Et land kan helt sikkert vurderes ut fra barnebokforfatterne det har fostret og trykket til sitt kollektive bryst. Sverige kommer godt ut. Finland har et glimrende eksemplar. England har både dårlige og glitrende. Norge hadde Torbjørn Egner. Tuff luck.
Det er mye ond ”nå-skal-vi-alle-bli-prektige”-moral som gjennomsyrer de normalitetsforherligende skriftene han har kamuflert som barnebøker. Normalitetsforkjærligheten til TE tenderer til å gå over i lefling med totalitære systemer. Glem den snille og gode Kardemommeloven, den er et skalkeskjul, for i Kardemomme er politimesteren både politi, dommer og jury. Selv en som har overfladisk kjennskap til verdenshistorien forstår at det må få fryktelig konsekvenser. Bare vent til Kardemommeby 2.
Dog er det en fortelling som får frem hatet i meg i større grad enn noen annen. Hakkebakkeskogen. Og det er ingen annen figur i verdenslitteraturen jeg misliker så intenst som Morten Skogmus.
Morten Skogmus legger lista på side 1 og river den noe så ettertrykkelig: "Men Morten var en bra og flittig mus som strevde med sitt og lot andre være i fred. ”Akk ja om bare alle var som meg” tenkte Morten. ”Men det var de ikke. Og reven var den aller verste […]"
Av alle typer menn og mus liker jeg de selvskrytende minst. Morten, du er en liten selvgod stymper og jeg håper du går i fella eller at reven setter tenna i deg. Hvis han nå bare kunne få lov.
Men det gjør han jo ikke. Alle kjenner hvordan det går i denne historien om lovmakt, samfunnsutvikling, tukt av naturen og ekstrem dobbeltmoral. Ja, jeg sier ekstrem dobbeltmoral. For reven får jo faktisk lov til å spise kjøtt, men bare hvis han går og stjeler den hos noen andre! Og de prektige vegetarianerne hjelper han til å stjele et dødt dyr på bondegården. Og det er ok, fordi det døde for menneskehånd der.
Jeg synes det er vanskelig å lese dette som noe annet enn et bilde på et lands rett til å gå til krig og plyndre.
Hakkebakkeskogen er et kampskrift for det ”moderne” og hovedessensen er: ”Med lov skal naturen og legningen tuktes”.
Mens vi er i gang, skal vi be litt for de homofile dere?
Postscript: det er mulig jeg skal se litt på inntaket mitt av Red Bull.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar