K(d)=FAS(d-1)

Jeg visste det.

Jeg visste i går at jeg ville føle meg syk i dag. Jeg visste for to uker siden at jeg ville føle meg syk i dag. Jeg har en bombesikker modell som kan predikere det. Modellen baserer seg på tilstedeværelsen av en faktor, kun en faktor og ikke noe mer enn en faktor. Den faktoren vil komme etter i dag. I vanlige årsak/virkning-kjeder kommer årsaken først og virkningen etterpå, men ikke i denne modellen.

Modellen er utviklet ved hjelp av et batteri av metoder i både kvalitative og kvantitative studier.

P-verdien er i hvert fall <0.0000001 og kanskje innmari mye bedre hvis jeg tenker etter. Jeg og Tenkende August.

Modellen kan uttrykkes så her:

K(d)=FAS(d-1)

K betyr Konkurranse og (d) står for ”dag”, mens FAS står for ”Følelse av syk” og (d-1) står for ”dag minus 1 dag". Eller dagen før med andre ord.

Denne gjelder for meg. Alltid. Om det er en modell som kan predikere FAS hos andre subbemosjonister, mosjonister og super ….

Supermosjonist? Jeg? Ta deg sammen no skikkelig ellers sender jeg Deltagjengen på deg, og de er vesentlig større og tøffere en A -gjengen, B-gjengen og B Rhesus minus-gjengen.

Denne mnd har jeg jo bare trent 37 timer til nå og siden 17. mai har jeg trent:

17.mai: Løping på sti 1t10min/10km
18.mai: Løping tredemølle, terskelintervall 45 min
19.mai: Sykling 1t:51/ 51 km
20.mai: Sykling 4t 40/ 127 km
21. mai: Løping 1t05/ 10 km
22. mai: Løping 1t/ 9,6 km
23. mai: Løping terskelintervall, 1t14/ 13 km
24. mai Løping 1t /9,6 km
25. mai: Løping 51 min/8 km
26. mai: ”Shopping Varvet” – treningsfri!
27. mai: Løping 1 t/ 10,2 km
28. mai: Løping 40 min/ 6,5 km
29.mai: FAS

Selv om dette ikke akkurat er supermosjonisttrening, innrømmer jeg at jeg kanskje må ta to skritt til venstre fra subbemosjonisttronen og ut i det tomme meningsløse intet. Tre inn i rekken av vanlige mosjonister. Men følelsen av sammenheng har jeg allikevel fordi jeg er trygg i forvisningen om at jeg er turtriatlet, på det punktet viker jeg ikke.

I morgen skal jeg løpe Blodomloppet og samtidig som jeg er usikker på min mosjonistlegning, er jeg sikker på at det skal bli stas å få nummerlapp på igjen. Like sikker som jeg i går kunne være sikker på at jeg i dag skulle være preget av FAS.

Tilsvarende tegn i tiden som beskriver min transisjon vekk fra subbemosjonistrekkene, er at jeg plutselig er opptatt av om løpet er riktig langt. Altså jeg vet at det kommer til å bli mer enn langt nok, særlig hvis jeg starter for hardt og spesielt hvis FAS faktisk er S (syk), men dette er noe annet.

Det viktige ordet: Kontrollmålt. Det ville jo være fortærende om løypa var 9.8 eller 10,14 km, det har jeg lært på kondisjonsforum at løpeglede kan defineres som en kontrollmålt løype og alt annet er roten til det onde og fordervelse.

Andre tegn i tiden er at jeg finner glede i å skrive opp rekker med datoer, treningskategorier og tids- og avstandsenheter tilbakelagt. Selv om jeg vet av egen erfaring og vennlig korreksjon at det ikke har interesse for noen andre enn knapt meg selv.

Men det med at jeg føler meg syk har altså ikke noe med forandringens milde bris, det er samme gamle.

Fortærende, men jeg blir sikkert frisk til i morgen og da kan det jo hende det har vært av det gode? Hvile er ikke nødvendigvis et onde.

Jeg har litt vondt i leddene, jeg visste det!