Jeg har hatt en uke med epidemiologi i Göteborg, den har ikke vært av de mest overvettes fantastiske ukene i mitt liv, men noen høydepunkter har det vært. Utenom de rent faglige ble
følgende små observasjoner gjort.
For det første: Epidemiologer er ikke de mest sprudlende menneskene i verden. De kan ha mange andre fine sider og kan sikkert være flotte individer som sprer varme og glede i nærmiljøet sitt. Men det gnistrer ikke akkurat av dem. (N=8)
Videre: 5 av 6 mannlige Epidemiologer har brune cordfløyelsbukser (cfb). 4 av disse 5 har cfb som er for korte. Såkalte høyvannsbukser. I tillegg hadde 3 av 6 mannlige buksebrukere buksene over magen med beltet strammet godt til. Festet på gammelmannsmåten liksom.
Til slutt: Finske epidemiologier som holder ettermiddagsforelesning på finsk-engelsk suger livskraften ut av meg. (N=1)
Men av og til kom det ting jeg virkelig likte. Som når følgende korte beskrivelse av den faglige virkeligheten blir skjematisk satt opp. For i henhold til foreleser skal Epidemiologi, enklest forklart, svare på følgende spørsmål:
1. How are things?
2. Why are things like that?
3. What shall be done about the problem?
Tradisjonell epidemiologi skal visstnok vært preget av 1+2+3, mens moderne epidemiologi i alt for stor grad begrenser seg til 1+2. Foreleseren mente at mye mer vekt skulle bli lagt på nummer 3, siden vi som oftest vet mer enn nok om problemet til å gjøre noe. Vi behøver altså ikke nødvendigvis vente på det neste regnestykket.
Det har jeg lest noe om tidligere. Mulig det kan være i noe jeg har skrevet selv, for så fornuftig syntes jeg det hørtes ut.
For øvrig er det rimelig å konkludere at med at jo mer intrikate statistiske metoder som brukes, jo dårligere jobb er gjort i planleggingen av studien, inkludert arbeidet med å formulere problemstillingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar