uoverensstemmelser og ondt blod har startet med at noen ikke har grepet det store kontekstavhengighetsmysteriet. Ikke forstått at det som er grei skuring og populært på Kløfta, passer ikke i Ullernsausen. Og omvendt. Kontekstavhengighet er også et velbrukt ord i f.eks sammfunsgeografiske skriblerier. Det husker jeg fra den gang jeg ble klok på Blindern.Jeg er ikke redd for noen ting, aller minst for mus., men en gang var jeg redd for mus. Det var forrige gang jeg så en.
Dengang da jeg skulle åpne kjøkkenskuffen og ta ut k og g og så satt det i skuffen e
n liten brun pelsbylt med et bittelite hjerte som banket stort og tungt og raskt. Da glapp det ut av meg et noe som blir omtalt som et feminint lite hyl. Denne reaksjonen har fulgt med siden den gang. Og så jeg som ikke klatret opp på en stol og hylte en gang.Mus inne er jo vanligvis ikke noe vi liker og jeg husker jeg lå på gutterommet på Skjønnvik og hørte raske museføtter som sprintet rundt i natten. Likte aldri tanken på å våkne opp av at en mus skulle pile over fjeset mitt.
Mus ute derimot er en annen sak. Og i dag fant jentene og jeg en liten venn på gård
stunet. En veldig lite redd krabat. Jentene gikk fra å være skeptiske til å ville klappe (Åse) og til å bli "farmens" svar på Sverre M Fjellstad (Helene).Kunne ikke tenke meg å krumme et eneste lite værhår på en utemus. Inne?
*Smakk!!!!*
Kontekst lille musevenn kan bety forskjellen på liv og død. Skjønn det, så kan du kanskje feire jul igjen.
Sånn er det med den saken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar