11.05.2007

4 timer i sone 3

”…og så skal vi løpe 4 timer i sone 3”. Minibussen ryster og rister. Vill jubel og støyende latter av stand up på sitt ypperste. Stand up for triatleter. Dette er den beste vitsen vi har hørt og skjønt hele uka. Vi er triatlonnerder som revner av glede over vår egen humor. Vi er lykkelige i sekten vår.

Altså. Humor er kontekstavhengig, så ikke prøv den vitsen på jobben. Det vil ikke funke. Hvis du ikke jobber på NIH.

Første løpedag var tirsdag og jeg løp ikke fire timer i sone 3, men mer sånn 1t10 i sone 2. Eller sagt på en annen måte så var jeg ut mot havet og løp på et skråstilt plan av sandstein. En fots bredde fra fallet mot avgrunnen. Det er samme sted som vi løp fredag og da løp jeg 1t36min. Det fantastiske stedet er et naturreservat som heter Cobaticas.

Det er ganske mange langdistanseløpere på La Manga og ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Det er rett og slett veldig fint å løpe her. I fjor ble jeg igjen på landtunga og løp der. Jeg vet ikke hvorfor.

Eneste forklaring er at gutta gjorde en dårlig salgsjobb, for det er jo slike steder jeg liker og drømmer om. Liker det faktisk bedre en lange klatreetapper, franske puppesteder og argentinsk biff av den store typen. Men i fjor tror jeg løpeturen ble solgt som en tretimers støvete tur i et helvete av oppoverbakker, firfirsler, buskas, steikende sol og ormebol. Selv om det ikke er rosemaling eller akvarellmaling som er favoritthobbyen deres, så har gutta har en svak tendens til å farge beskrivelsene noe. I skarpe og mandige farger.

Både tirsdag og fredag løp vi. Fine, rolige turer for meg og henholdsvis terskelltrening og kjempelangtur for de andre. Sol over og ingen foran, bak eller ved siden. Her kunne jeg løpt hver dag og hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje vendt meg til at det plutselig løper kjempefirfirsler over stien rett foran meg og at de krasler på en svært slangete måte. Adeleid hevder at hun så en Tyrannosaurus Rex. Jeg tror hun overdriver.

Hadde jeg løpt der hver dag hadde jeg kanskje ikke følt at skrenten trakk meg ned. Og så hadde jeg blitt radmager og bronsebrun. Jammen bra jeg ikke bor der.

Vi løper sammen ut på fredagen, men jeg følger ikke med på farten. På fredagen er jeg tung i beina og jeg koser meg med ensomhet, sti og sol. På treningsleir er det jo meningen å gjøre mye sammen, men ensomhet er også en fantastisk treningsvenn.

Åse mente det var palmer i ”syden”, det hun mente uten å vite det var at palmer definerer syden. Jeg på min side trodde ikke det var autentiske palmer i Spania. Jeg trodde de vi så langs promenaden og ellers, var eiendomsutviklerens forsøk på å flytte østkysten av Spania til en karibisk ø.

Men jeg løp blant palmer i denne nasjonalparken. Jeg kan selvsagt tro at jeg løp gjennom en tidligere utgave av La Manga. La Manga version 1.0. Grunnlagt og beplantet av Lamangus Cæcar Aurelius i 420 e.kr for å lure vikinger på tokt med billig sangria og flesk. For så å klubbe dem i hodet og helde flytende kobber ned strupen på dem.

Eller jeg kan innrømme at jeg har tatt feil og at Åse hadde rett. Det er lettere det.

Den eneste som ikke tar feil er store fører. Det går mot selve konseptet store fører. Nesten. Vi har satelittbevis på det motsatte. Sånn er livet. Perfekt hele uken og så glemmer du å ta til venstre i et kryss og så har du det gående. Var det ikke noe slikt med Napoleon i Russland også? Eller var det Cristóbal Colón?

Samma det, poenget er som sjefen min pleier å få oss til å si i talekor: Sjefen har ikke alltid rett, men sjefen er alltid sjefen!

1 kommentar:

Kent sa...

Fornøyelig lesing.. Du er flink til å skrive Bent! Og når det gjelder det med palmene er jeg skikkelig usikker. Det er jo palmer der hvor danskebåten legger til også, men jeg er ganske sikker på at ikke Danmark er en del av 'syden'. Så det du sier er at i Spania er det ikke landskapsarkitektene som har villedet 'lederen', men det kan hende de har gjort det i Danmark...?

Knet