Det er trist hos oss i dag. I går gikk Bruno tur til Sprinkelet. I dag måtte vi gå turen til dyrlegen. Den siste turen. Det er alltid like vondt, men alltid veldig viktig å gjøre på riktig tidspunkt. I dag ble det riktig. Hadde vi ventet lenger hadde det blitt feil.
Takk for alle turene og alle gledene. Takk for at du dro meg ut og dro meg over ende. Takk også for at du de siste årene ble stadig mer sær og stjal maten vår hvis vi snudde ryggen til og spiste sokkene våre hvis du syntes at det luktet fristende. Vi kommer til å huske deg for det også.
Takk for at du var akkurat så god venn som en hund kan være. Ikke mer. Ikke mindre
God jakt! Håper rypene trykker ekstra godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar