Fin i farta? Nei!

Uker har gått etter Roth og jeg trener som jeg har kropp og hue til.

Den første uka etter Roth var helt uten trening. Dvs. hvis ikke det å stavre rundt i tyske gater, spise feit tysk mat og trykke tungt på gasspedalen på tyske motorveier er trening. Merkelig med tyskere forresten. Om det er savnet av den lille stridsvognen eller om det fordøyelsesbesvær forårsaket av Strudel mit Kartofel und Etcetra im Speck som har gjort det vet jeg ikke, men de er noen jævla bilbøller.

Gjør et eksperiment. Ligg i 150 km/t på Autobahn og ta vekk blikket fra speilet i 20 sek. Se opp i speilet og hva ser du? En tysker i sztor szwart BMW som blinker, tuter, stønner og vil forbi. Oppgitt over sinker fra andre territorier. Eneste som er verre er trailere på tyske veier. Nytt eksperiment. Finn deg en lang oppoverbakke og fortsett å ligge i 150 Km/t i venstre felt og blunk med øynene. Og vips har en trailerjævel vrengt over i hurtigfila for å passere kompisen fra Usbekistan i 40 km/t. Ta dere sammen!!! Skikkelig skjerpings på alle fronter til neste gang ellers tar jeg full kontroll på kontinentet.

Tilbake i Norge ble det i uke nummer to noen forsøk med joggesko, våtdrakt og terrengsykkel, men totalen ble rundt fem tuslete timer. Og beina ville egentlig ikke være med på det heller selv om hue var klart. Klart nok. Så klart som jeg kan forvente.

Uke 3 etter Roth. Der sørget to deler av kroppen for at det kun ble en treningsøkt i midten av dager sammenfattet med overskriftene: ”Det er ryggen med meg” og ”Denne helgen ble no forbanna dritt”.

Uke 4 etter Roth. Ting bedrer seg. Ryggen og magen er til en viss grad med meg på en positiv måte, men jeg prioriterer foreløpig ikke trening i no større grad. Jeg er nå den lykkelige eier av en tempohjelm og tar den med på en sykkeltur på tirsdag.

Rart med tempohjelm. Rart at det skal gjøre noe særlig forskjell. Men den største forskjellen jeg har funnet til nå er at, fordi hjelmen også dekker over de store ørene mine, så er det utrolig vanskelig å få fluer som forviller seg inn i hjelmen ut av øregangen. Og så er det vanskelig å ta mobilen når den ringer. Av samme grunn. Altså at ørene er dekket, ikke at de er fulle av fluer. *Klang* sier det og så smeller jeg mobilen i hjelmen.

Det er også rart med bein som ikke vil være med på tur. Jeg prøvde å løpe en time i går, men lår og knær er for stive. For fire uker siden fløy jeg, nå jogger jeg knapt. Det må jo være konkurransen for snart fire uker som er grunnen til at jeg humper rundt som en elefant med krykker? Hva annet kan det være?

Åsså jeg som skulle løpe ringer rundt Line a gitt! Kanskje jeg må gjøre det i skiftesonen før konkurransen og uten at hun merker det.