Direktorotet

Det er alltid vakkert å se at det sentrale byråkrati byråkratiserer for folkets beste. Salus populi suprema lex som det heter på gammelbyråkratisk, hvilket er utlagt sånn omtrent: Folkets helse, er den høyeste lov.

Som noen kanskje har fått med seg så har legionellabakterien igjen vært på ferde i Fredrikstad og Sarpsborg. I den forbindelse er det mange som føler at de må uttale seg, vise at de gjør noe, vise at de er bekymret, finne skyld og ikke minst: skyve på skyld for å unngå å se skyldig ut selv. Eller kanskje bare for moro skyld? På rein faenskap? Det hadde vært litt stilig.

En av de mest gjennomførte skyldsfordelings og ansvarsfordelingsprinsipper i Norge er at sentrale myndigheter har selvforståelsen av makt og ansvar, samtidig som andre myndigheter må påføres forståelsen av skyld. Disse myndigheter som skal få skylden må gjerne være lokale eller regionale, for det er viktig å befeste den sentrale illusjonen om en topptung kunnskapspyramide, men et spark til siden er ikke dumt det heller. Ved slik ansvarlig maktbruk viser de bolde byråkrater at de bryr seg om oss og tukter til folkets beste.

De sentrale myndigheter er "Makten" på sitt område. Samtidig er den reelle makt i mange tilfeller tynnslitt. Det vil si makt som ”makt til å få noe gjort”. Ønsket om å vise at de tar ansvar er stor, men det henger i mange tilfeller ikke like stor grad sammen med ønsket om å virkelig ta ansvar. Å virkelig ta ansvar vil jo som oftest bety å "ta på seg en jobb" og det koster penger, tid og kan synliggjøre at man mangler evnen til å få noe gjort. Å ta ”liksomansvar” betyr å synliggjøre at at andre muligens har sviktet og gjort en dårlig jobb.

Nytt fra byråkratiet

Helsedirektoratet har gjennom dialog med Folkehelseinstituttet og fylkesmannen i Østfold forsøkt å forsikre seg om at pasienter og befolkning får tilstrekkelig helsetilbud og behandling i forbindelse med den oppståtte legionella-situasjonen.

Bjørn Guldvog, fungerende direktør i Helsedirektoratet.
– I forbindelse med gjennomgangen har vi fått vite at det tok forholdsvis lang tid før sentrale helsemyndigheter, ved Folkehelseinstituttet, fikk informasjon om oppveksten av bakterier ved luftskrubberen ved Borregaards industrianlegg i Sarpsborg, sier Bjørn Guldvog, fungerende direktør i Helsedirektoratet.

Han påpeker at Helsedirektoratet vil ta initiativ til en gjennomgang av varslings- og orienteringsrutinene ved slike tilfeller. Målet er trygg, god og åpen informasjon.

Helsedirektoratet får rapporter fra Folkehelseinstituttet og fylkesmannen, og forsikrer seg om at de nødvendige ressursene er stilt til rådighet i smitteoppsporingen. Direktoratet er beredt til å trå til med ytterligere ressurser dersom situasjonen skulle forverre seg.

Samtidig forbereder Helsedirektoratet en videre oppsummering av hendelsene, og holder Helse- og omsorgsdepartementet orientert.”

Det er jo så rørende at en pakke papirlommetørkler bør være tilgjengelig nå hvis flomfare og kritikk fra Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap skal unngås.

Det ligger mye rart i denne lille byråkratiske nyhetsposten her som er hentet fra nettsidene til helsebyråkratene over alle helsebyråkrater: Helsedirektorotet. Men esensen er: Noen kan ha feilet. I hvert fall kan det synes slik. Det kan i hvert fall ha gått litt sent. Det er mulig at andres rutiner ikke er gode nok og at rutinene som Helsedir har ansvar for ikke har blitt fulgt. Det kan f.eks virke som om Folkehelsa ikke har vært helt på høyden, i hvert fall er det viktig at man forsikrer seg om at de ser alvoret i situasjonen og gjør jobben sin.

Det første avsnittet er det beste. "Direktoratet har gjennom dialog forsøkt å forsikre seg". De er ikke brutale, de har brukt dialogen som form, de har prøvd med det gode, men gudene skal vite at det var ikke lett, og vi vet vel ikke helt om de klarte det. Men vi vet at de har forsøkt. Oj som de har jobbet og slitt i sommervarmen. Telefonene har glødet, pressemeldinger har blitt meldt og møterom har blitt reservert og snitter og møtefrukt har blitt bestilt. Rikelig med snitter og frukt må vite. Og kaffe.

”Forsøkt å forsikre seg om at pasienter og befolkning får tilstrekkelig helsetilbud og behandling”. Eh… det var 5 stykker som ble smittet av Legionella og det er ikke sikkert at alle er smittet fra samme kilden. Hvis dette setter standarden og det faktisk er slik at direktoratet må trå til å forsikre seg hver gang det f.eks kommer 5 pasienter fra en bilulykke så er det noe galt med systemet. Ehhh.... akkurat.

Det som bekymrer er det store "hva skjer den dagen det er en krise". Eller. Det vet vi jo noe om. Direktoratet var direktorotet også i 2005 ved forrige utbrudd og hadde ikke verdens sikreste grep om saken da heller.

"Direktoratet er beredt til å trå til med ytterligere ressurser?" Ha! Mannskap fra Helsedir i sommervarmen? Hva skulle det være for noe a? Nyutdannede byråkrater som aldri har vært utenfor en lesesal eller et offentlig kontor, matleie leger og helsesøstre som har rømt fra viktigere jobber og andre som helst vil bedrive makt uten å jobbe?

Kjenner noen som var ressurs i 2005 jeg og neimen om jeg er imponert. Ikke da heller.

Men for all del. Hver gang det vokser opp noen bakterier i et anlegg i Norge så send melding så fort som mulig til Folkehelsa og til Direktorotet. Om det vil gjøre no forskjell? Ingen ting. Men det vil skape arbeidsplasser.

Smittervernende arbeidsplasser.