Mål? Middel? Realisme?

Jeg skrev noen tall på et ark. Blyanten sklei av gårde. Opp og ned og på kryss og tvers. Akkurat som Åse skriver jeg ofte litt etter innfallsmetoden. Jeg starter å skrive og så ser jeg hva det blir ut av det. Plutselig har linjer dannet bokstaver og tall, og disse danner setninger og setningene blir til meninger og resonnement. Vel. Av og til.

Denne gangen ble det litt annerledes. Denne gangen ble tallene og de få bokstavene til et lite regnestykke. Dette regnestykket som er mange triatleters lille øvelse i det eldgamle spillet ”bordet fanger”. Denne iboende magnetiske tiltrekningen som ligger der. Fristelsen som ligger i det å sette målet for neste år i timer og minutter. Meningen med livet tallfestet.

Regnestykket betyr selvsagt at triatlonmålet for neste år er å svømme på 1t15min, sykle på 5t45min og løpe på 4 timer. Og bruke 10 minutter i skiftesonen.

Og det er jo et fint regnestykke det. Det er klart at regnestykker som viser 50min+ 5 t + 3t30min+8 min er mye finere, men det er regnestykker for andre enn meg.

Så er spørsmålet om jeg har midlene til å omgjøre tall til virkelighet.

Jeg har svært liten tro på en form for magisk konkurranserealisme. Som Tom Lehrer sier eller sa (mulig livet hans har gått ut på dato): ”Life is like a sewer, what you get out of it depends on what you put into it”. I år trente jeg noen timer og fikk 12t 12min. Har jeg bedre tider i meg enn det? Har jeg vilje til å trene for å bli en time bedre?

Svømme på 1t15 min? Kan jeg det? 5 min bedre enn i Roth? Gitt at forholdene ikke blir som for to år siden i Kalmar, så kan jeg det. Gitt at jeg trener gjennom vinteren med fokus på teknikk og styrke og svømmer mer ute når sommeren kommer, så kan jeg det.

Sykle på 5t45min? Kan jeg det? Jeg har syklet på 5t og noen og femti i Kalmar og kan bli litt bedre uten å øke voldsomt i treningsmengden gjennom vinteren. Jeg kan styrke beina, jeg kan trene tøffere og jeg kan sykle noen flere lengre turer. Klart jeg kan det.

Løpe på 4 timer? Kan jeg det? Det er nå jeg går fra realisme til magisk realisme og muligens foretar nok et genrekvantesprang og havner med beina ustøtt i en dårlig science fiction. Da jeg løp i Roth så løp jeg min raskeste maraton. Og nå skriver jeg på papir og på blogg at jeg skal bli 40 minutter raskere. Har jeg ikke lært av årets fadese? Har jeg ikke lært noe av å bomme med 12 minutter på tolvtimersmålet?

Jo. Jeg har lært masse av hele prosessen. Jeg burde nok sikkert sette målet til 11t55min for å ha større sikkerhet i forhold til måloppnåelse. Men det er ikke no stas å legge lista så konservativt. Jeg skal trene og ikke minst spise slik at jeg tror jeg kan klare det. Klarer jeg det ikke så tar jeg med meg erfaringen og fremgangen til 2010.

Jeg lot blyanten gli og vips så hadde jeg satt meg et mål.

Mer om hvordan jeg skal oppnå resultatet kommer snart.

Back on track! Mulig det er et spor som fører helt ut på jordet eller på viddene, men det er jo mange folk som liker seg på slike steder, så da er det vel greit.

10 minutter i skiftesonen føler jeg meg ganske komfortabel med uansett!