Det hender at ting tar litt tid med meg. Jeg er ikke verdens tregeste, men det er heller ikke no grunn til å omtale meg som en mental og prosessuell sprinter. Det blir litt som med meg og langdistansetriatlon. Det tar litt tid, jeg kommer i mål til slutt, men det er ingen grunn til å vente med norske flagg og champagne og forvente at jeg konkurrerer om førsteplassen.
I år er jeg 44 år gammel. I mange av disse årene har jeg trodd en masse ting, noen ting har vært riktige og noen tydeligvis feil.
En av de tingene jeg i mitt fireogførtiende år har funnet ut, er at det ikke er noen elever på planteskoler. I dag forsto jeg at det finnes ingen planteskoleklasserom, planteskoleruss, planteskolegård, planteskolekantine, planteskoleransel eller planteskolerektor, det er bare planteskoler.
Det er ikke slik at jeg aktivt har gått rundt og tenkt mye på planteskolenes formålsparagraf og læreplan, men et sted i hjernen har planteskolene vært plassert som en studieretning en oppfinnsom stuideveileder kunne foreslå til en elev med litt grønne fingre, men uten den metale kapasiteten som er nødvendig for å gå på Landbruksskolen.
Kjenner jeg etter og det gjør jeg, så kjenner jeg at jeg er litt indignert over et slikt misvisende navnvalg!
Det blir litt som vintertriatlon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar