Året 2007 i små tall og store ord

Alle kanaler og programmer har en vareopptelling, uansett om kvaliteten ikke tilsier telling, men heller tømming på Grønmo av hele varebeholdningen.

Da jeg var liten gledet jeg meg til underholdningsavdelingens vareopptelling. Jeg gledet meg fra før skolen sluttet og gjennom hele julen. Endelig skulle jeg få se alle høydepunktene fra året 1975, både de jeg hadde sett og det som var usett. Og så satt jeg der i en sofa med broderte puter, delfiakake og Villa Farris og så startet det som skulle vise seg å bli .... nedtur selvsagt. Selv redusert til et 50 minutters program var det ingen frekk kryssklipping i verden som kunne skjule at det var langt mellom høydepunktene i norsk underholdning.

Forbundet har sikkert også en vareopptelling og den blir vel jevnlik med NRK sine fra det gylne tiår 1970-1979, noe er bare sorgen, det er litt å trekke på smilebåndet av, men slett ingen stormsuksesser. Et typisk eksempel på å høste som man sår.

Og jeg har vært med på min del av vareopptellinger, og kanskje en bit av din del også, da jeg jobbet i Fotoservice AS på Karl Johansgate på slutten av 80-tallet. Å telle standardvarene var greit nok. 150 stk 100 ASA Ektachrome 135, 121 stk 64 ASA Kodachrome 135, 26.995 kroner i uavhentede bilder osv. Det var da vi kom til skuffene som var litt langt nede og til høyre og på bakrommet at det var to skoler. Det var de som sa at i denne skuffen var det varer for 1.000 kroner og så var det de som satt opp liste over hver eneste trådutløser og sært filter i ukurant dimensjon for så å finne en hypotetisk pris i en tvilsom liste. Hvilken skole jeg hørte til? Jeg trengte penga, men hadde lyst til å gå hjem også.

”Det er for 945 kroner i den øverste skuffen der borte, tro meg altså, jeg har sjekka”

Men nå er det vareopptellingstid for søppel og rot fra mitt blogg- og triatlonår 2007.

En måte å se det på:

Januar: 10t27 min. 9 dager uten trening.13 blogginnlegg

Februar: 26t58 min.8 dager uten trening.14 blogginnlegg

Mars: 24t59 min. 11 dager uten trening. 13 innlegg

April: 37t33 min. 9 dager uten trening. 12 innlegg

Mai: 38t23min. 9 dager uten trening.14 blogginnlegg

Juni: 36 t. 7 dager uten trening. 8 blogginnlegg

Juli: 33t03 min. 14 dager uten trening. 8 blogginnlegg

August: 20t21 min. 15 dager uten trening. 9 blogginnlegg

September: 18t57min. 14 dager uten trening. 10 blogginnlegg

Oktober: 27 t 19 min. 7 dager uten trening. 10 blogginnlegg

November: 19 t 26 min. 12 dager uten trening. 11 blogginnlegg

Desember: 37t 52 min. 4 dager uten trening. 13 blogginnlegg

Timer trening: 331,18 Dager uten trening: 119

En annen måte å se det på

Flott treningsår og glimrende konkurranseår.

Litt mer utdypende

Januar er ikke min måned og det var den absolutt ikke i 2007 heller. Humøret, kroppen og treninga slingra i alle retninger. Jentene prøver jo rett som det er å bygge opp enn gammel far og smiger rekker alltid lengst. Så jeg trodde at jeg var helt konge. Bedre det en å være prinsesse og tro du kan snakke med engler. Jeg trodde i januar at jeg kanskje kunne gjøre det stort innenfor legemiddelutvikling. Men ingen har prøvd å kjøpe opp min know how.

Treningsmessig gikk det mye i forsøk i januar. Jeg driver med det hele tiden, så hvorfor ikke i januar også ? Svømming f.eks prøvde jeg men det forsøket holdt ikke i 2007. Ikke i 2007 heller.

Og jeg prøvde Core. ”Jeg kom til å tenke på Colonel Stuart i dag. Vet du ikke hvem Colonel Stuart er sier du? Sett Die Hard II eller? Skaff deg litt almendannelse a! Colonel Stuart er den skinnmagre og senesterke skurken som trener styrketrening på hotellrommet sitt. Naken. Og likheten mellom oss er altså at jeg har trent styrketrening på hotellrommet mitt i dag. Men jeg tror ikke jeg er no skurk og jeg vet jeg var påkledd.”

Coreforsøket holdt heller ikke ut måneden.

Helt på tampen av januar fant jeg på noe nytt igjen. ”Kan det være no glede å hente ut av en løpetur som er styrt av puls, fart og klokke og ikke av ren løpsglede, tankene og opplevelsene langs vegen? Jeg har nok hatt en mistanke om at det er glede og lykke å finne i gode systemer, men samtidig jobber treningsanarkisten, min indre Kropotkin, med å oppfordre til fri og uhemmet trening basert på lyst og glede. Det forsøket holdt og gjorde meg til en raskere løper.

I overgangen januar/februar var jeg i Gøteborg. Det var jeg fire ganger i år. Fire ganger to uker med noe trening og mye lesing og oppgaveskriving. Planene var åtte massive løpeuker lå klare. Hva brast så høyt der? Forhåpninger og planer. Også kalt virkeligheten. ”The best layed plans of men and mice often go awry".

Og så var det årsmøte i Oslofjord triatlon. Der vant jeg ledertittelen igjen. Og en gratis deltagelse i NXTRI . Men den solgte jeg senere på året. NXTRI og meg blir bare helt feil.

I mars ble bloggen min stengt. ”Tilfeldige og litt mindre tilfeldige besøkende har jo sikkert vært klar over at det er noe rart med denne blogen, men nå har Le Machine også kommet til det samme. Tribent har vært stengt en stund. Jeg har kunnet lagre, men ikke publisere. Og grunnen til dette er: Your blog is locked. Blogger's spam-prevention robots have detected that your blog has characteristics of a spam blog"

Og så var jeg på fjellet og gikk på ski og likte det virkelig. Jeg imponerte meg selv der, men Åse var kanskje mest imponert over utedoen. ”Den er skikkelig smart altså, for her trenger vi ikke å trekke ned etterpå! Nå er det slik at vi som henger sammen med deg sånn ellers vet at du ikke regner det som 100% nødvendig der vannklosettet regjerer heller. Men det er hyggelig at du kan reflekter over slike ting. Ved refleksjon kommer en mulighet for endring atferd.”

I mars var det ikke sikkert om trening lenger var medisinen min. ”Et ben foran det andre i en takt som veksler mellom løping, jogg og tølt. Det har vært min medisin for å justere dagliglivets små variasjoner i humør 67 timer har jeg trent til nå i år og medisinberetningen er ikke bare positiv. Det kan virke som om dopet ikke lenger virker like godt. Ikke nå som jeg tar det nesten hver eneste dag. 5-8 timer i uka er ikke mye, men jeg lurer på om økt dose har medført at trening bare har blitt trening og ikke den rekreasjonen det skal være? Re.... kreasjon. Skape på nytt. Bygge opp." Men jeg fant noe annet, jeg fant årets beste plate.

Og så lærte jeg noe nytt om meg selv: ”Er jeg litt elitistisk? Ja, på en veldig amatørmessig måte altså, men ser jeg på tv, leser jeg aviser eller leser jeg musikkblader så driter jeg i hva mannen i mannen i gata mener, jeg vil vite hva ekspertene mener. Ellers kunne jeg jo bare kjørt rundt i taxi?”

Men om jeg har sans for elite, så holder ikke elitedyrkningen min til ovasjoner i retning triatlonledelsen.

”Landet styres ikke lenger av en enehersker, men den tidligere strålende høvding er representert i de eldstes råd og fikk av gamle venner lov til å kontrollere et svært viktig departement.

Den øverste høvding viser ikke synderlig interesse for landet, kjenner ikke landet og det er ingen vet hvem han er. Han viser seg ikke for folket og det er tvilsomt om han har egne meninger. Skyggefyrsten. Marionettefyrsten.

Tribent N'Guru kjenner på den gamle frustrasjonen igjen, men sverdet er godt begravd. Han vil bare være med på kappestrid og være glad. La de gamle rote med sine eldgamle stridigheter og ubetydelige diskusjoner, det er virkelig ingen som bryr seg. Og det med god grunn. Han har lært nå”.

Men mest av alt var april i tegnet til Halden bruløp . Min egen konkurranse var vel så som så, men: ”Dette har vært den beste dagen i mitt liv” mente Åse (5 år). Hvorfor? Blant annet fordi hun hadde løpt barneløp i Halden. Dagen var nydelig og det var jentene også. Og så ble det Kondisartikkel av det hele.

Mai ble en av årets virkelig store måneder. Og det var ikke 17. mai sin skyld. Det startet så fantastisk glimrende med La Manga. Helt fra vi skulle prøve å få ut leiebilen vår, var vi virkelig dønn i midten av Spania.

”Det hele startet i lyset, men vi manglet svensken og derfor går alt så ulidelig sent i starten.

”Vi vet jo ikke om han er svensk, det er det kanskje bare opperasjonsleder Trond som vet. Trond K. Travel. TKT. Vi andre kjenner denne mystiske og mytiske person kun som "svensken", men vi merker alle at han er borte. Eller har gått bort. Kanskje blitt spist opp.

Vi stoler ikke på mammaschæfer, pappaschæfer og bittelillesøte hvalpeschæfer med knekk på det ene øret som ligger i et stort bur. Hodet litt på skakke. Og mette. Bittelillesøte hvalpeschæfer med hodet på hofta til mammaschæfer. Magre, men runde i buken.”

Det ble så fantastisk flott treningsleir etter hvert. Og jeg kan lese det om igjen og om igjen og kose meg med glade treningsminner og minne om glade treningsvenner.

Det var så mye god humor liksom ”…og så skal vi løpe 4 timer i sone 3”. Minibussen ryster og rister. Vill jubel og støyende latter av stand up på sitt ypperste. Stand up for triatleter. Dette er den beste vitsen vi har hørt og skjønt hele uka. Vi er triatlonnerder som revner av glede over vår egen humor. Vi er lykkelige i sekten vår."

For Tribent N'Guru var mai bare sånn passe.

”Han var icke bare språkforvirrad, han var mer enn normalt forvirrad. Och forbannad. Så inn i helvete forbannad.

För det handlade faktiskt om respekt, omtanke og vennskap tenkte Tribent'N Guru. For det var så här: ”krigerne fra dom ulika Klanane tycker faktisk mycket om varandra. Och dom bryr sig inte det dugg om Nasjonen och den Stora Skuggefyrsten, Gamla elaka narren och hans hof, men dom tycker godt om varandra. Och är villiga at gå til strid för deras skuld. Även för dom som kommer frå en annan Klan.

Det fattar inte Skuggefyrsten och hans hof, och det kan kosta dom dyrt. Nu. Eller kanskje om et lite tag. Först måste Tribent N'Guru komma ihåg var han grävde ned stridsyxken. Och komma i håg hur den andvändas. Det kan ta tid.
Men han tenker "Nu ta mig tusan, nu går jag ut och gräver upp yxen".

Och glömmer at han är i et annat land

Og så sluttet det med at jeg utviklet en konkurranserelatert formel, den kjente K(d)=FAS(d-1) før jeg gikk rett bort og ble avstandsforelsket i svensker og satte ny rekord på 10 km. Personlig rekord altså. Hvis det skulle være noen tvil.

Det ble ikke tid til så mye skriving i juni. Det var alvoret som stod for tur. Alvor som består av lek. Konkurranse i Göteborg og planlegging av Stavern og Seigmann. Det var lykkelige sommerdager før regnet slo oss flate. Og det var lykkelige dager selv om vi oppdaget til fulle hva slags folk vi blir ledet av.

Regn er regn, men Åse og Helene må leke ute selv om det regner og det hender de liker det. Andre ganger er ikke dagen god og leken er ikke no gøy og det blir bare bråk og mas. Og så får de beskjed om at de kan få lov til å gå inn og leke hvis de er "våte og blide". En litt merkelig beskjed, men det er den de får og de går umiddelbart i gang med å omforme andres ord til handling.

I døra blir de møtt av meg som ikke har hørt beskjeden ogprøver å stoppe dem med en fast neve i str XL.

Det er da Åse brøyter seg frem i køen for å snakke dem inn. "Vi kunne få komme inn hvis vi var våte og blide".

"Er dere det da?".

"Ja ...... Helene er blid og jeg er våt".

Så lenge ordene er velvalgte så er det ikke nødvendig med mange. Det skal jeg lære meg en gang.

Men før regnet gikk Seigmann Crew Race strålende. Og så gikk Seigmann og Stavern så jævelig bra. Rett og slett fordi klubben er stappfull av gode arrangører og fordi vi har masse gode triatlonvenner. Selv om du finner idioter over alt. Også sittende i Stavern sentrum.

Har du ikke arrangert triatlon så vet du ikke hvor fantastisk følelsen er når startskuddet går og svømmingen er i gang. Endelig i gang. Masse uforutsett vil skje, men det vil blir løst. Med et smil. Av alle de fantastiske Mc Gyver-arrangørene.

Utover i juli finner jeg min nye form og ser at jeg er knakende god. Til meg å være. Og så går Kalmar så fantastisk bra. Ord kan ikke uttrykke og alt det der. Men som vanlig prøver jeg på det også .

Og så regner det igjen.

Regnvær er godt for så mye. Av og til er det godt for grøden og av og til er det godt for erstatning. Regnvær er alltid godt vær for markplukking.

Åse fanger mark i en gul bøtte og viser frem.

Senere er bøtta tom.

”Jeg slapp dem fri da de fikk barn”
”Det var bra, men hvordan fikk de barn?”
”Jeg delte dem”

Ellers surra og røra jeg hele høsten, meldte meg på Roth i 2008 og startet å skrive om veien ditt i Kondis.

Høsten og vinteren er egentlig helt bortskastede årstider.

Velkommen skal du være 2008, du har litt av et år å følge opp, du vil nok klare det, men la nå våren og sommeren komme.

Det er den som teller.

Uke 51 og 52: en lett og en hard

Uke 51
Mandag: Syklet på rulle 1t05min, restitusjonssykling
Tirsdag: Løp frem og tilbake til jobben. 50 min/8km
Onsdag: Morgensvømming. 45 min/2km
Torsdag: Syklet på rulle 1t15min
Fredag: fri
Start på cybertreningsleir
Lørdag: løping 1t06min/10 km. 134 bpm
Søndag: Sykling på rulle 1t45min/117 bpm

6t47 min

Uke 52:
Mandag (julaften): langtur løp 1t52min/ 16km/137 bpm
Tirsdag: 1. økt rulleski 1t02min/10km/142 bpm
2. økt syklet rulle 1t10 min/123 bpm
Onsdag: rulleski 1t02 min/10km
Torsdag: Løp frem og tilbake til joben. 54 min/ 8 km
Roing 30 min/ 117 bpm. Core 15 min.
Fredag: Roing 30 min/ 121 bpm
Sykling rulle 2t01min/112bpm
Lørdag: Løping 1t09/10km/136bpm
Syklet rulle 1t01min/122bpm
Søndag: Syklet mtb med pigger, 2t/32km

13t25min

Håper jeg har krefter igjen til å lage min egen vareopptelling etter dette. Denne uka har jeg trent dobbelt så mye som tidligere uker. Og det er ikke no problem, jeg har ikke blitt veldig sliten av det. Jeg er fornøyd med at dette har vært en god test på mengdeukene i februar.

Men fortsatt tror jeg problemet blir å finne treningstiden. Og så er det jo selvsagt en utfordring i at slike uker skal komme som trillinger, med en stakkars liten hvileuke innimellom.

Men det blir så bra så. En dag igjen til 2008!

Kan nesten ikke vente.

Helene sier stygge ord om meg

Åse ringer meg på jobben:

"Pappa! *snufs* Helene sier stygge ord om meg"

Det var ikke pent, hva sier hun da?

"Sladrehank"

Eh ja vel, akkurat.

Mer triatletfølelse. Før julen og i julen.

Tredje søndag i advent: Vakkert hvitt rim kler Fredrikstad og erstatter deler av det behovet noen av oss måtte ha for snø. Det er umulig å bruke skiplanker på, men det lyser vakkert opp i den mørkeste tiden. Og som bonus er det ikke nødvendig å måke det vekk.

Så når det blir en strålende søndag i rimhvitt endrer jeg planen min ut fra følelse, dagsform og føreforhold. Egentlig skal jeg sykle 2,5 timer, men jeg bestemer meg for å løpe. Selv om det medfører at jeg heller ikke denne uken når mine fastsatte 7,5 ukentlige treningstimer. Men når jeg bommer på timeplanen så treffer jeg i stedet innertier med en triatletspesifikk treningsdag.

Det triatletspesifikke og det triatlonspesifikke må skilles. Hva som er triatlonspesifikt hører til en eller annen pirkete og meningsløs treningsdiskusjon, det hører ikke til her. Det triatletspesifikke gjør, fordi de triatletspesifikke treningene er viktige. Det er de øvelsene som får meg til å føle meg som en triatlet, minner meg om at det er et mål lenger fram. Det er de dagene treningen får et ekstra lag mening fordi jeg får bilder av målgang i Roth avspilt i Cinemascope på hjernebarken min. Det er de treningene da jeg starter å visualisere. Det er de dagene jeg sykler på en varm vei og forfilmen av en varm konkurransedag gir ekstra kraft og jevnhet i tråkket mitt. Det er de dagene jeg løper på rimfrost, starter å strekke meg, rette meg opp, løfte beina, trekke inn magen, skyte ut brystet og rope ”Yes SIR!”

…… ”You don't say "sir" to me, I'm a sergeant, I work for a living”.

Stryk det siste, det var en annen historie, men meld gjerne i fra hvis du kjenner filmen.

Morgensvømming gir meg alltid litt triatlonfølelse, men det mest triatletspesifikke nå er langturene.

Tredje søndag i advent og på selveste julaften har jeg løpt turer på ca 1t50 min. Kjent hvordan pust, puls og bein kommer inn i langløpsmodus. Den ene sangen går over i den andre, den en svingen svinger over i en ny og den lange, tunge oppoverbakken vender plutselig nedover og blir fire kilometer med flatt oppløp. Begge dagene har jeg storkost meg fordi beina fungerer og fordi jeg ligger langt foran i forhold til tidligere års forberedelser. Jeg gleder meg til de lange turene og jeg er bare moderat sliten når jeg er i mål. På de fleste måter har vært to nesten helt like løpeturer.

Forskjellen er været. Nå er det jul og nå er det grått, regn og vind. Men det gjør ingen ting. For med julen kommer cybertreningsleieren til Oslofjord triatlon og med den kommer den riktig gode triatlonjulestemningen.

Målet med julen blir å ha ekstra mange treningsdager og mange treningstimer. Og skryte litt av det. To timers løpetur på julaften eller to treningsøkter på 1.juledag. Det er passe deilig, passe galt, passe godt og snart skal jeg ut på ny langtur. En gang til. Med enda litt mer følelse.

Og ti på tolv første juledag skjønte jeg at all triatlontreningen og triatlonlivet vårt er en fantastisk julegave. Hver eneste dag. Hele året

Takk!

Min juletale ved juleavslutningen på jobben

Disposisjonen for denne lille talen er som følger

1. Skjemt
2. Alvor
3. Sang
4. Avslutning

Men før jeg starter så vil jeg lese opp en liten beskjed som jeg fikk fra IT. Det gjelder en ny programvare som har blitt installert på alle saksbehandler-pcer i kommunen.

IT skriver at de beklager at vi ikke har fått beskjed om dette eller opplæring i den nye programvaren, men at vi, som de intelligente og omstillingsdyktige menneskene vi nødvendigvis må være, vil finne ut av dette uten større problemer.

Hvis det er noen av dere som har arbeidet i dag, så har dere kanskje merket noen av forandringene?

Det er en slags autokorrektur som er del av en ny programvare. Denne nye programvareserien fra Microsoft har fått navnet Partiprogramvare og den vi har fått installert her i Fredrikstad heter selvsagt Fremskritspartiprogramvare.

Noen eksempler: Jeg prøvde å skrive ”avslått” og datamaskinen endret til ”godkjent”. Jeg prøvde å skrive ”konsentrert bebyggelse” og datamaskinen endret til ”spredt bebyggelse”. Jeg prøvde å skrive ”samfunnsansvar” og datamaskinen endret til ”individets frihet”, jeg prøvde å skrive ”nei” og den endret til ”ja”, jeg skrev ”helse i planlegging for å redusere de sosiale forskjellene i helse” …. Og maskinen svarte ”hæ?”.

…… i likhet med så mange andre…

Nok om det

Det er en stor glede å sitte her sammen med så mange flotte folk. Det føles veldig godt. Eller rettere sagt dere sitter, i mitt lodd ligger det å stå her og si noen ord. Men godt føles det åkke som. Lodd eller ikke.

Lodd kan være så mye. Lodd er noe man trekker og da er det som oftest gjerne knyttet en gevinst til trekningen. Man vinner noe. Vi trakk vinnerloddet sier vi og ble født i Norge eller vant en premiekone, en svibel eller en marsipangris.

Trekker man noe og taper så er det gjerne knyttet til trekking av strå som har vært utsatt for overdreven bruk av stråforkorter. Trekke det korteste strå heter det da.

Lodd kan være noe fatalistisk. ”Det var hennes lodd her i livet” sier vi. Det kan være beundrende, det kan være ment positivt, men sprudlende av lykke, nei det er det ikke.

Lodd kan også forståes som ”en klamp om foten”. Og da viser det seg gjerne at med ”klamp om foten” menes det en ”ektefelle” av typen ”hun”. Hun var en klamp om foten hans.

Apropos. Jeg skal hilse fra min kone,”ho sjøl”. Hu har bursdag i dag og minner om at da hun ble født så startet det å gå mot lysere tider. Min versjon er at hun ble født på årets mørkeste dag. Vi tolker forskjellig

Tilbake til lodd. Av andre typer lodd finner vi ”søkke”. Er du på dypt vann og får tilstrekkelig lodd om foten så kan du synke som et søkke.

På dypt vann er jeg og synke som et søkke kan det hende at denne lille talen min også gjør. Men mest har jeg lyst til å synke under bordet akkurat nå, men jeg kjemper i mot den trangen fordi jeg er redd for at noen vil misforstå hensikten og tro at jeg blander sammen julebord på Kongsten og julelunch.

Nå har jeg vrøvlet i ca 4 minutter om mitt og andres lodd og nå tror dere at vrøvlet bare skal fortsette. Det skal det ikke. VI har kommet til den delen som heter alvor.

Når vi tenker på høytider og på annet som vi liker har vi lett for å legge inn som en forutsetning at alle andre tenker likt. En liten parallell.

Jeg var på en konferanse der en sunn og frisk jente fra Sosial og helsedirektoratet skulle snake om viktigheten av, og de positive sidene av, fysisk aktivitet og skule anskueliggjøre dette for salen. Hun snakket seg varm og rødkinnet om gleden av å gå på ski i ti minusgrader i time etter time. Hun prøvde å kommunisere denne gleden til de andre i salen og hun lyktes bare sånn måtelig. Hun kommuniserte med de som allerede var frelst, vi andre reagerte annerledes på det skrekkscenarioet hun skisserte.

Sånn er det med julen også. Vi har lett for å gå ut i fra at alle deler entusiasmen for julebudskapet, slik er det selvsagt ikke. Noen er utenfor det opprinnelige budskapet, noen er utenfor det kommersielle budskapet og andre igjen har sluttet å tro på nissen.

Men julen er for veldig mange en kjær høytid og det knytter seg mange forventninger til denne. Jeg har forventninger selv, de er ikke lenger veldig sterkt knyttet til gaver, men kanskje mest til muligheten for fred, ro og lange dovne morgener. Jeg er glad for at forventningene mine er positive. Alle vi som sitter her vet at ikke alle gleder seg til julen og at julen for mange er en vanskelig tid. Julen er tiden for håp, men også tiden for brutte forhåpninger.

Søsteren min, som er veldig storesøster og jeg er veldig lillebror, har arbeidet på sosialkontoret i Drammen i mange, mange år. Julen var den tiden vi merket jobben hennes best. Det er så mange som ville at det skal være bra, i hvert fall i julen, far skulle ta seg sammen og alle skulle ha det hyggelig, men så ble det ikke slik. Ikke den gangen heller. Og søsteren min måtte gå fra sin julefeiring for å redde stumpene av julen til et lite menneske. Da jeg var liten syntes jeg det var urettferdig at søsteren min bare forsvant fra julen min, i dag tar jeg det med litt større sinnsro og er stolt av den vanskelige jobben som hun og andre gjør, som er så viktig, men som er synelig for så få. Heldigvis.

Heldige er vi som har gode kolleger, vi er heldige som har gode sjefer og vi er heldige som har et sikkerhetsnett som sikrer oss en høy grad av trygghet for arbeid og inntekt. Heldig er egentlig et helt feil ord. Gode kolleger, gode sjefer, interessante jobber og rettigheter er jo ikke noe som dumper i fanget på oss, men noe vi selv i gøy grad er med på å bidra til å skape og som må utfordres og utvikles.

”Våre tanker går til dem….” heter det i flere sammenhenger. I julen bør det være lett å la tankene streife innom de som sliter og har det vondt. Når høytiden og ferien endelig er der, streifer tanken lettere dem som må eller vil jobbe og som sørger for at også i julen får folk pleie, omsorg, medmenneskelighet og høytid.

Jeg hadde tenkt å slutte med en sang. En julesang. En litt annerledes julesang fordi jeg er glad i sanger, liker julen som kosehøytid, men ikke helt er på linje med standardjulebudskapet. Og vi er jo også en gruppe i juletiden vi med. Vi som julen egentlig ikke er til for, enten fordi vi har en annen religion eller ikke har noen religion. Vi er ikke helt med, men så må vi jo, og kanskje også vil vi jo, være med allikevel. Fordi budskapet om varme, omtanke og kjærlighet er universelt og godt.

Jeg hadde tenkt å slutte med en julesang. Pappa liker ”O helga natt”. En vakker sang, som mange har hørt og er veldig glad i. Og slik vil vi vel gjerne fortsatt ha det. Så den skal jeg ikke synge.

Jeg hadde tenkt å slutte med en litt annerledes julesang. På grunn av de politiske forhold i barndomshjemmet så er mange av de sangene jeg kan litt rare. Pappa liker også Rudolf Nilsen. Det gjorde også jeg. ”Arbeidløs jul” er et dikt av Rudolf Nilsen, men det får være måte på til brutalt avslutningsbudskap. Jeg vil heller synge noen vers av ”Fred på jord”, denne sangen synger jeg når jeg går rundt og kjenner på juleluktene og kjenner på julestemningen. Det har jeg alltid gjort. Selv om det er en 80 år gammel sang så er det i hvert fall noe av budskapet som har holdt seg. Om ikke her, så andre steder i verden.

Fred på jord

Så blev det da jul som det gjør hvert år,
og julefest holdtes i hver en gård
så langt som den hellige kristenhet når.

Og ribbe og surkål og øl og dram
man åt og drakk for å ære ham
som fødtes i armod og døde i skam.

Og prestene gjentok de eldgamle ting.
Men noe var nytt. For med radio kring
blev talene sendt - som på engleving!

I eteren bruste velsignede ord
som dengang da hyrdene hørte et kor
der sang det utrolige. Fred på jord!

Fabrikkherren likte det bibelsted
og tenkte på: hvordan slå lønnen ned
og likevel sikre sig arbeidsfred?

Politichefen syntes det også var godt,
og gudskjelov hadde han nylig slått
et oprør til jord og bragt statsskuten flott.

Rebellene satt nu bak lås og slå
og hadde det fredfullt og ventet på
den dødsdom de alle var viss på å få.

Og utenriks-statsråden var også glad
at freden var innført så fort og bra
i Samoa og Nicaragua.

De innfødte truet med litt av hvert,
men heldigvis hadde en giftgass-ekspert
til advarsel gitt dem en kraftig snert.

Hver eneste sjel i vår kristenhet
blev løftet på bølger av kjærlighet
For fred er det beste - som alle vet.

Men alle de drepte på ærens mark
de utstøtte bare et uhørlig hark,
og hemmelig gav de hverandre et spark.

Under Arc de Triomphe lå en ukjent soldat.
Han snudde sig ikke. Han var vel for lat.
Og hadde så ofte hørt lignende prat.


Jeg startet å snakke om lodd. For å avslutte så vil jeg konkludere med at jeg trakk et vinnerlodd fordi jeg fikk lov til å holde i denne lille stunden. Og så trakk vel dere det korteste strået. Men dere som har kjøpt vinlodd kan bøte noe på dette resultatet senere.

Ha en riktig god jul alle sammen.

Tenk på smånissene og småfuglene i vinter

Jeg fant disse to nissene på låvebrua og foreviget dem i deres mest stillestående lille øyeblikk. Hoppende glade var de fordi jula nærmer seg, men litt bekymret var de også. Bekymret fordi vi mennesker ikke er så flinke til å tenke på andre og holde fast ved den tanken lenge nok til at tanken gir best resultat.

En liten tallerken julegrøt på julaften holder ikke gjennom hele vinteren, og et fuglenek som julepynt blir bare .... pynt. Nissejentene ville at vi skulle tenke tanken så godt at når vi gjorde noe så skulle vi gjøre det skikkelig.

Så disse to nissejentene har snakket seg inn i tankene våre og sikret seg grøt og mandariner så lenge de vil være på gården. Og når fuglebrettet og neket henges opp, så fortsetter foringa til sevja igjen stiger.

Det var godt tenkt. Det kan vi godt tenke litt lenger på.

Merk: Disse to små nissejentene er gårdsnisser og ikke julegavenisser, så jeg "kjøper" meg ikke gaver ved "gode" handlinger.

Uke 50

Mandag: Løp 1t - 9 km - 137 bpm
Tirsdag: Løp 20 min på rulle + 40 min styrketrening
Onsdag: 1t12min sykling på rulle
Torsdag: Pliktmessig avhold
Fredag: Løpe til jobben 24:21 -4 km - 146 bpm
Løpe fra jobben 26:01 - 4 km - 142 bpm
Lørdag: 1 time svømming - 2600 meter
Søndag: Langtur løp 1t48min - 16 km - 138 bpm

Totalt: 6t51min

En flott treningsuke med langtur løp som det absolutte høydepunktet. Det gir en helt egen godfølelse å løpe langt og blir varm og svett, for så å løpe lenger og bli svett og kald.
Bra med stor varmtvannstank.

En god blogg

Ofte er det mye rør på forum og blogger. Det vet vel jeg, for jeg produserer ord etter ord med rør selv. Men av og til finner vi gull, om ikke her så der.

På Slowtwitch i dag fant jeg link til en blogg, en triatlontreningsblogg og den virker bra. Forfatteren av bloggen er "coach", en rase jeg er skeptisk til og forfatteren var ikke den mest sympatiske forumdeltager på Slowtwitch og ble til slutt utestengt. Men det han skriver på sin egen blogg synes jeg gir mening, både det han skriver om trening og alt det andre:

Internet forums are populated with what I like to call the “n=1” crowd. The ones that because they have only their own experience to relate to, cannot see beyond their own reality. You know those people as well as me: the masters athlete with over 15 years experience in coaching himself to mediocre results; the coach that only talks about his own experience as an athlete; the “coach” that uses the title without coaching a single athlete; the self-appointed expert with zero credentials since he posts anonymously.

Paulo slår spikeren der spikeren skriker etter å bli slått. For mere av dette:

http://thetriathlonbook.blogspot.com/

Bent trøtt og trå

Livet slynger seg. Det er dager jeg føler meg som triatlet. En grusomt overdrevet følelse, men det er nå slik det er for meg. Mest uttalt er triatletfølelsene de dagene jeg står opp om morgenen for å svømme 50 minutter. Samtidig som jeg følger en mørkeblå siktelinje på bunnen av bassenget, betjener andre kaffekrokmorraskiftet på jobben.

Fredag var ikke triatletfølelsen der i det hele tatt. Da våknet jeg trøtt og trå med marsipankake i nesa.

Det var juleavslutning med avdeling på torsdag. Som vanlig ble det en flott kveld med elgkjøtt, øl og sang til klokken ble akkurat passe sent for en midtukedag. Mye latter ble det også. Den latteren som på ingen måte satt i halsen, forklarer at jeg klarte å snorte en marsipankakebit slik at den satt seg godt til rette i nesa. Ekkelt. Like ekkelt var det at den satt der da jeg våknet opp.

Med marsipankake i nesa seig jeg opp av senga. Forhandlinger pågikk om hvorvidt jeg virkelig måtte opp i dag. Stå opp var et handlingsalternativ, men trekke dyna over hodet og snorke videre er et annet.

Men den protestantiske arbeidsetikken vant. Trøtt og sliten våknet jeg etter hvert i dusjen og bestemte meg for å la bilen stå. Med en liten brødskive i magen og en kakereserve i nesa løp jeg til jobben. Det er kaldt langs elva, men jeg våknet og ble friskere, kjekkere og greiere.

Et frossent snyt og så ble kaka borte. Jeg følte meg i noen sekunder som triatlet igjen og den kom tilbake enda en gang da jeg gikk for å ta dagens andre dusj, mens gubbene tar dagens femte kopp kaffe. De har et koffeinforsprang, men jeg føler meg trygg på at jeg skal ta dem igjen.

På vei hjem, flere arbeidstimer senere og med ny marsipankake i magen, løper jeg forbi biler i kø og en frostvakker Seutelv.

Jeg puster frostrå luft, smiler og gratulerer meg selv med mitt gode morravalg.

Art Gallery AS

Hei Art Gallery AS, jeg virkelig hater søplehuer, jeg hater virkelig telefonselgere og avskyr søplemail. Jeg hater det nesten like mye som reklamefaxer som ringer og ringer om natten. Fordi jeg ikke har fax ringer de om igjen og om igjen. I might snap! Jeg har nettopp sett den siste Jason Bourne, levde meg inn i den og jeg føler at vi balanserer på en tynn gesims her.

Søplemail består til 99% av utenlandsk søppel og vi vet hva temaene er: penger og sex. Art Gallery AS er nå med på denne galeien og sender kunstsøppel i innboksen min. Til meg. Tilbud om litografier av Salvador Dali, Widerberg, Storn til under halv pris. Kunne ikke vært mindre interessert om det var malerier av klovner som moona. 2008-modellen av Guru Crono ser ut som stor brukskunst. Det kunne jeg bruke penga på, men ingenting som Art Gallery AS måtte ha er i nærheten av å få det til å nappe i lommebokarmen.

