Karaoke/Mamma Mia!

Jeg hadde en gang tenkt å skrive noe om filmen "Mamma Mia", men så glapp det og jeg glemte det. Jeg kunne tatt i og for seg tatt opp tråden igjen, men jeg leste siste Word i dag og der sto det jeg skulle skrevet hvis jeg hadde fått det til. Det står som konklusjon i et stykke som heter "I don't do karaoke. I love pop music too much":

For the same reason that I don't do karaoke I don't want to see Mamma Mia! This is not because I don't like Abba. Only goats don't like Abba. It's because I recognise that what's precious about Abba is not the songs or the emotions in those songs. What I revere about Abba is the precise interlocking of sounds thet went into making half a dozen shimmering jewels of the recording artists craft. It's because I respect that craft that I know Meryl Streep has no business caterwauling over it. And nor do I.

Og der har jeg jammen innrømmet å like Abba også. Men tenker jeg meg om så tror jeg Pierce Brosnan er verre og jeg kan ikke i min villeste fantasi få meg til å forstå hvordan folk kan komme på å sette på en Mamma Mia!-cd i stedet for orginalen.

Bortsett fra at folk mangler smak. Sånn generelt.