Stor variasjon

Hva brast så høyt der?

Jeg hadde store forhåpninger for denne løpeuka, jeg hadde plottet løpeturene inn i timeplanen for kurset og etter løp skulle det være core, men det er et ord som sier "The best layed plans of men and mice often go awry".

Onsdag var dagen da "pensumgruppa" jeg har levd med i to uker skulle flytte fra Finlandssalen til Oslorommet klokken 14.00 for å besvare utdelt oppgave. Tiden som var satt av var egentlig frem til 18.00 og oppgaven skulle besvares på en til to sider. Derfor var jeg rolig. Helt uten grunn. Av alle burde jeg vite at "optimism is the first step on the path to failure".

Fem personer med sterke meninger, høye stemmer og ulik faglig bakgrunn skulle trekke ut essensen av 800 siders pensum. Det blir veldig gøy. Og veldig sent. Sånn klokken 23 sent f.eks. Og da er det egentlig ikke så lett å overbevise seg selv om at å løpe er det rette. Spesielt ikke fordi jeg var bare sånn passe fornøyd med besvarelsen vår. Den var riktig, men ikke slagkraftig.

Hodet kokte av diskusjoner, løse tråder og Red Bull. Rundt og rundt. ”Barnevakten, jeg får ikke sove jeg”. Derfor gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før. I to timer skrev jeg manus til en "instruksjonsvideo", et rollespill som besvarte oppgaven og pakket alt inn i en 10 minutters dialog. Rollespillet ble godt mottatt av gruppa og som vi brukte som eksamensbesvarelse i tillegg til powerpoint-presentasjonen vår. Til stor jubel. Jeg har hørt at Zapfe skrev en av sine juridiske eksamener på vers. Og til meget god karakter. Et 10 minutters rollespill på svorsk gjør meg vel ikke helt til hans ektefødte sønn, men jeg kan vel se på meg selv som en uekte inngifta tremenning eller en som bodde en kort stund i nabolaget?

På torsdag fikk jeg løpt, men det var en løpetur fra helvete. En tur jeg bare vil glemme. Gårsdagen satt i kroppen, uregelmessig spising rota til magen og mangel på søvn gjorde seg gjellende. 50 minutter løp jeg i fint vær og sol, men jeg var kvalm, tung, jeg kaldsvetta og hadde hold. Jeg løp og låste meg inne i et bittelite rom i en rar hjerne der musikken og den ene tanken ”snart ferdig” bodde og hadde full kontroll over meg. Ferdig. Dusj. Sove. Fest klokken 19.00-24.00. Hyggelig slutt på en fæl dag.

På fredag fikk jeg en lang ettermiddag på togstasjonen i Gøteborg. Jeg koste meg med musikk og svenskespotting. Faren min er jeg veldig i slekt med. Han pleide på 70- og 80-tallet å kjøre med en kompis til Fornebu i en grønn metallic Ford Taunus for å se på folk, drikke kaffe og spise et halvt rundstykke med ost. Eller et smørbrød med reker hvis de følte seg sånn passe råflotte. Tror jeg har arvet mye fra han, men jeg vet noen han ikke visste: at togstasjoner er bedre enn flyplasser og Sverige er bedre enn Norge.

Det er moro å se på svensker fordi det er så mye større variasjon i stil enn på oss nordmenn. En ting er at Svenske vestisgutter er så utrolig mye eklere enn sine norske brødre, du tror det kanskje ikke, men det er sant. Den jevne svenske, MS, er kanskje ikke veldig spennende, men det som underholdt meg i to timer var alle gjengene som drev frem og tilbake. Jeg så gjenger med noe som så ut som Mods, gothere, gammel-rockere, en ska-gjeng, heavy metal, punkere med hanekam og skatere med verdens mest fantastiske bukser der bukseræva slutta ved anklene. Og de drev alle sammen frem og tilbake. De var så flotte.

Jeg skulle hatt et kamera med vidvinkel og skikkelig lysstyrke. Det var det jeg skulle hatt! Jeg skulle vært gatefotograf. Så kunne jeg blitt gateslåttned.

Eller kanskje ikke. Blomster er jo også fine. Og ganske fredelige. De fleste.