Så Art Gallery AS, ikke plag meg med søppel, det vil dere ikke.

Art Gallery AS. En dag vil dere høre noen plystre "Sov dukkelise" utenfor. Jeg skulle gjerne gi dere rådet "Run and hide asshole", men det vil ikke være no poeng. En kontrakt er en kontrakt.

Ok, så tilta denne betraktelig.

Men Art Gallery AS klatert i dag inn på lista vi startet i Spania for to år siden. Høyt opp.

"Sov og bli stor"

Uke 49: En dag for lite i denne uka

Jeg tror egentlig uke 49 også hadde syv dager slik uker har for vane eller sedvane, så når dagene ble for få kan bare være min skyld. Jeg fulgte vel ikke helt med i dagene og timene og jeg fikk dermed en dag eller 1 t og 26 minutter for lite trening. Det bare ble sånn, men det ble bedre enn tidligere uker.

Dette fikk jeg gjort:

Mandag: 1t rulle. 85 rpm. 6 ganger 30 sek enbent tråkk.
Tirsdag: 20 min løp på rulle. 10 min roing. 40 min styrketrening.
Onsdag: 46 min rulle. 15 min Coretrening.
Torsdag: Julebord
Fredag: Jentepass :-)
Lørdag: 1. økt 1 time svømming, 2500 meter.
2. økt: 53 min løping, 8 km, 143 bpm.
Søndag: 1 time svøming.

6t04min trening og alt var trivelig trening.

Men jeg kommer nå ut i åpent landskap og innrømmer at jeg smågruer meg til februar, mars og april. Jeg lurer veldig på hva jeg røyka da jeg fant ut at det var en god idé å trene så mye. Det er ikke det at jeg blir sliten av 6 timers trening og ikke skjønner hvordan jeg skal orke mer. Det er ikke det. Jeg bare lurer på hvordan ukene skal se ut.

La oss ta uka som starter med 18. februar, da skal jeg trene 12 timer. Og det kan jo se slik ut:

Mandag: Løping 60 min terskelintervall
Tirsdag: 1t15 min rulle. 20 min Core.
Onsdag: Morgensvømming 50 min. Ettermiddag 40 min rolig løp.
Torsdag: 1t20 min rolig sykling. 20 min Core.
Fredag: 2o min løping oppvarming og 40 minutter styrketrening
Lørdag: 1t15 min svømming og 1 time løping
Søndag: 1t30min på mtb og 1t30 min på rulle. 20 min Core

Det ser jo mulig ut når det blir satt opp slik, men hvordan blir virkeligheten?

De gamle romerne gjorde noe riktig

Fortsatt er standhaftige deler av det lange rare landet vårt farbart i løpende og syklende form. De fragmenter av land jeg bebor er fortsatt egnet til triatlonrelatert trening. Dette til tross for ekkel vind og det våteste og kaldeste regn i hele den vide verden, kanskje bortsett fra sørlige Argentina. Været er så gunstig at jeg foreløpig slipper å dele langturen i to for å kunne utføre nødamputasjon av gangrenøse storetær med en teskje. Og jeg slipper å bruke ski.

Vinteren er en utfordring for oss triatleter og for annet rask som er fortøyd i den nordligste og kaldeste klippen i Europa. Bjørnen gjør enkelte lure ting når den ikke spiser blåbær, jakthunder og svenske elgjegere. Den går i hi og ser helt bort fra den kalde, fæle tiden. Romerne kunne ikke gå i hi, men de så bort fra vinteren.

De gamle romerne hadde peil på så mye de, selv om grekerne muligens jevnt over var smartere. Bevarte skriftruller viser at romerne stadig vekk kom som nummer to i den antikke kåringen av ”Verdens smarteste folk”. Langt bak grekerne, men milevidt foran germanerne for eksempel. Vi ble aldri påmeldt.

Grekernes dominans i samlet tankekraft, betydde ikke at romerne var tette som foccacia, de visste mer enn nok til å gi vinteren den behandling den fortjente. De skjøv den under teppet. De så bort fra den.

Hvis vi neglisjerer vinteren helt går den nok bort til slutt, tenkte de stolte romere.

Og så droppet de å telle vintermånedene. I den første romerske kalenderen regnet man rett og slett bare med 10 måneder i året. De hoppet over de to vintermånedene når intet fornuftig arbeid kunne utføres på grunn av surt vær. Smarte gamle gubber i laken skal man lære av.

For romerne visste at et fullverdig liv lever man ei i skjul og innen huset fire vegger. Et liv er kun et liv hvis det utspiller seg ute blant likemenn.

Derfor er ikke månedene vi tilbringer og det vi gjør i IKEA- og Bonytt-hjemmene virkelige. Og trening som skjer inne teller ikke? Eller?

Hold an, tull og tøys. Romerne hadde kanskje peil på kalenderbehandling av vinteren, men der stopper det.

Vintermåneder er også treningsmåneder. De skal bare behandles med litt omtanke. Og litt ”slakk”.

Og det gjør jeg.

For så klok er jeg.

Han var på byen i kveld

Er du indisk, tiger? Du var i hvert fall svært hjemme på indisk restaurant. Kringsatt av venner regjerte du vår del av bordet med mild pote. Prrrrr

Veien mot Roth 2008 – del 2: ikke helt etter planen

Bent Olav Olsen fortsetter sin slingrete vei mot den klassiske irondistansekonkurransen Quelle Challenge Roth i juli. 7,5 timer i uken var planen å trene fra 5. november. I februar er det 23 uker igjen til konkurransen og da starter grunntreningsperioden med flere timer og noe mer intensitet. Har han holdt ord, er det vel naturlig at vi spør nå?

Fornuftsbaserte løftebrudd

Som for så mange andre blir de gode planene mine tuklet til av virkeligheten. Først strandet jeg i Göteborg med bare joggesko og masse lekser og eksamener i to uker og da brukte jeg fornuften fremfor skjema. Jeg er rett og slett ikke i form til å løpe 7,5 timer i uka. Det var løftebruddet.

Gjennom hele året er det syke og smertefulle innlegg på kondisforumet og i andre virtuelle og reelle treningsrom. Innlegg om skader og sykdom. Kan jeg trene når jeg har pest? Når kan jeg løpe intervall med beinet i gips? Må jeg vente til jeg har kommet ut av narkosen før jeg starter på høydetreningen? Fortvilte rop om medynk og råd. Ja, så langt gikk det at de syke og svake fikk sitt eget forum på Kondis. Et eget skadeforum med underteksten ”Knær, Akilles, legg, hofte, rygg. Den skade du ikke har hatt er den du kommer til å få!” Jeg blir deprimert hver gang jeg ser det og setter aldri min fot der. Om foten er skadet eller ikke.

Men når jeg kjenner at det verker i ledda og snørra renner gul så dropper jeg rett og slett treninga. Målet er fortsatt ikke noe annet enn å kose meg med trening og komme frem til februar og være klar til å trene mye. Så jeg har lov til å ta det med ro hvis jeg må og jeg må ikke presse meg ut i kulda hvis blåsebælgen er sår og halsen river.

Så istedenfor 7,5 timer i uka ligger jeg på ca 5 timer og det får være greit. Jeg har uansett en så lang tilvenningsperiode at jeg kan koste på meg en del dager med pliktmessig avhold. Spesielt når jeg ikke har noe valg..

Planlegging av trening fra uke til uke

Med det store målet og en halvårs treningsplan hele tiden klart for meg, har jeg startet den sentrale øvelsen: forhåndsplanlegge treningsuka. Jeg klarer ikke å få trent 13 gode og nyttige timer i uka i februar uten å ha gode planer. Ukas treninger blir planlagt ut fra mine periodemål og kjente begrensninger og muligheter. For triatleter på 43 år, som for andre mosjonister, så er ikke uka en hvit tavle som vi fritt kan spre våre treningsønskedrømmer ut over. Treningen skal planlegges i forhold til jobb, barnas treninger, foreldresamtaler, reiser, studier osv. Treningsplanlegging er å se hva som er mulig å få til. Best mulig, det optimale er en visjon. Så hvordan prøver jeg å få ukene til å se ut nå?

Eksempeluke:

Mandag: 1 time sykkel på rulle – høy frekvens og enbent tråkk. Mål: få bedre tråkkteknikk (rundt tråkk/opptrekk) og øke tråkkfrekvens.
Tirsdag: 20 min løp som oppvarming. 40 minutter styrketrening: Sit-ups, rygghev, nedtrekk foran, triceps nedtrekk, biceps-curl, beinpress, benkpress, lår-curl og tåhev. 3 ganger 15 repetisjoner.
Onsdag: Morgensvømming: 50 min – intervalltrening.
Torsdag: Løp 1t 10 min terskelintervall eller bakkeløp.
Fredag: Fridag.
Lørdag: 1. økt: Svømming 1 t. 2. økt rask og lett 45 min løping
Søndag: Sykkel 2 timer.

Hver uke vil ikke være lik. Noen uker vil sykkelturen på søndag bli byttet ut mot en rolig langtur på 1t 30 min. Noen uker vil bare ha en svømmedag. Jeg har minst en terskeltreningstrening i uka, men ikke både sykling og løping.

I tillegg til dette kommer core-trening basisøvelser: Situps, situps skrå (sykle), pushups, ”Hunden”, ”Planken”, ”Hindu Squats”. Tåhev kommer i tillegg.

Litt halvveis om Core-trening

Jeg levde før i den tro at core var styrketrening, men så er det visst ikke det. I hvert fall ikke primært. Core-trening gjøres først og fremst for å lære å aktivisere viktige stabiliseringsmuskler og koordinere disse musklene med andre muskler. Og i mest mulig sportsspesifikke bevegelser. Dette fordi de fleste av oss ikke klarer å funksjonelt aktivisere de mest viktige stabiliseringsmusklene vi har under svømming, sykling og spesielt løping. Og det reduserer bevegelseseffektiviteten vår og bidrar til belastningsskader.

Mangelen er ikke styrke, for vi trenger ikke stor styrke for å bruke nøkkelstabilisatorene riktig. Det eneste som er nødvendig er koordinering mellom hjerne og muskler, og problemet er mangelen på neuromuskulær kommunikasjon. Helt bokstavelig kan ikke hjernen finne musklene. Muligens fordi vi er alt for stillesittende i jobb og resten av fritiden vår?

Vil du vite mer om core-trening så er det mye å finne ute på internett. Mange illustrasjonvideoer på øvelser finne du her: http://www.olympiatoppen.no/basistrening/styrke/page108.html

Legge vekt på vekt

To ord om vekt. For tung. Litt flere ord om vekt. Det er ingen hemmelighet at jeg har en byrde å bære. Og det er heller ingen hemmelighet at den byrden kommer i konflikt med målet mitt i Roth. Under 12 timer betyr at jeg ikke kan veie over 90 kg. I Kalmar veide jeg 91 og nå veier jeg 94. Det er ikke alltid populært å snakke om vekt og kallorier, men gubber som er 179 cm og veier over 90 kg må få lov til å si og bli fortalt at de kan kontrollere maten bedre uten å bli holdt ansvarlig for spiseforstyrrelser hos unge idrettsutøvere. Så jeg skal sette meg noen mål også på vektutvikling. Og jeg skal gjøre det som må til for å nå målene. En kg ned pr mnd er et greit mål. Det første blir det tøffeste og det er å veie 93 kg 1.1.2008. Ernæringsråd: Kutte godteri. Jeg er en slave av godteri og kontroll med det regner jeg med skal gjøre underverker når det kombineres med mer trening.

Jentungene får bare godteri på lørdag så hvorfor skal faren deres og folkehelsekoordinatoren ha det noe annerledes?

Liv og lære.