Fremad og ikke tvile

I bloggen til en som hevder å trene bør det en gang i blant være plass til litt treningstall, talltull og tallmagi. Det kan bli litt for mange fine ord, kos og hygge. Og siden jeg går på kurs i kvantitativ og kvalitativ metode her i Göteborg, så faller det meg høyst naturlig og ingenting er bedre, enn å kombinere beinharde pulsdata, med mine myke og avslørende ord etter et ustrukturert dybdeintervju med meg selv.

I januar, rett etter at jeg fikk terskelen min påskrevet og den var 160, løp jeg en terskelintervalltrening som er beskrevet her .

Jeg hadde ikke løpt mye før det og Ketil ble dypt bekymret når jeg ymtet frempå om å putte uka full av slike treninger. De tørre tallene sa det slik:

Januar: (4 ganger 8 min)

1. 15:27 - 06:36/KM - 141 BPM
2. 08:01 - 05:52/KM - 152 BPM
3. 01:01 - 10:46/KM - 145 BPM
4. 08:01 - 05:45/KM - 155 BPM
5. 01:01 - 10:43/KM - 149 BPM
6. 08:01 - 05:51/KM - 156 BPM
7. 01:01 - 11:01/KM - 148 BPM
8. 08:05 - 05:54/KM - 157 BPM
9. 14:19 - 06:25/KM - 151 BPM

Det var jo ikke verken fart eller puls som får noen som helst til spontant å felle gledestårer, men jeg skal ha for gjennomføringen! Målet er altså å løpe samme fart på første og siste intervall. På slutten av siste intervall skal pulsen nærme seg terskel. Det gjorde den.

Skal jeg si det som det er, så har det seg slik at jeg har trent ganske mye denne våren, ganske så mye mer enn jeg pleier, men ikke veldig mye løping.

Tidlig i mai løp jeg en ny terskelintervall på 4 ganger 8 minutter, i en løype som ikke er helt sammenlignbar fordi den er mer kupert. ”Januarløypa” er bortsett fra en liten klump etter 2 km, helt flat. Og resultat ble slik:

Mai: (4 ganger 8 min)
1. 10:01 - 06:18/km - 134 BPM
2. 04:59 - 05:54/km - 138 BPM
3. 08:00 - 05:47/km - 146 BPM
4. 01:01 - 11:10/km - 132 BPM
5. 08:01 - 05:37/km - 147 BPM
6. 01:01 - 10:47/km - 140 BPM
7. 08:01 - 05:25/km - 150 BPM
8. 01:00 - 11:29/km - 141 BPM
9. 08:01 - 05:19/km - 154 BPM
10. 09:57 - 06:52/km - 142 BPM

Dette var den første klare indikasjonen på at jeg løper raskere, med lavere puls og at pulsen går raskere ned i pausene.


Så er vi i slutten av mai, jeg er tilbake i mitt elskede Göteborg og kan løpe i samme løypa som januar. Planen er å løpe fire ganger ni minutter, men jeg blingser på klokka første intervallet og ender opp med fire ganger ti minutter.

Mai nummer 2 (4 ganger 10 min)
1. 15:01 - 05:50/km - 136 BPM
2. 10:02 - 05:20/km - 148 BPM
3. 01:02 - 10:49/km - 140 BPM
4. 10:02 - 05:12/km - 151 BPM
5. 01:01 - 11:00/km - 143 BPM
6. 10:02 - 05:11/km - 155 BPM
7. 01:00 - 10:55/km - 144 BPM
8. 10:02 - 05:18/km - 155 BPM
9: 15:32 - 06:14/km - 144 BPM

Det ble tungt på slutten, det gjorde vondt i låra, pusten raspa litt nede i halsen, men det kan jo være mangelen på hviledager jeg kjenner? Til tross for at trening av og til er litt vondt, var det en sann glede å løpe langs elva og rett og slett kjenne at det var mer fart i kroppen enn det det har vært på det jeg kan huske.

For å rote litt mer rundt med tallenes klare tale så hadde jeg i dag raskere oppvarmingstempo enn jeg hadde intervalltempo i januar! Med mye lavere puls!

Jeg vet ikke hva du kaller det, men jeg kaller det fremgang selv om jeg selvsagt er veldig skeptisk til enkle tallbevis. Men den kvalitative undersøkelsen av meg selv styrker tallbeviset og jeg tror nå. Og for å være helt ærlig så gjør det meg mer enn litt fornøyd.

Hoppende ekstatisk tror jeg er mer passende.

Hva jeg tror på?

Under 50 minutter på Blodomloppet (10 km) neste onsdag kanskje?