For mye medisin? Feilmedisinert?

Det blåser storm på vestlandet i kveld, alt henger sammen med alt og vinden uler derfor også gjennom Åledalen, planker, vinduer og kledning i kveld og jeg er glad jeg har gjort unna løpetreningen tidligere i dag. Bruno og jeg lufter oss, han går rett bak meg med nesa i knehasene mine og bruker meg som skjold. Han drafter rett og slett.

Vel inne igjen tenker jeg på drivhuset som står der ute alene i natten og føler effekten av vinden. Drivhuset vil i morgen være spredd over hele plenen og på mellomlang sikt havne på søplehaugen og radikalt forværre mitt CO2-regnskap. Men siden jeg har arvet det av min søster og det er 25 år gammelt, så vil jeg ikke føle meg som et miljøsvin når forbrenningsovnen sender drivhusgassen mot himmelen. Selv føler jeg meg ikke helt i klasse med øko-Stordalen f.eks og trenger ikke trene for å fordrive demonene. Og godt er det.

For meg har trening vært medisin. Utetrening har vært glad-dop. Når humøret ikke har vært 100% happyshinythoughts, så har det hjulpet å trekke på seg tettsittende lycra som nesten blir kvitt svettelukten i vask og snøre på seg sko som aldri har luktet roser etter at de forlot Löplabbet i en pose.

Ett ben forran det andre i en takt som veksler mellom løping, jogg og tølt. Det har vært min medisin for å justere dagliglivets små varisjoner i humør

67 timer har jeg trent til nå i år og medisinberetningen er ikke bare positiv. Det kan virke som om dopet ikke lenger virker like godt. Ikke nå som jeg tar det nesten hver eneste dag. 5-8 timer i uka er ikke mye, men jeg lurer på om økt dose har medført at trening bare har blitt trening og ikke den rekreasjonen det skal være? Re.... kreasjon. Skape på nytt. Bygge opp.

it started recreational.
it ended kinda medical.

Aber wir haben andre metoden, ein rundfart im eine volkswagen.... jeg har sterkere medisin, jeg har gammalmedisinen, jeg har musikk. Jeg kan f.eks vaske sinnet med The Hold Steady - "Boys and girls in america" plata som sitatet over er fra. Plata som starter slik:

there are nights when i think that sal paradise was right. boys and girls in america have such a sad time together.

Det er lenge siden jeg har fått i hus en like helstøpt plate.The Hold Steady minner meg om et annet av verdens beste, men ikke best kjente, band - The Dream Syndicate og godt var det for musikksnobben som bor inni meg å se at Steve Wynn(senteret i The Dream Syndicate) hadde Boys and Girls in America som en av de 10 beste platene i 2006.

Det er ikke det at musikken til de to banda er veldig lik, selv om begge har levert amerikansk rock med lang tradisjon. The Hold Steady blir beskrevet som en kombinasjon av Bruce Springsteen og Hüsker Du, mens Dream Syndicate blir beskyldt for å ha hørt mye på Velvet Underground. For meg er det mest av alt en beslektet fortellerstemme som knytter disse gruppene sammen, sangene er historier som skal fortelles, det er literære tekster som kan lyttes til og leses. Igjen og igjen. Denne plata er for meg en strålende bok.

Selv om tekstene ikke bare har strålende positivt budskap og lydbildet er tett, så gjør plata meg glad. Glad fordi dette er en plate som jeg hører på gamlemåten, fra første til siste spor. Om igjen og om igjen. Dette er en plate som krever mer av meg enn bare å være en leverandør av sanger som dukker "random" frem på mp3-spilleren min.

lost in fog and love and faithless fear.
I've had kisses that make Judas seem sincere

Ikke bare gladmeldinger der altså, men nyanser i grått og svart kan også gi stor glede.