29.10.2008

Vil du gå …… eller skal jeg kjøre deg?

Kronikk i Fredrikstad blad av Anne Skauen (Grønn hverdag) og Bent Olav Olsen.

Hvor mange ganger i år har du gitt barnet ditt et slikt valg? Eller har du snudd setningen: Skal jeg kjøre deg til skolen, eller VIL du gå? Kronikkforfatterne har gjort det og gjør det begge to, men vil prøve å gjøre det i mindre grad. Til beste for barnet og miljøet. Og oss selv.

Når er vi lykkelige?
Foreldre vil sitt barns beste og vi har det som best når barna har det bra. Når er vi som foreldre lykkelige? Det er vi hele tiden, men ekstra godt er det når barna kommer hjem fra skolen og er røde i kinnene og møkkete på knær og hender. Det er godt å se en flokk med barn som går til og fra skolen. Unger som bruker kroppen og hodet, som sanser og utvikler vennskap. Unger som får minner og krefter av skoleveien.

For de går og de stopper opp. De kommer hjem med blåbærtrut etter å ha funnet blå tuer i skogen, de ser rumpetroll i vannpytter og gutter i 3. klasse på sykkel som erter dem. Eller flirter disse guttene? Rumpetrollene og guttene er omtrent like store mysterier.

Jeg møter den ene ved postkassa. Hun kom med hånden knyttet. Inni der var det en sommerfugl som hun hadde fanget i luften. Husker du hvordan sommerfuglvinger kiler inni hånden? Det gjorde jeg da jeg så henne stråle i litt for tynne klær i høstluften. Men samtidig som hun bedriver hands on naturfag, så lærer hun sakte og sikkert å ta hensyn til vær og føreforhold også. For ingen andre kler på henne. Godt å lære det også. Jeg håper hun lærer i hvert fall, ellers kan dette bli en snørrete høst.

Den andre ringte en dag. Hun som sykler til og fra skolen. I dag sammen med to venner. "Hvor er spadene pappa? Vi har funnet et ekorn. Vi har lagt det i en eske og skal begrave det"

Midt på plenen er ekornet begravet. En bitteliten grav pyntet med høstløv. Det er en fin plass det, selv om plenen fikk en liten ripe. Jeg kan kjøre rundt med gressklipperen den siste gangen før snøen kommer jeg og plenen blir nok hel igjen en gang til neste år.

Når utvikler vi oss?
De første årene av livet er viktige. Barneårene er byggesteiner for resten av et langt liv. Men det er ikke bare matte, norsk, engelsk og andre viktige fag som legger grunnlaget for vår videre ferd. Kroppen må styrkes og utvikles, motorikk er du ikke født med, det må øves opp. Barn trenger minst en time fysisk aktivitet og bevegelse i løpet av dagen for å utvikles godt. Hvor skal de få denne timen med fysisk aktivitet. På skolen? Hjemme? Fysisk aktivitet er gym, idrett, lek, sykling osv. Alt som gjør oss varme og får opp pulsen litt. I en travel hverdag kan en time være vanskelig å få plass til av og til. Men både barn og voksne kan utnytte arbeidsreisen/skolereisen bedre

Skolen bidrar til å utvikle elevene kropslig, men det er vel tvilsomt om en time fysisk aktivitet er et stort bidrag. Selv om barna på Borge SFO får det de trenger og selv om også de andre skolefritidsordninger i Fredrikstad tar sats og beveger både seg og barna i riktig retning, så vil heller ikke SFO-hverdagen gi nok. Idrettslag er bra og kanskje den viktigste skaperen av aktivitet i lokalsamfunnet, men til tross for den formidable innsatsen som gjøres, får de færreste barn alt de trenger fra trening i idrettslag.

Konklusjonen er heldigivs at det er mange barn som får minstebehovet dekket, men de fleste kan gjerne få mer og veldig mange i dag får alt for lite. Og antallet barn som er inaktive er stort og økende. Og inaktiviteten ødelegger for utviklingen.

Vi utvikler oss selvsagt hele tiden. Både på skolen og i fritiden. Og ikke minst bør det være vi foreldre som bør utnytte muligheten til å la barna våre utvikler seg på vei til skolen. Denne tiden mellom skole og fritid.

Klimagevinsten ved å gå
Transport er en betydlig bidragsyter av klimagassutslipp. Privatbilismen er økende og stadig flere bruker bil på kortere strekninger. Undersøkelser viser at 3 av 10 bilturer er på under 3 km. Det er strekninger de fleste av oss kan gå eller sykle. Trenden bør snus, både med tanke på helsegevinsten og miljøeffekten. Gir vi barna våre muligheter til å gå til og fra skolen nå er sjansen større for at barna velger beina senere i livet, når de selv står overfor valget.

Når gjør vi det riktige?
Vi gjør det riktige når vi gir barna muligheten til å være lykkelige og gir de mulighet til å nå sitt potensiale. Sitt langtidspotenisale. Ikke bare blide og fornøyde her og nå, men i lang tid fremover. Og så rart det enn kan høres så vil det å la barna gå til skolen kunne være et viktig bidrag - fordi helse, trivsel og læring henger så nøye sammen. Og fordi det er så lite som skal til. En liten time hver dag. Denne lille timen med fysisk aktivitet. La dem gå. La dem gå sammen. Gå sammen med dem.

Er det så enkelt?
Nei, det er ikke så enkelt. Vi vet at det er så mye mer. Det er mange ganger vanskelig å velge det som er godt og riktig. Spesielt når gevinsten kommer om mange år.

Vi er klar over at det finnes farlige skoleveier og vi kjenner vår egen redsel for skumle menn eller barnas historier om store, slemme gutter i 6.klasse. Vi er klar over at det er travle hverdager hvor det er raskere å kjøre bil enn å planlegge for en sunnere og mer miljøvennlig transport. Vi har kjørt barn en dag det har regnet og sekken var ekstra tung, vi har kjørt når det har vært sol og pent vær også, men hvorfor?

Vi føler oss sikre på at vi gjør oss selv, barnet og miljøet en tjeneste hvis vi lar dem få lov til noe så enkelt som å gå til skolen. Hele veien. Eller deler av veien. Alene. Eller sammen med andre barn eller en voksen.

Vi er skapt til bevegelse og å gå er noe av det enkleste.

Om å gå

Tap for all del ikke lysten til å gå.
Hver dag går jeg meg til mitt daglige velbefinnende
og fra enhver sykdom.
Jeg har gått meg til mine beste tanker,
og kjenner ingen tanke så tung,
at man ikke kan gå den av seg.
Når man fortsetter å gå,
så går det nok.

Søren Kierkegaard

2 kommentarer:

Ellen Propellen sa...

Denne posten er noe av det beste du har skrevet, Bent!

Gode tanker, godt skrevet og de små skoleveisfortellingene fra jentene er både rørende og illustrerende!

Hilsen norsklærerinna...

tribent sa...

tja, jeg fant flere skrivefeil jeg nå :-(