Opptur og nedtur

Jeg er medlem i Kondis og har løpt, så jeg har litt lov til å mene noe om organisasjonen. Det er litt i samme gate som at vi alle mener at vi kan mene noe om skole, barnehage eller militæret fordi vi aller har gått der eller hatt barn der. Dette er selvsagt litt slitsomt for barnehagetantene, skolefrøknene, generalfruene, løpsgeneraler og alle de andre som vet, men sånn er det bare. Menigmann mener mye om mangt og jeg kan huske at jeg har hatt meninger før en gang. Det synes jeg selv er bra, for en viktig del av meningen med livet er å ha meninger. Mange meninger og mye liv.

Det kan gjøres en relativt sterk sak ut av at jeg er litt ensporet, jeg skal ikke forkaste en slik påstand umiddelbart. Og jeg vet at det kanskje er litt stakkarslig å forsvare seg med at andre er værre, men jeg kan ikke la det være. Så for å sette min ensporethet i perspektiv og anføre noe til mitt forsvar, vil jeg hevde at f.eks deler av Kondisledelsen burde skaffe seg en sporveksler. Denne koblingen mellom løypeprofilen til et eller annet tilfeldig oppoverløpsarrangement og medlemsutviklingen i Kondis, er siste bevis i saken og et godt eksempel på litt pussig ensporet tankemessig trafikkavvikling.

"I rest my case", men det er selvsagt bare en ørliten og ubetydelig detalj, som kan blåses litt opp fordi det er vinter og fordi jeg ikke trener. Selv om jeg skulle.

Jeg hviler meg selv i dag. Jeg vet ikke om jeg har klart å selvpåføre meg et "stakkars-meg-jeg-er-syk"- virus eller om jeg er syk, men jeg tar ingen sjanser nå. I morgen skal jeg være ute fra 0830 til 1330 i skogen og grille pølser til forhåpentligvis takknemlige barn. Og på fredag er det årsmøte og årsfest og i helgen er det bursdagsfeiringer.

Så her er det beinhard prioritering. Treningen måtte vike fra meg, det har den gjort og håpet om en god treningsuke brast.