Vårherre

Det kan være lurt å ikke grave graver for andre og ei heller rede. For gjør man det så kan det hende at man faller i graven eller bli liggende slik en selv har redd opp. Har man et eget grep så kan man falle for det og den gamle reggae-sannheten "The harder they come, the harder they fall" tror jeg på eller håper jeg på.

Men av alle ting så får jeg mer og mer tro på at "Vårherre er en spøkefugl", og selv om rettferdighet og slikt er vanskelig konsepter som tar litt lenger tid for den gamle høvding, så tar han sin rolle som spøkefugl seriøst og er både rask på labben og svært treffsikker.

Norseman Xtreme Triathlon er en fantastisk konkurranse. Helt sikkert vet jeg det, for jeg har sett og hørt entusiastiske folk som har vært med. Og som funksjonær i to år har jeg sett de mange rare og blide menneskene som smiler hele veien mot toppen. De går i koma eller ser ut som de har vært borret litt i hjernen med en Black&Decker, men de smiler og prøver å gi verbalt og guturalt uttrykk for at de har det bra. Og jeg skjønner at det kan være en reise i sjelen og at det selvsagt er helt fantastisk å nå toppen i solnedgang.

Jeg har sett bildene, filmen og jeg har funksjonærtrøya, men nxtri er egentlig ikke en konkurranse for meg. Kald og ensom kamp med seg selv fra klokken fireaktig om morgenen til nærmere midnatt. Kaldt vann, ingen andre mennesker så langt øyet kan se, bratte bakker, norsk fjellheim, kalde fingre og motvind. Bare meg og følgebilen. Det er liksom det diametralt motsatte av hva jeg drømte om og hadde tenkt meg. Og når noen har spurt meg om jeg har vært med på "den konkurransen som går til Gaustadtoppen" så har jeg ledd høyt og mye mer støyende enn vanlig. Hawaii har liksom vært mer trolig, der er jeg jo bare et lotteri unna. Men så var det det at jeg aldri har hatt no særlig hell i spill.

Som betaling fra NXTRI for reklame på nettsidene til Oslofjord trialton, fikk vi tre "fribilletter" til konkurransen. Styret ble enig om å lodde ut fribilletten til inntekt for Include Africa på årsmøtet og bare lodde det ut som "triatlonrelatert premie til en verdi av over 1500 kroner".

Og jeg min tulling hadde glemt Vårherre og storkoste meg med tanken på å lodde ut en "fribillett til helvete". En premie som en eller annen stakkars f... skulle få kastet på seg, han eller hun skulle smile og takke og si at "jo da, jeg stiller nok opp". Og jeg skulle le rått inni meg.

Og alle har nå skjønt hvem det er som skal jobbe og jabbe i motbakke i 2008. Takk til Vårherre, sjefen over alle "practical joke"-sjefer. Den klarte du bra! God timing.

Mer om dette med NXTRI kommer selvsagt etterhvert. Langtidsplaner må legges. Om ikke 5-årsplaner, så i hvert fall 2-årsplaner.

Bildene har jeg stjålet fra Guy og viser meg som leser årsmøtet teksten, meg som skjønner at jeg har trukket vinnerloddet og meg som står utenfor og kommuniserer min vantro.

På lørdag var jeg på spinning med Tim og den figuren under er ikke en uryddig tanngard, men pulskurva mi. Det ble to timers spinning med over en time rett under terskel og masse bra musikk, men da Timelim skulle ha oss til å bedrive både styrketråkk og spurt sånn på tampen ... da jukset jeg.