Sudoku og barneidrett

I går trente jeg 60 minutter på rulle. 5 ganger enbent tråkk med høy frekvens og 10 minutter styrketråkk. Etterpå ble det ti minutter med sit-ups, ryggøvelse og tåhev.

I dag satt jeg rundt et bord og snakka med litt forskjellige folk. Snakka om forskjellig. En av de forskjellige som satt rundt bordet, satt og løste Sudoku og hørte med et halvt øre på det forskjellige vi andre snakket om. Jeg f.eks snakket med en som løper orientering. Jeg spurte han om mosjonsorientering og hvordan det var med barn og orientering og slikt.

Fru Sudoku: Hvor gammel er datteren din
Jeg: Ehhh 9 år hvordan det?
Fru Sudoku: Det er alt for sent
Jeg: Til hva?
Fru Sudoku: Til å begynne å gå på ski
Jeg: Ehh, javel det tviler jeg vel på, men nå snakket vi om orientering
Fru Sudoku: Har hun vist no anlegg for det?

Hvor blåst går det an å bli? Kjærringa blåste seg i hvert fall rett ut av lista over folk jeg gidder å prøve å snakke med. Hvorfor i alle dager skal vi leite etter anlegg hos unga for at de skal starte med en idrett? Jeg har et håp om at Helene og Åse, med eller uten hjelp fra meg, finner en eller flere aktiviteter som de har lyst til å drive med og som de vil trives med lenge. Jeg har ikke noe som helst håp eller ønske at de eller jeg skal finne dem en idrett som de skal bli veldig gode i.

Kjærring. Sov dukkelise! Ikke klarte du Sudokugreiene dine heller.