Det er en del ganger jeg har hatt anledning til å si det til meg selv. Dust, Bent Olav!!! Ikke det at jeg regner meg selv for helt hjernedød, men jeg har mine lobotomerte øyeblikk. For noen dager siden kom det en ny anledning til selvransaking og selvkjefting.
Det hadde seg slik.
Det er en butikk i Fredrikstad som selger windsurfere og klær som passer til. Jeg er innom der en gang i blant. Kjøper og skravler med eierduden. Kjøper t-skjorter for det meste. Ikke windsurfere. Ikke ennå.
Sist jeg var innom så sa El butikk-Jefe plutselig: ”Skal du ikke være med en tur ut for å prøve windsurfing igjen?” (Jeg har fortalt at jeg på 80-tallet bedrev windsurfing på Drammensfjorden).
Og så svarte jeg helt automatisk (og det er det skremmende): Nei.
Er det mulig a? Her kan jeg være så helt uten selvkontroll at jeg sier til Line at jeg skal løpe fine ringer rundt henne på Oslo Triathlon i morgen, men takker helt automatisk nei til noe jeg virkelig har lyst til. Går det an a? Hva gikk det av meg der?
Dust!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar