Allerede før Halloween har startet så sutres det på baksiden av Fredriksstad Blad og på www.dagbladet.no Unaturlig import fra USA, tigging, hærverk, kulturimperialisme, stakkars gamle som blir plaget osv.
Slappa av folkens, vi bor i et land der russen raver drita rundt halve våren og fraktes i koma rundt i russetog på 17.mai. Hver søndag halve året lar vi fotballtilhengere gå gjennom gatene med litt for trange fotballdrakter og stripete skjerf og skråle "Å rosenkål, å rosenkål" og "Vi taper (nesten) aldri". Tåler vi det, så tåler vi vel at noen unger sier ”knask eller knep” noen timer på tampen av november?
Ok da, så er dette noe som handelstanden digger og som er importert fra USA. Uff da. Av amerikansk import og imperialisme så foretrekker jeg helt klart kulturimport/imperialismen i form av Halloween fremfor Navy Seal.
Ok da. Jeg har vært negativ til Halloween jeg også, men det er mest fordi jeg får allergisk utslett av kjøpemas og hyping av slikt som ”alle” må gjøre. Men etter å ha sett hvor mye glede det gir og hvor mye unga ser frem til denne dagen og hvor mye kreativitet som er lagt ned i kostyme, sminke og innøving av spøkelsessang, så har også jeg kjøpt inn en stor skål med godteri og sminket belysningen på porten slik at det skal se ut som et dødningehode.
Velkommen inn. Hvis dere tør. Buahahhahaha!
”Pappa, du har begynt å like Halloween du”, sa Åse i dag og hun har rett. Alt som gir litt atspredelse og smil er jeg tilhenger av. Og jeg håper virkelig noen kommer og sier ”knask eller knep” for ellers blir det alt for mye sukker på meg.
Slapp av Tanter, de søte små er ikke djevelyngel sånn helt på årntli.
Veeeel, noen kanskje, men de går rundt alle dager og ikke bare i dag.
31.10.2008
29.10.2008
Vil du gå …… eller skal jeg kjøre deg?
Kronikk i Fredrikstad blad av Anne Skauen (Grønn hverdag) og Bent Olav Olsen.
Hvor mange ganger i år har du gitt barnet ditt et slikt valg? Eller har du snudd setningen: Skal jeg kjøre deg til skolen, eller VIL du gå? Kronikkforfatterne har gjort det og gjør det begge to, men vil prøve å gjøre det i mindre grad. Til beste for barnet og miljøet. Og oss selv.
Når er vi lykkelige?
Foreldre vil sitt barns beste og vi har det som best når barna har det bra. Når er vi som foreldre lykkelige? Det er vi hele tiden, men ekstra godt er det når barna kommer hjem fra skolen og er røde i kinnene og møkkete på knær og hender. Det er godt å se en flokk med barn som går til og fra skolen. Unger som bruker kroppen og hodet, som sanser og utvikler vennskap. Unger som får minner og krefter av skoleveien.
For de går og de stopper opp. De kommer hjem med blåbærtrut etter å ha funnet blå tuer i skogen, de ser rumpetroll i vannpytter og gutter i 3. klasse på sykkel som erter dem. Eller flirter disse guttene? Rumpetrollene og guttene er omtrent like store mysterier.
Jeg møter den ene ved postkassa. Hun kom med hånden knyttet. Inni der var det en sommerfugl som hun hadde fanget i luften. Husker du hvordan sommerfuglvinger kiler inni hånden? Det gjorde jeg da jeg så henne stråle i litt for tynne klær i høstluften. Men samtidig som hun bedriver hands on naturfag, så lærer hun sakte og sikkert å ta hensyn til vær og føreforhold også. For ingen andre kler på henne. Godt å lære det også. Jeg håper hun lærer i hvert fall, ellers kan dette bli en snørrete høst.
Den andre ringte en dag. Hun som sykler til og fra skolen. I dag sammen med to venner. "Hvor er spadene pappa? Vi har funnet et ekorn. Vi har lagt det i en eske og skal begrave det"
Midt på plenen er ekornet begravet. En bitteliten grav pyntet med høstløv. Det er en fin plass det, selv om plenen fikk en liten ripe. Jeg kan kjøre rundt med gressklipperen den siste gangen før snøen kommer jeg og plenen blir nok hel igjen en gang til neste år.
Når utvikler vi oss?
De første årene av livet er viktige. Barneårene er byggesteiner for resten av et langt liv. Men det er ikke bare matte, norsk, engelsk og andre viktige fag som legger grunnlaget for vår videre ferd. Kroppen må styrkes og utvikles, motorikk er du ikke født med, det må øves opp. Barn trenger minst en time fysisk aktivitet og bevegelse i løpet av dagen for å utvikles godt. Hvor skal de få denne timen med fysisk aktivitet. På skolen? Hjemme? Fysisk aktivitet er gym, idrett, lek, sykling osv. Alt som gjør oss varme og får opp pulsen litt. I en travel hverdag kan en time være vanskelig å få plass til av og til. Men både barn og voksne kan utnytte arbeidsreisen/skolereisen bedre
Skolen bidrar til å utvikle elevene kropslig, men det er vel tvilsomt om en time fysisk aktivitet er et stort bidrag. Selv om barna på Borge SFO får det de trenger og selv om også de andre skolefritidsordninger i Fredrikstad tar sats og beveger både seg og barna i riktig retning, så vil heller ikke SFO-hverdagen gi nok. Idrettslag er bra og kanskje den viktigste skaperen av aktivitet i lokalsamfunnet, men til tross for den formidable innsatsen som gjøres, får de færreste barn alt de trenger fra trening i idrettslag.
Konklusjonen er heldigivs at det er mange barn som får minstebehovet dekket, men de fleste kan gjerne få mer og veldig mange i dag får alt for lite. Og antallet barn som er inaktive er stort og økende. Og inaktiviteten ødelegger for utviklingen.
Vi utvikler oss selvsagt hele tiden. Både på skolen og i fritiden. Og ikke minst bør det være vi foreldre som bør utnytte muligheten til å la barna våre utvikler seg på vei til skolen. Denne tiden mellom skole og fritid.
Klimagevinsten ved å gå
Transport er en betydlig bidragsyter av klimagassutslipp. Privatbilismen er økende og stadig flere bruker bil på kortere strekninger. Undersøkelser viser at 3 av 10 bilturer er på under 3 km. Det er strekninger de fleste av oss kan gå eller sykle. Trenden bør snus, både med tanke på helsegevinsten og miljøeffekten. Gir vi barna våre muligheter til å gå til og fra skolen nå er sjansen større for at barna velger beina senere i livet, når de selv står overfor valget.
Når gjør vi det riktige?
Vi gjør det riktige når vi gir barna muligheten til å være lykkelige og gir de mulighet til å nå sitt potensiale. Sitt langtidspotenisale. Ikke bare blide og fornøyde her og nå, men i lang tid fremover. Og så rart det enn kan høres så vil det å la barna gå til skolen kunne være et viktig bidrag - fordi helse, trivsel og læring henger så nøye sammen. Og fordi det er så lite som skal til. En liten time hver dag. Denne lille timen med fysisk aktivitet. La dem gå. La dem gå sammen. Gå sammen med dem.
Er det så enkelt?
Nei, det er ikke så enkelt. Vi vet at det er så mye mer. Det er mange ganger vanskelig å velge det som er godt og riktig. Spesielt når gevinsten kommer om mange år.
Vi er klar over at det finnes farlige skoleveier og vi kjenner vår egen redsel for skumle menn eller barnas historier om store, slemme gutter i 6.klasse. Vi er klar over at det er travle hverdager hvor det er raskere å kjøre bil enn å planlegge for en sunnere og mer miljøvennlig transport. Vi har kjørt barn en dag det har regnet og sekken var ekstra tung, vi har kjørt når det har vært sol og pent vær også, men hvorfor?
Vi føler oss sikre på at vi gjør oss selv, barnet og miljøet en tjeneste hvis vi lar dem få lov til noe så enkelt som å gå til skolen. Hele veien. Eller deler av veien. Alene. Eller sammen med andre barn eller en voksen.
Vi er skapt til bevegelse og å gå er noe av det enkleste.
Hvor mange ganger i år har du gitt barnet ditt et slikt valg? Eller har du snudd setningen: Skal jeg kjøre deg til skolen, eller VIL du gå? Kronikkforfatterne har gjort det og gjør det begge to, men vil prøve å gjøre det i mindre grad. Til beste for barnet og miljøet. Og oss selv.
Når er vi lykkelige?
Foreldre vil sitt barns beste og vi har det som best når barna har det bra. Når er vi som foreldre lykkelige? Det er vi hele tiden, men ekstra godt er det når barna kommer hjem fra skolen og er røde i kinnene og møkkete på knær og hender. Det er godt å se en flokk med barn som går til og fra skolen. Unger som bruker kroppen og hodet, som sanser og utvikler vennskap. Unger som får minner og krefter av skoleveien.
For de går og de stopper opp. De kommer hjem med blåbærtrut etter å ha funnet blå tuer i skogen, de ser rumpetroll i vannpytter og gutter i 3. klasse på sykkel som erter dem. Eller flirter disse guttene? Rumpetrollene og guttene er omtrent like store mysterier.
Jeg møter den ene ved postkassa. Hun kom med hånden knyttet. Inni der var det en sommerfugl som hun hadde fanget i luften. Husker du hvordan sommerfuglvinger kiler inni hånden? Det gjorde jeg da jeg så henne stråle i litt for tynne klær i høstluften. Men samtidig som hun bedriver hands on naturfag, så lærer hun sakte og sikkert å ta hensyn til vær og føreforhold også. For ingen andre kler på henne. Godt å lære det også. Jeg håper hun lærer i hvert fall, ellers kan dette bli en snørrete høst.
Den andre ringte en dag. Hun som sykler til og fra skolen. I dag sammen med to venner. "Hvor er spadene pappa? Vi har funnet et ekorn. Vi har lagt det i en eske og skal begrave det"
Midt på plenen er ekornet begravet. En bitteliten grav pyntet med høstløv. Det er en fin plass det, selv om plenen fikk en liten ripe. Jeg kan kjøre rundt med gressklipperen den siste gangen før snøen kommer jeg og plenen blir nok hel igjen en gang til neste år.
Når utvikler vi oss?
De første årene av livet er viktige. Barneårene er byggesteiner for resten av et langt liv. Men det er ikke bare matte, norsk, engelsk og andre viktige fag som legger grunnlaget for vår videre ferd. Kroppen må styrkes og utvikles, motorikk er du ikke født med, det må øves opp. Barn trenger minst en time fysisk aktivitet og bevegelse i løpet av dagen for å utvikles godt. Hvor skal de få denne timen med fysisk aktivitet. På skolen? Hjemme? Fysisk aktivitet er gym, idrett, lek, sykling osv. Alt som gjør oss varme og får opp pulsen litt. I en travel hverdag kan en time være vanskelig å få plass til av og til. Men både barn og voksne kan utnytte arbeidsreisen/skolereisen bedre
Skolen bidrar til å utvikle elevene kropslig, men det er vel tvilsomt om en time fysisk aktivitet er et stort bidrag. Selv om barna på Borge SFO får det de trenger og selv om også de andre skolefritidsordninger i Fredrikstad tar sats og beveger både seg og barna i riktig retning, så vil heller ikke SFO-hverdagen gi nok. Idrettslag er bra og kanskje den viktigste skaperen av aktivitet i lokalsamfunnet, men til tross for den formidable innsatsen som gjøres, får de færreste barn alt de trenger fra trening i idrettslag.
Konklusjonen er heldigivs at det er mange barn som får minstebehovet dekket, men de fleste kan gjerne få mer og veldig mange i dag får alt for lite. Og antallet barn som er inaktive er stort og økende. Og inaktiviteten ødelegger for utviklingen.
Vi utvikler oss selvsagt hele tiden. Både på skolen og i fritiden. Og ikke minst bør det være vi foreldre som bør utnytte muligheten til å la barna våre utvikler seg på vei til skolen. Denne tiden mellom skole og fritid.
Klimagevinsten ved å gå
Transport er en betydlig bidragsyter av klimagassutslipp. Privatbilismen er økende og stadig flere bruker bil på kortere strekninger. Undersøkelser viser at 3 av 10 bilturer er på under 3 km. Det er strekninger de fleste av oss kan gå eller sykle. Trenden bør snus, både med tanke på helsegevinsten og miljøeffekten. Gir vi barna våre muligheter til å gå til og fra skolen nå er sjansen større for at barna velger beina senere i livet, når de selv står overfor valget.
Når gjør vi det riktige?
Vi gjør det riktige når vi gir barna muligheten til å være lykkelige og gir de mulighet til å nå sitt potensiale. Sitt langtidspotenisale. Ikke bare blide og fornøyde her og nå, men i lang tid fremover. Og så rart det enn kan høres så vil det å la barna gå til skolen kunne være et viktig bidrag - fordi helse, trivsel og læring henger så nøye sammen. Og fordi det er så lite som skal til. En liten time hver dag. Denne lille timen med fysisk aktivitet. La dem gå. La dem gå sammen. Gå sammen med dem.
Er det så enkelt?
Nei, det er ikke så enkelt. Vi vet at det er så mye mer. Det er mange ganger vanskelig å velge det som er godt og riktig. Spesielt når gevinsten kommer om mange år.
Vi er klar over at det finnes farlige skoleveier og vi kjenner vår egen redsel for skumle menn eller barnas historier om store, slemme gutter i 6.klasse. Vi er klar over at det er travle hverdager hvor det er raskere å kjøre bil enn å planlegge for en sunnere og mer miljøvennlig transport. Vi har kjørt barn en dag det har regnet og sekken var ekstra tung, vi har kjørt når det har vært sol og pent vær også, men hvorfor?
Vi føler oss sikre på at vi gjør oss selv, barnet og miljøet en tjeneste hvis vi lar dem få lov til noe så enkelt som å gå til skolen. Hele veien. Eller deler av veien. Alene. Eller sammen med andre barn eller en voksen.
Vi er skapt til bevegelse og å gå er noe av det enkleste.
Om å gå
Tap for all del ikke lysten til å gå.
Hver dag går jeg meg til mitt daglige velbefinnende
og fra enhver sykdom.
Jeg har gått meg til mine beste tanker,
og kjenner ingen tanke så tung,
at man ikke kan gå den av seg.
Når man fortsetter å gå,
så går det nok.
Søren Kierkegaard
25.10.2008
45 and Fat
Det finnes grupper og artister som helt klart kunne levert mange sanger til en "100 beste" -liste. Valgets kvaler red meg som en mare, men jeg tok mine valg. Har jeg valgt rett? Innspill fra lesere i nære og fjærne strøk strømmer inn, innspill som tyder på at jeg i hvert fall ikke kan regne med at listen vil kunne regnes som en universell liste.
Jeg siterer her en mail fra en "venn":
Så du tenker på meg du når du hører "45 and Fat"? Takk for den småen!
Jeg siterer her en mail fra en "venn":
Men jeg tenker jo på deg når jeg hører '45 and Fat'. Kan ikke den erstatte 'Dead Bird Sing' på lista?
Så du tenker på meg du når du hører "45 and Fat"? Takk for den småen!
24.10.2008
Opperasjon snu hvalen
Så rart hvordan treningsbehov og treningsvilje forandrer seg. I vår var jeg en fremmadstormende triatlonmaskin som pulveriserte alle tidligere treningsmengder. Resultatene kom også etter hvert. Tidligere tiders personlige beste lå igjen i støvet og gispet etter luft. Vekten gikk nedover og i tillegg til ære og olympisk gull startet jeg å fable om jeans med livvidde 32 og annet som hørte tenårene til. Dvs ikke alt som hørte tenårene til, for jeg fabulerte ikke så mye om Kir med sugerør og Vodka med Villa Farris.
Men jeg trodde altså at jeg skulle klare å holde treningslysten og stabilisere vekten.
Det holdt til Quelle Challenge Roth og noen uker etter det, men ikke til sommeren og tyttebærsesongen var over. Treningsiveren har fått råteskader og psyken er i tillegg angrepet av innesittersyndrom og jeg er i liten grad definert av vilje til å presse meg.
Jeg trener, men jeg trener ikke mye. Denne mangelen kompenserer jeg for ved å spise og spise alt for mye. Slik kan det egentlig summeres opp, men for all del, jeg kan gjerne gå i de stygge detaljene.
I september trente jeg 24 timer og i oktober blir det kanskje noe av det samme.
En uke kan se ut som denne her hvis jeg har flaks.
Uke 42
Mandag: Løp rolig 53 min/8km - etterpå 3 min m spensthopp etc.
Tirsdag: Løp 4 ganger 5 min terskellintervall - totalt 44 min/8 km
Onsdag: Sofa
Torsdag: Sofa
Fredag: Løp rolig 45 min/7 km
Lørdag: Løp i skogen 1t08min/9km
Søndag: Sykling rolig mtb på vei 2t31min/50km
Altså: jeg løper kort og ganske rolig og når jeg sykler så går det rolig for seg ute og forsiktig og kort for seg på rulla.
Hvis bare nå den forbanna ryggen kunne gi bengen i å gjøre vondt, så er jeg villig til å sparke med sjøl i ræva. For jeg mistrives egentlig med meg sjøl nå. Jeg liker ”the lean mean fighting machine” mye bedre.
For det er nok nå. ”Opperasjon snu hvalen” starter neste uke.
Men jeg trodde altså at jeg skulle klare å holde treningslysten og stabilisere vekten.
Det holdt til Quelle Challenge Roth og noen uker etter det, men ikke til sommeren og tyttebærsesongen var over. Treningsiveren har fått råteskader og psyken er i tillegg angrepet av innesittersyndrom og jeg er i liten grad definert av vilje til å presse meg.
Jeg trener, men jeg trener ikke mye. Denne mangelen kompenserer jeg for ved å spise og spise alt for mye. Slik kan det egentlig summeres opp, men for all del, jeg kan gjerne gå i de stygge detaljene.
I september trente jeg 24 timer og i oktober blir det kanskje noe av det samme.
En uke kan se ut som denne her hvis jeg har flaks.
Uke 42
Mandag: Løp rolig 53 min/8km - etterpå 3 min m spensthopp etc.
Tirsdag: Løp 4 ganger 5 min terskellintervall - totalt 44 min/8 km
Onsdag: Sofa
Torsdag: Sofa
Fredag: Løp rolig 45 min/7 km
Lørdag: Løp i skogen 1t08min/9km
Søndag: Sykling rolig mtb på vei 2t31min/50km
Altså: jeg løper kort og ganske rolig og når jeg sykler så går det rolig for seg ute og forsiktig og kort for seg på rulla.
Hvis bare nå den forbanna ryggen kunne gi bengen i å gjøre vondt, så er jeg villig til å sparke med sjøl i ræva. For jeg mistrives egentlig med meg sjøl nå. Jeg liker ”the lean mean fighting machine” mye bedre.
For det er nok nå. ”Opperasjon snu hvalen” starter neste uke.
19.10.2008
Triatlonmareritt
Drømt natt til 19. oktober 2008
Jeg drømmer så ofte om å komme for sent til konkurranser? Hva betyr det egentlig Dr. Freud?
Vi var en gjeng som lå på en fotballøkke oppe i lia ved Nesbygda ved Drammensfjorden. Vi var gutta på løkka. Det skulle snart være IronDuck, men vi måtte hvile litt først og samle krefter. Jeg sovnet og da jeg våknet en stund senere hadde mine såkalte triatlonvenner dratt sin veg. Kun en halv time til start var det, hvordan skulle jeg rekke alt sammen og ikke minst rekke å få på meg våtdrakta.
Frustrasjonen slo inn og jeg startet febrilsk å løpe nedoverbakke. Til tross for at det var sommer så hadde det startet å snø og til slutt hadde snøen blitt så dyp at jeg bare måtte ta på meg skiene som jeg til nå hadde båret rundt på.
Bak meg på den enorme parkeringsplassen jeg måtte over var det en mann som sa til noen andre: ”Sånne sportstullinger bare må gå på ski, selv om det bare er litt pudder som har kommet”. Jeg hater sånne som snakker høyt sammen bak ryggen til noen, når meningen er at denne ”noen” skal høre, men ikke egentlig blir snakket til.
Jeg prøvde å forklare at det var triatlon jeg skulle være med på og at skiene bare var for å komme frem. Det gikk ikke så bra. Jeg klatret over en høy snøfonn og suste nedover. Jeg staket meg i veg på skiene ved siden av trikkeskinnene og den blå trikken. Det var rart. Kunne fra tidligere tider ikke huske at det hadde vært trikk der oppe i skauen, men endelig så jeg den kjente stien ned til Jordfallbukta
Jeg drømmer så ofte om å komme for sent til konkurranser? Hva betyr det egentlig Dr. Freud?
14.10.2008
Ikke en sur gymsokk mrk I
De 100 beste sangene på min mp3. Ikke sortert etter hvor bra jeg synes de er, men etter når de sånn ca ble min favorittmusikk. Jeg har ca 4000 sanger på spilleren. Nå har jeg spilt og hørt og det er lenge siden en ny sang har dukket opp. Men det vil skje. Plutselig vil jeg høre en ny sang som sier "hey! spill meg om igjen og om igjen" og jeg vil plutselig høre igjen en gammel schlager som spør pent om å komme inn på lista.
Det er typisk mange sanger fra "gamle dager" som har satt seg fast og mange sanger fra de siste to årene som fortsatt henger med. Regner vel med en viss avskalling blant de siste etter hvert. 100 favorittsanger er ikke mye.
1. Helter Skelter – The Beatles. Det her er den eneste sangen fra disse gutta som virkelig sitter. Da jeg hørte den første gangen skjønte ikke opp eller ned. Dette her var da virkelig ikke ”vanlig Beatles”? Nei, heldigvis.
2. Child in Time – Deep Purple . Musikktimene på ungdomsskolen I Svelvik ble alltid stor underholdning når gutta fikk lov til å bestemme, Grease ble stoppet og de første taktene fra denne klassikeren kom ut av høytalerne.
3. God Save the Queen – Sex Pistols. Er du ung og har Johhny Rotten på laget så er det lett å skremme foreldre som syntes Elvis var litt drøy og The Beatles for bustete på håret.
4. Anarchy in the U.K – Sex Pistols.
5. Ziggy Stardust – David Bowie. “Ziggy played guitar……” vakkert!
6.
7.
8. The Boys Are Back in Town – Thin Lizzy.
9. (I Don’t Wanna Go to)
10. Watching the Detectives - Elvis Costello. favoritt i 1977 og favoritt i dag selv om musikklærer og gymlærer Blix sa at Elvis Costello kom til å være glemt om to år.
11. In dieser stadt – The Cut
12. Jeg vil bli som jesus – Kjøtt
13. Bo Jo Cie Kochom – De Press. Andrej Nebb så jeg på NRK og på nattrock i Drammenshallen. Han var rimelig gal og kul. Litt for få fingre, men fantastisk musikk.
14. A Song from Under the Floorboards – Magazine
15. Rock N Roll Nigger – Patti Smith Group
16. Ghost town - The Specials. Av en eller annen grunn ble dette lyden av ”Thatcher-england”
17. Highway to Hell – AC/DC
18. The Eaton Rifles – The Jam
19. Love Will tear us apart – Joy Division. Lyden av tåke og svarte frakker.
20. All my
21. Night of the Vampire – Rocky Erickson
22. 800° - Ebba Grön
23. Too Drunk to Fuck – Dead Kennedys
24. President Gas - Psychedellic Furs
25. Refugee – Tom Petty and the Heartbreakers
26. Spenn – Jokke og Valentinerne
27. 11:59 – Blondie
28. Welcome to the Jungle – Guns n’Roses
29. Back in Black – AC/DC
30. A new England – Billy Bragg
31. Splitter Pine – Dum Dum Boys
32. Medley:The Recruiting sergeant/Rocky road – The Pogues
33. Ekspander eller dø – Raga Rockers
34. Lysere tider – Raga Rockers
35. Heartland – The The
36. Werewolves of
37. Boys don’t cry – The Cure
38. Young Livers – Rocket from the crypt
39. Dead Bird Sing – Baby Bird
40. Night Lillies – Jackie Leven
41. Smells like Teen Spirit – Nirvana
42. Common People – Pulp
43. Can’t hardly wait – The Replacements
44. The Passenger – Iggy Pop
45. Black Hole Sun – Soundgarden
46. Ace of Spades – Motörhead
47. The Ship Song –
48.
49. Get it On - Turbonegro
50. MF from Hell – The Datsuns
51. The Elephant Riders – Clutch
52. Everybody is a fuckin liar – The Posies. Ellers
53. G-song – Supergrass
54. The Way I Am – Eminem
55. Kontroll på Kontinentet – Kaizers Orchester
56. No One Knows -
57. On a Wave – Ash
58. Shape of things to come – Audioslave
59. Barrel of a Gun - Depeche Mode
60. Bittersweet Symphony - The Verve
61. märk hur vår skugga – Imperiet
62. Pain – Jimmy Eat World
63. Tornadoes – Drive-by truckers
64. Dynasti – Skambankt
65. Stuck Between Stations - The Hold Steady
66. Shoot your gun – 22-20s
67. Atwa – System of a Down
68. Nothing else Matters –
69. Intervention –
70. The Empire Strikes First – Bad Religion
71. Jesus of Suburbia – Green Day
72. High on Crime – Turbonegro
73. A boy named Sue – Johnny Cash
74. we still kill the old way – Lost prophets
75. Take the power back – rage against the machine
76. Anchor – Cave in
77. Feltham is singing out - Hard-fi
78. Born in the
79. New #1 – Bob Mould
80. The Incomparable Mr. Flannery – Clutch
81. Start Wearing Purple – Gogol Bordello
82. You know my name – Chris Cornell. Den beste Bond-sangen og med helten Chris Cornell. Bedre kan det nesten ikke bli.
83. Is she weird - Pixies
84. Reversed - Glucifer - det tøffeste riffet på starten av noen norsk sang
85. The curse of Millhaven –
86. Butterflies & Hurricanes – Muse
87. Knights of Cydonia – Muse
88. Life on Mars – David Bowie
89. The Pretender – Foo Fighters
90. I’m just a Patsy –
91. Yoshimi Battle the Pink Robots, Pt. 1 – The Flaming Lips
92. The Worst Day since Yesterday – Flogging Molly
93. Kiss me I’m Shitfaced – Dropkick Murphys
94. Med en gang eg når bånn – Kaizers O
95. Bleed it Out –
96. Rammstein – Rammstein
97. The Modern
98. When two are one – Atreyu
99. Afterlife – Avenged Sevenfold
100. Creep (akustisk versjon) – Radiohead
13.10.2008
Bajasbias
Det er på en måte deilig å ha en foreleser som snakker om sannhet uten å bruke ””. Han måtte selvfølgelig være statistikker.
Jeg er tilbake i Göteborg. I forrige uke var det epidemiologi, denne uken kvantitativ metode. I forrige uke koste jeg meg med korrelasjon, i dag prøver jeg å lære meg standardavvik og t-test.
Men til tross for sannhet uten "" og fine små formler og vakre p-verdier så vet vi at over alt så lurer det bias, dette litt mystiske fenomen som kan gi systematiske feil i innsamling og tolkning av data. Det er mange typer bias. Det er publiseringsbias, statistisk bias, skalabias, hukommelsesbias, klassifiseringsbias og frafallsbias.
Etter å ha sittet i mange timer og prøvd å forstå den kvantitative mentalitet, metode og logikk så kjenner jeg på meg selv at det mangler en form for bias: statistisk bajasbias. En bajasbias kan oppstå når en forsker blir så drita lei hele formelsamlinga at han bare finner på noen absurde resultater, avsindige variable eller bare dikter opp alt fra a til µ bare på bøll. Sannsynligheten for at denne bajasbiasen er en epidemiolog eller statistiker må være stor.
Til slutt må de jo sprekke?
Jeg er tilbake i Göteborg. I forrige uke var det epidemiologi, denne uken kvantitativ metode. I forrige uke koste jeg meg med korrelasjon, i dag prøver jeg å lære meg standardavvik og t-test.
Men til tross for sannhet uten "" og fine små formler og vakre p-verdier så vet vi at over alt så lurer det bias, dette litt mystiske fenomen som kan gi systematiske feil i innsamling og tolkning av data. Det er mange typer bias. Det er publiseringsbias, statistisk bias, skalabias, hukommelsesbias, klassifiseringsbias og frafallsbias.
Etter å ha sittet i mange timer og prøvd å forstå den kvantitative mentalitet, metode og logikk så kjenner jeg på meg selv at det mangler en form for bias: statistisk bajasbias. En bajasbias kan oppstå når en forsker blir så drita lei hele formelsamlinga at han bare finner på noen absurde resultater, avsindige variable eller bare dikter opp alt fra a til µ bare på bøll. Sannsynligheten for at denne bajasbiasen er en epidemiolog eller statistiker må være stor.
Til slutt må de jo sprekke?
08.10.2008
04.10.2008
Jeg tok en "Bekkemellem"
Så ble det visstnok og endelig slått fast på ”Senkveld”. Vi vet nå at Karita var med på Oslo Maraton, løp en del av løypa, satt litt i bil fordi hun var sliten eller no sånt. Så gikk hun over mål som om hun skulle ha fullført og i etterkant nekter både hun og TV2 på bilturen.
Dvs det ble jo ikke egentlig slått fast på ”Senkveld”. På ”Senkveld” hadde alle fullført, for ”Senkveld” er et underholdningsprogram må vite og da er det greit å ljuge. Alternativt så er ljuging en ryggmargsrefleks for en politiker og for en tv-kanal av slikt kaliber.
Jammen, er det så farlig da er det mange som sier. Det er jo bare et løp. Nei, det er ikke så farlig og det er bare et løp. Men det kan da ikke være så vanskelig å innrømme en feilvurdering, enten det gjelder den suspekte hettegenseren til en feit meksikaner eller et lite hvileskjær i en EL-bil? Det er jo ikke som om hun har vært på biltur med Hugh Grant?
Nei, det er ikke så farlig. I den store sammenheng synes ikke disse meterne i EL-bil. I den store sammenhengen synes heller ikke Karita. Ei heller meg selv.
Og så skjønner jeg henne litt bedre i dag for jeg har juksa jeg også.
Friskis og Svettis triatlon: 2 t 50 min 01 sek
Friskis og Svettis i Fredrikstad arrangerte i dag en nydelig treningstriatlon. Vel, det ble vel egentlig tre vanvittige terskeløkter etter hverandre. Vel, ikke helt etter hverandre, det ble ca en time med transport og spising/drikking mellom hver.
Klokken 0900: Svømming 1000 meter: 19min10sek = oppvarming
Vi var 9 stykker som tok utfordringen på nettsidene til Friskis og Svettis i Fredrikstad. 9 stykker som kun betalte 100 kroner hver for å starte dagen klokken 0900 med en liten svømmetur. Det var flere som var betenkt ved tanken på å svømme så langt og på tid, men alle hadde det fint i vannet. Det er veldig sjelden svømmingen som er det store problemet på en triatlondag, slik var det heller ikke her.
Klokken 1030: Løping 11 km: 1t 01min 24 sek = syreløp
Jeg var ikke helt kjent med løypa og derfor løp jeg ut med noen som sa de visste hva som var hvor. Og som løp fort. Rett og slett litt for fort.
Det ble en nydelig time i Fredrikstadmarka. Ikke bare en tur på grus, men en tur på stier, røtter og fjell. Og med tre karer foran og ei jente jagende bak.
Det er klart at dette var trening og ikke konkurranse. Selvsagt var det det. Det er derfor jeg løp godt over terskel nesten hele veien. Det er derfor jeg brukte 1t01 min på 11 km i en kupert skogsløpye, jeg som har en pb på 10 km flat grusløype på 49 min. Det er lenge siden jeg har vært så kjørt etter en løpetur. Det var nesten så jeg repeterte trikset med å spy på målstreken, det trikset jeg kjørte i Roth.
Klokken 1230: Spinning 1t30 min: 1t29 min 27= syresykling
Jeg har litt problemer med spinning. Du kan si at jeg har et lite problem med å innordne meg systemer som jeg ikke tror på eller ikke skjønner. I starten så jeg på spinningen som trening og ble litt lei av at vi skulle stå og sykle 80% av tiden, at det var lagt inn spurter midt i styrketråkk osv. Det passet liksom ikke inn i tvanstankene mine. Det passet ikke inntil jeg fikk skrudd hodet mitt tilbake i konkurransemodus. Dette var jo en sykkelkonkurranse og løypa krevde at vi måtte stå og tråkke hele tiden.
Med det resultat at jeg vel hadde litt høy puls på dette konkurransesegmentet også.
Hvor var min ”Bekkemellem”?
Jeg hadde tre:
Bekkemellem 1. Jeg fulgte ikke instruktørens ordre om de forskjellige posisjonene vi skulle sykle i når vi sto. Akkurat det ble for mye steptrening for meg.
Bekkemellem 2. Jeg tok det innimellom litt roligere for å få pulsen ned.
Bekkemellem 3. Jeg sluttet altså 33 sek før det var over.
Vel, fullgode Bekkemellemer er det jo ikke. Jeg har jo innrømmet det.
På den annen side er mine seertall vesentlig lavere enn hennes, så hvem er taperen her?
Dvs det ble jo ikke egentlig slått fast på ”Senkveld”. På ”Senkveld” hadde alle fullført, for ”Senkveld” er et underholdningsprogram må vite og da er det greit å ljuge. Alternativt så er ljuging en ryggmargsrefleks for en politiker og for en tv-kanal av slikt kaliber.
Jammen, er det så farlig da er det mange som sier. Det er jo bare et løp. Nei, det er ikke så farlig og det er bare et løp. Men det kan da ikke være så vanskelig å innrømme en feilvurdering, enten det gjelder den suspekte hettegenseren til en feit meksikaner eller et lite hvileskjær i en EL-bil? Det er jo ikke som om hun har vært på biltur med Hugh Grant?
Nei, det er ikke så farlig. I den store sammenheng synes ikke disse meterne i EL-bil. I den store sammenhengen synes heller ikke Karita. Ei heller meg selv.
Og så skjønner jeg henne litt bedre i dag for jeg har juksa jeg også.
Friskis og Svettis triatlon: 2 t 50 min 01 sek
Friskis og Svettis i Fredrikstad arrangerte i dag en nydelig treningstriatlon. Vel, det ble vel egentlig tre vanvittige terskeløkter etter hverandre. Vel, ikke helt etter hverandre, det ble ca en time med transport og spising/drikking mellom hver.
Klokken 0900: Svømming 1000 meter: 19min10sek = oppvarming
Vi var 9 stykker som tok utfordringen på nettsidene til Friskis og Svettis i Fredrikstad. 9 stykker som kun betalte 100 kroner hver for å starte dagen klokken 0900 med en liten svømmetur. Det var flere som var betenkt ved tanken på å svømme så langt og på tid, men alle hadde det fint i vannet. Det er veldig sjelden svømmingen som er det store problemet på en triatlondag, slik var det heller ikke her.
Klokken 1030: Løping 11 km: 1t 01min 24 sek = syreløp
Jeg var ikke helt kjent med løypa og derfor løp jeg ut med noen som sa de visste hva som var hvor. Og som løp fort. Rett og slett litt for fort.Det ble en nydelig time i Fredrikstadmarka. Ikke bare en tur på grus, men en tur på stier, røtter og fjell. Og med tre karer foran og ei jente jagende bak.
Det er klart at dette var trening og ikke konkurranse. Selvsagt var det det. Det er derfor jeg løp godt over terskel nesten hele veien. Det er derfor jeg brukte 1t01 min på 11 km i en kupert skogsløpye, jeg som har en pb på 10 km flat grusløype på 49 min. Det er lenge siden jeg har vært så kjørt etter en løpetur. Det var nesten så jeg repeterte trikset med å spy på målstreken, det trikset jeg kjørte i Roth.
Klokken 1230: Spinning 1t30 min: 1t29 min 27= syresykling
Jeg har litt problemer med spinning. Du kan si at jeg har et lite problem med å innordne meg systemer som jeg ikke tror på eller ikke skjønner. I starten så jeg på spinningen som trening og ble litt lei av at vi skulle stå og sykle 80% av tiden, at det var lagt inn spurter midt i styrketråkk osv. Det passet liksom ikke inn i tvanstankene mine. Det passet ikke inntil jeg fikk skrudd hodet mitt tilbake i konkurransemodus. Dette var jo en sykkelkonkurranse og løypa krevde at vi måtte stå og tråkke hele tiden.
Med det resultat at jeg vel hadde litt høy puls på dette konkurransesegmentet også.
Hvor var min ”Bekkemellem”?
Jeg hadde tre:
Bekkemellem 1. Jeg fulgte ikke instruktørens ordre om de forskjellige posisjonene vi skulle sykle i når vi sto. Akkurat det ble for mye steptrening for meg.
Bekkemellem 2. Jeg tok det innimellom litt roligere for å få pulsen ned.
Bekkemellem 3. Jeg sluttet altså 33 sek før det var over.
Vel, fullgode Bekkemellemer er det jo ikke. Jeg har jo innrømmet det.
På den annen side er mine seertall vesentlig lavere enn hennes, så hvem er taperen her?
01.10.2008
Sutring avlyst
Åse kom hjem fra SFO i dag til fots og det er jo som det pleier det. Hun hadde selv valgt påkledning i dag morges og det er også "butikk som vanlig". Hun valgte bort regnjakka til fordel for en noe mer rosa sak. Vanlig det også, til tross for forsiktige råd fra den faste påkledningskonsulenten. Konsulenten som i andre sammenhenger er kjent som "pappa" foreslo regnjakke.
Men det var jo et glimt av sol i dag, så hvem tenker på regn i sådan solskinnsstund? Vel, selvsagt startet det å regne igjen klokken 1500 og som vanlig regnet jeg med at hun kom hjem dyvåt, kald og litt sutrete. Men i dag var sutringen avlyst. Hun hadde tatt de nødvendige grep og ikledd seg "SFO-regnjakka" over den rosa"morgenjakka". Kanskje ideén om å la henne ta hverdagsvalgene selv endelig sitter?
Eller kanskje ikke. Uansett. Sutring avlyst.
Å bedrive triatlon i Norge er til tider en prøvelse. Vinteren piner oss for lenge, våren er våt og det er jammen høsten også. Sutring i anmarsj der altså. Den delen av året det er behagelig å være utendørs i korte bukser er så alt for kort og den tiden av året det er varmt nok i vannet til å svømme lenger enn tre tak er for de fleste noen små uker. Noen tøffinger untatt. Og når det i noen skarve uker blir varmt nok i vannet så er det maneter i saltvann og ikter i ferskvann.
Til tross for disse feil og mangler ved fedrenes og mødrenes land så gjelder det å ha perspektiv på tingene og ikke henfalle til grunnløs sutring. For litt småkjølig vann og en og annen stusselig manet blir som småplukk i forhold til 5,2 meter lange beist med navn Charlie. Riktignok så bor det beistet i et land som er et triatloneldorado, men med et klima som var gunstig for slike forhistoriske skapninger ville jeg nok umiddelbart meldt overgang til bowling eller noe annet innendørs og trygt.
Så nå som snøen har startet å lave ned i skjul i dalstrøka innafor, så pakker jeg ned våtdrakta og konkurransehjula og ser med utpreget sans for proposjoner og glede i blikket frem mot glatte veier og skispor.
Eller kanskje ikke. Uansett. Sutring avlyst.
Inntil videre.
Men det var jo et glimt av sol i dag, så hvem tenker på regn i sådan solskinnsstund? Vel, selvsagt startet det å regne igjen klokken 1500 og som vanlig regnet jeg med at hun kom hjem dyvåt, kald og litt sutrete. Men i dag var sutringen avlyst. Hun hadde tatt de nødvendige grep og ikledd seg "SFO-regnjakka" over den rosa"morgenjakka". Kanskje ideén om å la henne ta hverdagsvalgene selv endelig sitter?
Eller kanskje ikke. Uansett. Sutring avlyst.
Å bedrive triatlon i Norge er til tider en prøvelse. Vinteren piner oss for lenge, våren er våt og det er jammen høsten også. Sutring i anmarsj der altså. Den delen av året det er behagelig å være utendørs i korte bukser er så alt for kort og den tiden av året det er varmt nok i vannet til å svømme lenger enn tre tak er for de fleste noen små uker. Noen tøffinger untatt. Og når det i noen skarve uker blir varmt nok i vannet så er det maneter i saltvann og ikter i ferskvann.
Til tross for disse feil og mangler ved fedrenes og mødrenes land så gjelder det å ha perspektiv på tingene og ikke henfalle til grunnløs sutring. For litt småkjølig vann og en og annen stusselig manet blir som småplukk i forhold til 5,2 meter lange beist med navn Charlie. Riktignok så bor det beistet i et land som er et triatloneldorado, men med et klima som var gunstig for slike forhistoriske skapninger ville jeg nok umiddelbart meldt overgang til bowling eller noe annet innendørs og trygt.
Så nå som snøen har startet å lave ned i skjul i dalstrøka innafor, så pakker jeg ned våtdrakta og konkurransehjula og ser med utpreget sans for proposjoner og glede i blikket frem mot glatte veier og skispor.
Eller kanskje ikke. Uansett. Sutring avlyst.
Inntil videre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)