Det var en gang i 2009 at det bodde en Ganske Stor Liten Jente på Åle i Fredrikstad. Den Ganske Stor Lille Jenta hadde 1 km til skolen og som oftest ble hun kjørt av Den Snille Pappaen sin. Som oftest tenkte Den Snille Pappaen seg om og kjørte henne ikke helt til skoledøra. Han kjørte til noe de kalte en ”hente og bringesløyfe” og så gikk Den Ganske Store Lille Jenta til skolen derfra. Slik fikk hun gått litt på morgenen, det ble mindre biler rett utenfor skolen og Den Snille Pappaen fikk litt bedre samvittighet. Slikt er ofte viktig for pappaer.
Hjem fra skolen gikk Den Ganske Stor Lille Jenta nesten alltid, for da hadde hun følge med venninner. Aller helst ville nok den ganske store lille jenta gå begge veier, men helt for seg selv ville hun ikke gå. Det var litt for skummelt.
Så var det en mandag at den ganske store lille jenta fikk lurt Den Litt Større Storesøsteren sin til å gå sammen med henne til skolen. Da ble hun glad.
Etter at de var ferdige på skolen skulle de gå til en annen skole for å spille fotball mot andre SFO i Fredrikstad. Til den skolen var det 3 km for Den Ganske Store Lille Jenta og de andre. Og så var det 3 km tilbake igjen etter kampene.
Den Snille Pappaen tenkte at han skulle være en ekstra snill pappa, så han kjørte til skolen for å hente Den Ganske Store Lille Jenta og vennene hennes. Stakkars små tenkte Den Snille Pappaen, tenk å gå så langt og spille fotball i tillegg, nå er de nok slitne.
”Pappa! Du vet vel at jeg skal gå hjem?!?!” sa Den Ganske Store Lille Jenta strengt til Den Snille Men Litt Flaue Pappaen. Men fordi hun var en snill jente så skjønte hun at pappaen ble litt lei seg så hun sa: ”Men du kan få lov å kjøre sekken min altså”.
Sånne små jenter er jammen ganske store og tøffe og utholdende tenkte jeg senere på kvelden da Åse var på turning.
Men de kan være snille og omtenksomme også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar