å være glemt om to år. Og jeg synes ikke Beatles var så populære (det uttrykket har jeg stjælt altså).
7. "Thanks to Sara" The Dwellers
8. "Fast and Loose" Motörhead
9. "Finn, Sophie, Bobby and Lance" The Shack
10. "Black Friday Rule" Flogging Molly - irsk folkemusikk-punk, pussig at det er en så glimrende kombinasjon.

Jeg vet ikke om dette er riktig svar jeg lærer, men det er jo prosessen som er viktig og ikke svaret.

Hard core core og løp

Takk bare bra, siden du spør, men beina var vonde i dag.

Litt over 10 km med jogging på hvite og fine gang- og sykkelstier ut mot havet. Jeg fulgte den som heter "Turisttråkket" eller noe slikt. Burde kanskje lett opp en som het ungefär "Studenttråkigt", men det går jo bra endå, hva? 1 time og 7 minutter jogget jeg, men beina var vonde. Det er nok en gang den følelsen av at det inni beina er to treklosser som dunker rett på hverandre. Null mykhet og smidighet og støtdemping. Skal ikke se bort fra at det er straffen for at det var over to uker siden jeg løp sist. Hvem vet, kanskje det er fornuftig å strekke ut også. Men det får være grenser.

Jeg hadde litt dårlig tid i dag så det ble med et 10-15 minutters coreprogram bestående av: "situps", "diagonal arm og benutstrekk", "bike kick" og "push ups" ganger to.

Jeg levde i den tro at core var styrketrening, men så er det ikke det. I hvert fall ikke primært. I det følgende oversetter jeg fra en artikkel som heter "Hard core" fra Triathlete Magazine, dette her har jeg selvsagt ikke suget fra eget bryst (for øvrig et veldig ekkelt uttrykk, ikke prøv å visualisere er du snill .... oooops).

Den vanligste misforståelsen når det gjelder core-trening, fortsatt fra artikkelen, er at øvelsene skal stykre "muscles of the trunk". I virkeligheten er ikke det å bygge styrke det primære målet. Core-trening gjøres først og fremst for å lære å aktivisere viktige stabiliseringsmuskler og koordinere disse musklene med andre muskler. I sportsspesifikke bevegelser. Og det er dette som er viktig, sier artikkelen, fordi de fleste av oss ikke klarer å funksjonelt aktivisere de mest viktige stabiliseringsmusklene vi har under svømming, sykling og spesielt løping. Og det reduserer bevegelseseffektiviteten vår og bidrar til belastningsskader.

Og det sentrale er at mangelen ikke er styrke, for vi trenger ikke stor styrke for å bruke nøkkelstabilisatorene riktig. Det eneste som er nødvendig er koordinering mellom hjerne og muskler og problemet er mangelen på neuromuskulær kommunikasjon. Helt bokstavelig kan ikke hjernen finne musklene. Muligens fordi vi er alt for stillesittende i jobb og fritid ellers?

Og så sier artikkelen noe om å ta det trinn for trinn og starte med "bestemorøvelser" og det er selvsagt her jeg faller av, steg for steg blir litt Ikea, så jeg kjører rett på heavy duty rock'n roll hard core.

To be continued......

Min viljes triumf!

Jeg kom til å tenke på Colonel Stuart i dag. Vet du ikke hvem Colonel Stuart er sier du? Sett Die Hard II eller? Skaff deg litt almendannelse a! Colonel Stuart er den skinnmagre og senesterke skurken som trener styrketrening på hotellrommet sitt. Naken. Og likheten mellom oss er altså at jeg har trent styrketrening på hotellrommet mitt i dag. Men jeg tror ikke jeg er no skurk og jeg vet jeg var påkledd.

Og var det egentlig styrketrening jeg holdt på med? Slik jeg hele tiden har trodd at Core var? Styrketrening uten vekter og utstyr?

Det er kaldt i Göteborg i dag og læreanstalten som jeg kaller mitt hjem i 14 dager, ligger i et område som heter Nya Varvet. Nya Varvet er et tidligere værft som en gang var et nytt værft og fornuftig plassering av gamle, tidligere og nye værft er ved vannet. I dette tilfellet ved elven og det er kaldt og rått ved elva. Jammen bra jeg har fått inn rå og kald Drammensfjord- og Drammenselvluft sammen med morsmjælka. Ellers hadde jeg kanskje ikke løpt ut i de ti-tolv minusgradene som river i lungene når kroppen starter å bevege seg i løpemønster. Kanskje jeg heller hadde lest en bok, drukket te, spist nøtter eller sovet på senga. Og det hadde vært et godt valg det også.

Men viljen vant i dag en total, knusende og betingelsesløs seier over en horisontalt søkende materie. Så jeg tok på meg det jeg hadde av klær og jeg løp. Sakte. Sakte fordi det er sakte jeg løper, men også fordi jeg ikke tror det er no vits i at jeg tar meg ut i såpass kald luft. 8 km og 53 minutter er trening det også.

Og så trente jeg 15 minutter core etterpå. Som er styrketrening, men ikke er det helt. Her er en tråd fra Oslofjordforumet om Core, tråden som fikk meg overbevist om at dette er fornuftig. Men det har altså tatt et år fra erkjennelse til handling, så nei, det er rimelig å uttrykke det slik at jeg ikke er av de raskeste på avtrekkern. Lucky Luke er jeg ikke.

Hvilke Coreøvelser jeg moret meg med i dag? Tja, hva heter de da? Bike Kick het en som var ganske brutal men ikke har noe med å etterligne Norman Städlers behandling av Kuota-sykkelen sin i 2005 eller hva det var. Heller ikke er det en øvelse der man etterligner fotbevegelsen når man sparker opp sykkelstøtta. Bike Kick den øvelsen der man ligger på ryggen og i rask takt "sparker opp" med kneet og møter det diagonalt med motsatt albue. Ble det forståelig?

Push ups er jo kjent og kjær. Og så er det den standardøvelsen der man står på alle fire og løfter venstre ben rett bakover, samtidig med at man strekker høyre arm rett frem. Og bytter om. Mange ganger. Men aller mest så var det vondt med Hindu Squats. Jeg skulle liksom ta 70, men jeg klarte sikkert ikke mer enn 35-40 og holdt på å tryne inn i radiatoren tre ganger.

Jeg ble sliten og fornøyd, men var det styrketrening jeg drev med? Svar kommer nok. Plutselig.

Sesongen nærmer seg

Her er en grafisk fremstilling av "watten" i sykkeløktene mine. Eller det er kanskje en grafisk fremstilling av besøkstallene på nettsidene til Norges desidert største og beste triatlonklubb, Oslofjord triatlon. Uansett så er meningen med figuren å vise at det dag for dag bygges opp mot en sesongstart som plutselig er mye triveligere nære. Til tross for at vinteren i helgen hadde en gjesteopptreden.

Jeg trener ikke så halvgæærnt nå og er egentlig litt småfornøyd med utviklingen. Det går faktisk litt etter plan og det er jo en snedig erfaring.

Tirsdag: 70 minutter rulletrening. Hard sykling. 10 minutter core, tåhev.
Onsdag: 3800 meter og 1t35min svømming.
Fredag: 85 minutter rulletrening. 179w/68rpm.
Lørdag:43 min rulletrening, 188w/74rpm. Hardt, skikkelig sliten etterpå. 15 min core, tåhev.
Søndag: 42 min rulletrening, 201 w/76rpm, hardt fra første tråkk og ja.. sliten etterpå.

Det her er jo hverken tider, watt, bomull eller lengder som er egnet til å skremme noen på flatmark eller i skråninger, enda mindre i cat 3 bakker, men det er egnet til å få meg litt bedre. Eller hvis alderen virkelig har startet å gjøre sitt: forsinke forværringen et par knepp nedover.

Og nå er jeg tilbake i Göteborg. Klokken tikket akkurat over 00:00, og i morgen starter løpe og coreukene. Best å få litt søvn.

Løpetid i Sverige, kald krig i Dagbladet

Kanskje det er fraværet av vinteren og et intenst ønske om kulde, en hvilken som helst kulde, det være seg konkret eller overført som gjør det tenker jeg. Jeg får denne tankerekka og spinner videre på den fordi Dagbladet har gjeninnført den ”kalde krigen”. Journalistene Kleve og Tvedten, jeg antar at de er journalister, skriver i forbindelse med stormen som herjer Europa: ” Akkurat nå er det Tyskland som har det verst. Men ifølge Mjelstad vil særlig Polen, men også de andre østblokklandene, merke stormen i natt.”

Kanskje Dagbladjournalistene Kleve og Tvedten rett og slett ikke vet hva østblokklandene var? Kanskje de bare hadde hørt ordet en gang i barnehagen og syntes det virket litt kaldt og guffent og passet så fint sammen med storm og uvær? Det er det jeg tror på. Alternativt mener de det fortsatt er rimelig å bruke begrepet østblokk i en militær/politisk betydning. Det ville vært litt skremmende, men ikke egentlig helt utenkelig det heller.

Men for å avklare: ord og uttrykk som ”Østblokk”, ”Sovjet” og ”DDR” referer ikke til noe som i dag eksisterer og Berlinmuren er en museal rest og ellers små suvenirpartikler i en skuff. Østblokken døde for så lenge siden at Norge av den svenske minister herr Rosengren en gang på 90-tallet beskyldt for å være den siste sovjetstaten, selv om alle andre vet at den kom han fra selv. Hans frustrasjon var sikkert forståelig, men beskyldningen dårlig fundert. Nordmenn gjør i alt for stor grad akkurat som de selv vil og vi er for håpløst dårlige til å marsjere til at vi hadde hatt no særlig håp om at det skulle overleve så mange av oss i en Sovjetstat.

Nå har vel Sverige også forandret seg i løpet av den halve mannsalder som har gått så brutalt fort siden Rosengren rant over av frustrasjon og vas. I hvert fall var det svært lite sovjetisk preg over mitt forrige Göteborgopphold og nå skal jeg ned igjen å ha løpetid og forventer meg også denne gange svært lite overvåking og meningsmonopol.

Løpetid har ingen ting med ”I'm feeling like a dog in heat” som Green Day synger i ”Longview” på plata Dookie. Løpetid skal forstås konkret. Jeg skal løpe. I Sverige.

På søndag drar jeg altså tilbake til Göteborg og gjøre et nytt forsøk på å bli klok. Jeg skal ta de første to ukene av et åtte ukers kurs i folkehelseklokskap og det blir de første to ukene med løpeturer som eneste type fysisk aktivitet og avkobling.

Sist lærte jeg en forbyggingslekse. Leksa var å komme seg ut en tur hver eneste dag, selv om det skulle være gruppearbeid og lekselesing og oppgavelevering om en halv time. Hjernen min jobber ikke bedre av at kroppen ikke får beveget seg litt og at hjertet ikke kan dunke litt tungt og rytmisk. Tvert i mot.

Så hver dag skal det løpes. Kanskje bare det blir en liten halvtime noen dager, men joggeskoa skal på og pulsen skal slå og mp3-spiller og refleksvest skal være på.

Det har vi sentralstyrevedtak på.

God triatlonsvømmetrening

I dag har jeg svømt 3800 meter på Kongsten og jeg har her prøvd å gjengi en slags grafisk fremstilling av startfeltet. Jeg holdt på i 1t35minutter. Jeg var i den miderste banedelen selvsagt og prøvde å svømme rettlinjet. Det var ikke lett, men det tar man med et smil. Skulle f.. med bare mangle.

