Turen: ”Dårlig planlegging” på 5 timer og 20 sek.
Ved 4 timer og 16 minutter ute i sykkelturen og på 1160 meters høyde har jeg det ganske varmt og fint. Det går oppover og det går sakte. Jeg utvikler varme, fordamper og jeg er ikke regnvåtere enn at det går. Vi er på turen i Parque Natural Sierra Espuna. Den er vill, vakker, vindfull og våt.
Ved 4 timer og 25 minutter og på 1096 meters høyde så er livet vesentlig verre. Jeg har bikket det høyeste punktet på turen. Det punktet kom på 1190 meter over et salt og varmt hav som kunne vært et godt alternativ.
Derfra og ned til den siste olje i byen Totana har jeg skrudd over på overlevelsesmodus. En bratt sving av gangen nå. I full fart nedover pakket inn i en varm god klubbfølelse, med flagget nærmest en kald kropp og et bankende harrahjerte.
På toppen tok jeg lærdom av erfaringene til de gamle sykkelguder, de virkelige landevegens helter. Når de gamle konger av Tour de France kom til toppen av fjellpasset så spiste de en is og isolerte med aviser før de styrtet ned i dalen med stålsykler, ”tåbinding” og dødsforakt.
Jeg hadde ikke avis eller is, men jeg hadde Oslofjordflagget. Det ble ikke avbildet denne gangen heller, men det reddet livet mitt.
Oppoverbakker er ille, men nedoverbakker er døden for en dårlig syklist. Jeg var iskald og jeg bremset for hardt. Jeg så rett foran hjulet mitt og når jeg ikke gjorde det så jeg rett ut i avgrunnen. Med den bittelille delen av hjernen min som ikke var opptatt med å kontrollere sykkelen ned hårnålssvinger i fritt fall, startet jeg å lengte til bake til oppoverbakkene,.
Bremsene var nye på toppen og utskiftingsklare på bunn.
Det verste var kulda. Til tross for at jeg var innrullet i klubbvarme så rista kroppen av bremsekramper og våt frost. På tampen behøvde jeg ikke lenger å tenke på å bremse, det håndgrepet satt godt fast og brystmuskulaturen ristet av kramper og jeg pumpebremset i spasmetakt.
Punger jeg nå tenkte jeg, i en sving, punger jeg nå så vil følgende skje: Jeg vil gå av sykkelen, jeg er for rystende kald til at jeg skal klare å skifte slange, jeg vil legge meg ned og så … hvor lang tid tar det før man fryser i hjel i 15 grader og regn? Ikke lenge nok.
”Man down, Man down”!
Så ville jeg i hvert fall vært ferdig innpakket i flagget.
Mennesker skal jo kunne lære av erfaringer, men kan alle mennesker det? Jentene i oppgang 12 var i vår planlegging av turen til Parque Natural Sierra Espuna ikke så god på å anvende erfaring. (På dette stadiet av turen inkluderer ”jentene” meg. Berit. Jeg har vært fange for lenge og gått over til fienden. Som sag, Stockholm-syndromet…)
Men vi skal for forsøket. Ikke mye, men litt skal vi ha. En liten sjokolade croissant og en kopp espresso på verandaen kanskje? Hadde vært både godt og hyggelig. Og så kan vi lakke neglene, mens vi beundrer solnedgangen.
For noen gjorde en feil dagen før vi skulle bestige og beseire bjergene. Det kan ha vært minstejenta på tur som la grunnen. Ikke bevisst, men idioten oppunder eller over skylaget som var satt opp på væravdelingsvakt den kvelden tok kanskje litt feil? Minstejenta vår danset ikke regndans skjønner du, hun bare var så hoppende glad og utålmodig og gledet seg til at det skulle bli neste dag og til noe nytt og spennende skulle skje. Kan se litt ut som regndans for et utrent øye. Men det var det altså ikke.
Men regn ble det.
Dagen før var det fint vær. I fjor var det fint vær. Men på morgenen for sykkeldagen i fjellene er det dårlig vær. Så hvordan kler vi oss?
Adeleid lurer på å bruke tritoppen. Den er tynn, kort og uten ermer og lar solen slippe til. Trine sier kloke ord først. Nei ikke bruk den. Men så kommer det … Bruk sykkeltrøye så blir du ikke solbrent på skuldrene – Husk vi skal sykle i 5 timer.
Ingen, ikke jeg heller, tenker: Se ut av vinduet og ta med deg alt du har av varme og regntette klær. Ta det med i bilen, så kan vi vurdere senere.
Vi får forsvare oss med at vi hadde hørt at bilen var så j.. undermotorisert og at vi ville spare vekt.
Og så fortjener vi å fryse. Og har godt av det. Det bygger karakter det. Og forkjølelse.
Og så var de andre menn og hadde klær som de delte med småjentene.
Gentlemen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar