Naturlig glad i ski

Grillpølser her! Fine, varme og litt svidde griiiillpøser her. Kom og spis. To til hver og fire til dere som henger rundt grillen sånn helt på tampen av dagen.

Jeg har vært kommunal grill-chef i skogbrynet i dag fordi Årum skole vant Gåbuss-konkurransen i Fredrikstad. Hva Gåbuss er? Det finnes en nettside som forteller litt om det, men det er rett og slett et opplegg vi har i Fredrikstad kommune for å få flere barn til å gå til skolen og færre foreldre til å kjøre bil helt frem til skoledøra. Foreldre er ofte utfordringen, det finnes jo så mange grunner til å kjøre. Jeg vet, for jeg tror jeg kan nesten alle sammen og bruker dem selv.

Men det finnes også gode grunner for å ikke kjøre barna til døra. Når det er mulig. For eksempel fordi barn trenger fysisk aktivitet. Og akkurat som for oss voksne, så er den aktiviteten barna kan få på vei til og fra ”jobben” å regne som gratistrim. Og så er det jo over alt et problem at skoleveiene er farlig. Til en viss grad skapt av mor og fra som kjører og setter opp farten når poden eller poda er satt på trappen. Og så var det dette med forurensing da. Helse. Miljø. Sikkerhet. Eller mangelen på det.

Men på Årum er de flinke til å gå, foreldrene er flinke til ikke å kjøre og skoleledelsen og lærerne følger opp og derfor vant de en aktivitetsdag. En dag på ski som var glimrende satt i scene av elever fra lærerhøgskolen i Halden. Med to bak grillen og med lærere som ansvarlig for Ketchup, Sennep og Pølsebrød. Og med stålkontroll over hvem som har fått en, to eller ingen pølse. Hva er det med lærere? De holder jo tellinga hele tiden. Kanskje vi kan leie inn noen til å telle badehetter og svømmere undere Seigmann og Stavern Triatlon?

Innenfor kunstneriske uttrykksformer som film, TV-serier og tegneserier er det et poeng at han som står bak disken får høre mye fra de som sitter på den andre siden og som blir fullere og fullere og sentimentalere og sentimentalere. Vi bak grillen fikk også høre mye. Men øra falt ikke av og det var ingen ”Morra mi forstår meg ikke” eller ”Jeg å schærsten vokser lissom fra hverandre”. Det var bare rødkinnet glede over å være ute i snø og friluft og nesten fri dressur.

Tror unger er naturlig glad i snø. Og jeg prøvde meg på snø jeg også.

Eller rettere sagt på is og kunstsnø, for sporet var glatt og snølaget var tynt og jeg er ikke no smøre-chef. Men det var det godt å gå på ski i 55 minutter. Jeg tror jeg hadde veldig høy puls og jeg kjente at jeg har ikke sterke armer eller skuldre. Men jeg kjente at det var gøy de gangene jeg hadde feste og de gangene det glei.

Så jeg tror det ville vært lurt å lære å like snø igjen. For enn så lenge er Norge et vinterland og vinteren blir jo kortere hvis jeg kan lære meg til å glede meg til ski og klister. Så jeg kommer til å gjøre flere fremstøt mot det hvite stoffet.

Men det er klart. Kjører vi mye mer bil så slipper jeg jo det.