Fin triatlonsvømmetrening det. Visualiserte at jeg svømte forbi tidligere "bølger" jeg. Smilte hånlig under vann og svelget klor. Dumt av meg.

Oppover i varme og sol!

Syklister og triatleter er litt som katter. Når sola treffer asfalten så slikker vi sol. Kattene har dog en annen grunnholdning til livet, de ligger rett ut og sier "prrrrrbrrrbpprrr". Vi som har sykkel som en naturlig forlengelse av kroppen, vi trekker til bakkene og kjenner sola som reflekterer, vi står og trår litt Tour de Fransk og kanskje trekker vi glidelåsen litt ned på sykkeltrøya og ut strømmer innestengt varme. Til og med jeg gjør det, jeg som er kroppsbestemt til ikke å like bakker.

De som har forsett seg på sykkel på tv tar i tillegg av hjelmen, henger den på sykkelstyret, reiser seg og danser opp. Dem om det, hodet mitt tåler å bli litt varm mye bedre enn et knakk mot kantsteinen. Og ja, jeg har velvet i oppoverbakke. Pga feilgiring og liten fart. Det er pinlig, men det er sant og sannheten skal ikke skjules. Pravda.

På fredag og lørdag hadde jeg et forsøk for å se om jeg kunne merke noe kvalitetsforskjell på rulletrening og utetrening. Jeg blindet, fordelte og randomiserte meg selv og jeg kjente helt klart å merke en større glede av utetreninga på lørdag, enn innetrenga på fredagen. Selv om vegforholdene på lørdag krevde piggdekk var bakkene varme og solcellene mine er ladet for noen dager til. Resultatet av forsøket bekreftet hypotesen min: Jeg liker meg bedre ute når det er varmt og sol, enn inne på rulla på kvelden. Glimrende forskning spør du meg. Sparker inn vidåpne dører som masse god forskning gjør.

Her jeg sitter og skriver kan jeg kjenne varmen og lukten fra asfalten hvis jeg lukker øya. Men skrivinga går litt dårlig da .....

I dag har jeg forøvrig syklet 70 knall harde minutter på rulla. Jeg lot meg rive med av noen datamotstandere og dataasfalt og datasol og datamiddelhavsby. Jeg danset ikke oppover i Tracx-landskapet, men jeg tenkte på noe som er bedre enn databakker. Jeg skal til La Manga jeg. I overgangen april/mai. Der har jeg vært før. Der er det bakker som er lange og bratte og langt fremme kan jeg visualisere at Dukkelise, Sheriffen, Adeleid og Trine danser opp bakkene.

Men jeg har to hemmelige våpen i år.

Det første er trening, det tenker jeg de andre ikke har tenkt på. I fjor ble jeg skrekkelig sliten, det kommer jeg til å bli i år også, men jeg kommer til å være svært mye bedre trent hvis jeg bare ikke slapper av nå. Tidligere vintre så har jeg hatt veldig mange uker med en og to treninger, og ikke startet å trene før i mars/april. Nå er jeg "opptøffet" og det må sjukdom til for at jeg trener mindre enn fire ganger i uka, målet er fem til seks. Så jeg lander i La Manga med mange sykkelmil i beina som en "Lean, mean, fighting machine". Så det så.

Det andre våpnet? Klatrekrans. Pysegir. Her skal det vispes opp de bratteste bakkene.

Ikke et hemmelig våpen, men jeg har fått ett nytt album som jeg spiller hele tiden når jeg ikke spiller Shack "The Corner of Miles and Gil". Jeg spiller Badly Drawn Boy"Born in the UK" som i helhet er en nydelig plate med masse vakker og lyrisk musikk. Tittelsporet er en rocka og veldig engelsk sang, et engelsk ekko av "Born in the USA" selvsagt, en sang som regner opp en rekke viktige hendelser i UK fra han ble født i 1969. Her er "Life on Mars", "Long hot summer", Jernjomfuren, Sølvjubileet, Falkland og Union Jack. Dette gir frysninger på ryggen til en nesten like bleik nordmann som ble gjenfødt som engelsk inn i andre omgang i en svart/hvitt Tippekamp med "Brudd på bildesambandet med England" i 1973.

*Brrrrr* lukker øyna. Sol i bakken. Varmt nå. Sykle. Oppover i varme og sol.

Nesten, men ingen sigar!

Det må være bittert å ha vært så nære, så nære å utvikle det ultimate medikamentelle produkt - Imunium!

”Vil du sikre deg mot Aids, forkjølelse, kjærlighetssorg, malaria, skuffelse, matforgiftning og kritikk? Ta en Imunium morgen og kveld. Imunium for liten, Imunium for stor, Imunium for hele familien, men husk….. det må være Imunium”

Her hadde man altså muligheten, store ressurser ble satt på saken, år ut og år inn, man var så nære og så helt på tampen så bommer man med to bokstaver og kommer opp med Imodium isteden. Den ene pillen ville stoppet alt, Imodium stopper bare …

Språk er makt og den farmasøytiske industrien bør vite sin besøkelsestid, jeg kan overtales til å skifte beite. Hvis prisen er riktig. Og det er den.

Sudoku og barneidrett

I går trente jeg 60 minutter på rulle. 5 ganger enbent tråkk med høy frekvens og 10 minutter styrketråkk. Etterpå ble det ti minutter med sit-ups, ryggøvelse og tåhev.

I dag satt jeg rundt et bord og snakka med litt forskjellige folk. Snakka om forskjellig. En av de forskjellige som satt rundt bordet, satt og løste Sudoku og hørte med et halvt øre på det forskjellige vi andre snakket om. Jeg f.eks snakket med en som løper orientering. Jeg spurte han om mosjonsorientering og hvordan det var med barn og orientering og slikt.

Fru Sudoku: Hvor gammel er datteren din
Jeg: Ehhh 9 år hvordan det?
Fru Sudoku: Det er alt for sent
Jeg: Til hva?
Fru Sudoku: Til å begynne å gå på ski
Jeg: Ehh, javel det tviler jeg vel på, men nå snakket vi om orientering
Fru Sudoku: Har hun vist no anlegg for det?

Hvor blåst går det an å bli? Kjærringa blåste seg i hvert fall rett ut av lista over folk jeg gidder å prøve å snakke med. Hvorfor i alle dager skal vi leite etter anlegg hos unga for at de skal starte med en idrett? Jeg har et håp om at Helene og Åse, med eller uten hjelp fra meg, finner en eller flere aktiviteter som de har lyst til å drive med og som de vil trives med lenge. Jeg har ikke noe som helst håp eller ønske at de eller jeg skal finne dem en idrett som de skal bli veldig gode i.

Kjærring. Sov dukkelise! Ikke klarte du Sudokugreiene dine heller.

Starten på 2007

Trening:

1. januar 2t36 og 55 km på mtb på veg
4. januar 60 min med rolig sykling på rulle
5. januar 60 min med 10 ganger enbent sykling
7. januar 70 min med 5 ganger enbent sykling og 10 min styrketråkk

For lenge siden, den gang jeg var en liten jægersoldat og stolt forsvarer av rikets sikkerhet i Harstads dype snø så solgte jeg en skatt. En LP fra Rough Trade. En veldig rar plate som jeg likte veldig godt. Men jeg solgte den fordi jeg trengt penger. Og jeg hadde en ivrig kjøper.

Jeg har solgt ting senere i studentpengekniper på slutten av stipendåret. Det var den gangen studentene fikk sine penger på starten av halvåret og måtte fordele dem med kløkt og sparsomhet slik at de skulle rekke helt til første sommerjobblønn. Eller "førstemann til Puben" og så "sistemann Jorda rundt er en dust" som det også var kjent som. Jeg har solgt en el-gitar (fenderkopi, gjorde ingenting) og en forsterker (liten, men kraftig MusicMan forsterker, verdiløs uten gitar egentlig), en svart ibanez 12-streng gitar (den var kul). Og en del plater.

Og jeg solgte min fine blå italienske stålsykkel, min kjære Olmo Scatto da jeg skulle kjøpe mina Colnago Dream B-stay. Men jeg har ikke solgt mye som har betydd noe.

Og jeg glemte plata jeg solgte i et svart smug i Åsegarden leir, for ganske snart fikk jeg annet å tenke på. Studier og studentmusikk. 80-tallsmusikk fra siste halvdel. Forsøk på å lære å like klassisk musikk (jeg har klart det) og forsøk på å bli like ordrik og veltalende som Oslo vest-gutta. Det klarte jeg aldri og jeg snyter meg i deres retning.

Jeg glemte plata helt til for noen år siden. Og så begynte jeg å lete etter den. Jeg savnet den, den plata som hadde vært så veldig min i flere år. Helt uten å huske en eneste sang, en eneste tone eller en enest bit av tekstene savnet jeg den. Jeg savnet også uten å huske hva gruppa eller plata het. Da er det ikke så lett.

Og så for et par dager siden så satt jeg å lekte en liten ordlek mens jeg syklet og kom plutselig på det via Gentle Giants - They Might be Giants...... -Young Marble Giants. Og på Platekompaniet fant jeg Young Marble Giants med plata Colossal Youth. Og det er ikke bare jeg som har likt denne plata og han som kjøpte den av meg var vel klar over hva han gjorde:

"Young Marble Giants fra Cardiff i Wales laget med 1980-utgivelsen Colossal Youth en av de siste 25 årenes mest legendariske undergrunnsplater. Deres naive og skranglete new wave har inspirert mang en senere post-punk skive. De to brødrene (Stuart Moxham og Philip Moxham), deres kvinnelige partner (Allison Statton) og deres trommemaskin (som vi ikke kjenner navnet på) opptar plassen på en kulthit av de sjeldne. Dette er rolig, melodisk og rar folk-musikk (kall det forresten gjerne robot-folk) som ikke bare drives av gitar, bass og orgel sammensetningene, men som også får fart på sine skralle ben på grunn av Stuart Moxhams nydelige tekster" (en ikke helt stødig beskrivelse fra www.platekompaniet.no)

Jeg hadde glemt alle sangen, og det er veldig rart til å vær meg, jeg var litt småautistisk på tekster i yngre år, men når jeg ser hvilke sanger som snart skal lande i postkassa mi så kan jeg nesten nynne litt småfalskt på: Searching For Mr Right, Include Me Out, Colossal Youth og Wurlitzer Jukebox. Og jeg gleder meg til vi igjen skal dele hus.

Jeg gleder meg så mye at jeg nesten kan glemme at jeg pga av litt indre uenighet fra 2. januar har kuttet helt ut produkter med melk. Inkludert ost. Og sjokolade. Nesten, men ikke helt.

Og så jeg som nesten ikke er no glad i Kong Håkon, festkarameller, M, Snickers, oioioioi dette kommer til å bli tøft!

Illusions of Grandeur by Proxy

Denne lille dialogen kom etter at Helene og Åse hadde sunget en eller annen barnehage-FFK-sang og jeg hadde bitt meg hardt i leppa for ikke å rope "øl, vold, skamslåtte bønder" og hvor det ble sagt noen harde ord som blant annet var "tegneserielag". Så...

Åse: Pappa kommer sist i triatlon
[pause]

Åse: Hvofor må dere sykle så langt i eh.. triatlon?
Jeg: Nei, det er så langt det er [Ok, veldig døvt og lite forklarende svar]
Åse: Jammen du er jo sjefen i triatlon, er det ikke så langt som du bestemmer?

Så altså, hvis jeg av og til skulle ha en tendens til å blåse meg opp, så er det fordi jeg har det hjemmefra.