Skrive suppe på en spiker

På NRK i dag måtte sykkelkommentatorene svare på et spørsmål som gikk omtrent som dette: ”Hvordan tror dere syklistene i Giro d'Italia hadde klart seg i Trondheim – Oslo”. De måtte jo svare at det hadde de nok klart rimelig bra. At rekordene til norske stoltheter som Rye og BOC ville blitt knust og forstøvet. Selvsagt. Jesus Kristiansen, det er rart hva folk kan få seg til å spørre om.

Til tross for at det diskuteres og tiskes i fjorder og på knauser, så måtte ikke NRK Sporten svare på om de visste hva som er årsaken blogstillheten på tribent.blogspot.com. Men til alle dere i de 1000 hjem, jeg har ikke glemt La Manga og oppdraget mitt, det bare virker slik akkurat nå. Ikke glemt det helt i hvert fall.

Avslutningsetappen på treningsoppholdet: etappen La Manga – Fredrikstad, er unnagjort for lenge siden, og den 24,5 t lange treningsuken blir stadig fjernere. Selv om det er mange små historier igjen å fortelle, så blir det vanskeligere å huske, konsentrere og motivere seg for sagaskrivingen.

Det kan være slik at det som oppleves som veldig viktig der og da, mister noe av det imperative preget når de nære og ferskere opplevelsene trenger seg på. De små Spaniating kommer nok tilbake, de er i den analoge bloggen og jeg kan ta frem det ufortalte når det nok en gang er hendelsestørke. For all erfaring tilsier at det er klart lettere å skrive ”noe” når jeg har opplevd noe. Det er rett og slett vanskelig å skrive suppe på en spiker. Bare prøv selv. De ruglete er veldig vanskelige.

I tillegg til småplukk, gjenstår tre sykkelturer som ikke har fått noen ord, og siden det var syklingen som var beveggrunnen for å dra, må det misforhold justeres. Det er de turene som kan få overskrift ”Kappløp med været” på 3 timer, ”Dårlig planlegging” på 5 timer og ”Naboen til det perfekte” på 5t45min. Pluss noen ørsmå pauser.

Disse vil komme, ganske snart, men i mellomtiden bringer tribent ferske bilder av hoppende og smilende Gressvikjenter. Kan være fint det også. Veldig mye finere en 17.mai-klovner.