Den ene delen er nordlendingsproblemet. Det er alltid noen av de to-trehundretusen som klorer seg fast der oppe, som føler at de må fortelle at ”søringan må kle på seg og ikke syt”. Mora mi kan mene noe om hvordan jeg bør kle på meg. Fjellfinner derimot, kan trekke kofta godt sammen, smøre huden inn med meddisintran, krype inn i koia og holde mumlinga for seg sjøl.
Den andre delen er problemet med de uttallige meningsløse meldingene av typen: ”I dag var det 15 minusgrader på Engelsviken, nå tenker jeg klimahysterikerne fikk en på kjeften” eller ”Til morgenen i dag var 20 minusgrader på Gressvik, jammen sa jeg global oppvarming”.
Sånn bortsett fra det er det ikke så farlig. Bare kaldt.
30.12.2009
Fornuft eller feighet? Mann eller Mus?
Planen var å løpe til jobben i dag. Til og fra. Det ville vært like langt og antageligvis like kaldt. 20 minusgrader viste gradestokken i dag og det ble for kaldt. Jeg ble for feig og er redd litt vind og kulde på mitt kinn. Og som et under startet bilen og står der nå og brummer og blir varm.
Er det fettinduserende feighet eller er det forebyggende fornuft? Jeg har løpt langtur i minus 10. Jeg har løpt kortere turer i minus 15. Skiløpere drar seg jo rundt det ganske land i minus 20.
Det føles egentlig ganske vondt å dra så kald luft godt ned i systemet, menjeg hadde nok ikke tatt skade av det. Så da er det vel feighet når jeg kjører av gårde i bilen da?
Mouse more than man, yes I am (Man or Mouse – Millencollin)
29.12.2009
Årets siste padletur?
Søndagens fysiske utskeielser startet kontrollert med 45 min på sykkelrulle. Etter det forsvant kontrollen mer og mer, men det gikk bra til slutt.
Dagens andre øvelse var padling på bøljan blå. Startpunktet for turen ble Utgårdskilen på Hvaler. Utgårdskilen fordi kulda og snøen også på Hvaler hadde modifisert landskapet. For padlingen betydde modifikasjon at snø hadde dekket førstevalgets parkeringsplass og is hadde dekket vannet i førstevalgets vik. Men Utgårdskilen er ikke no dårlig startpunkt.
Rett og slett et flott startpunkt for en tur ut mot Akerøya på ukas gråeste og mildeste dag. Dagen ga flotte bilder på netthinna. Bilder av sel, alkekonge og masse måker. Og bilde av tåke som plutselig kom.
Padling i natt og tåke er noe annet enn padling under gode lysforhold. Veldig bra jeg hadde GPS, lys og at jeg ikke var alene. Godt at Utgårdskilen er både et godt startpunkt og endepunkt for en padletur.
HMS-avdelinga har tatt på seg å jobbe litt med pakkelista for vinterpadling. Denne gangen hadde vi alt, men det var muligens ikke 100 % selvfølgelig.
Men vakkert var det! Og det er nesten en selvfølge når kajakken drar ut fra Hvaler. Så er spørsmålet om dette ble årets siste padletur eller om jeg får med en "The Double" på Nyttårsaften. Både nyttårspadling med kajakklubben og løpe Fredrikstadløpet.
Begge deler med GPS.
24.12.2009
Årets julegave!
Nå er det gjort. Åse har fått en skikkelig gitar og har skrevet sin første sang. I g-dur.
Julen 2009
Det er tid for å spise og trene så mye som mulig. Med jula kommer et budskap jeg tror på, budskapet om Julecybertreningscamp a la Oslofjord triatlon.
Innveiing morgenen 24.12 sa 93.5 Kg. Og nå har jeg vært på den første julelangturen. 1 t 35 min på glatta. Godt! Mye bedre enn ribbe.
Brev fra Ånsøyheimen julen 2009
Kjære unge og håpfulle. Det er lenge siden jeg har skrevet til dere nå.
Dagene går sin skjeve og polstrede gang her på Ånsøyheimen bo- og veiledningsanstalt. Livet er på det jevne, men ikke overvettes spennende. Maten er næringsrik, i passe tilmålte mengder, men uten markant smak. Mosjonen vi tar del i holder kroppen ved like, uten å påføre hjerte og lunger overdrevne belastninger. Temperaturen er aldri kald og den er aldri varm. Rammene for våre liv er trygge og rene. Livet er på det jevne. Og det jevne er kjedelig.
I et kort blaff etter forrige kommunevalg tok det litt av. Vi fikk hettegensere fra Bandidos, i stedet for strikkegensere fra Ånsøy Helselag. Vi fikk vin til maten, sigarer til konjakken og fett på skinka. Det holdt en uke. Og så var alt det gode borte og nå må vi i tillegg betale for alt utenom de lovpålagte ytelser.
Det verste med anstalten er uansett mangelen på musikk. Musikken tok slutt den dagen jeg knuste høytalerne i spiserommet. Ingen skylder på meg. Alle vet at du trigger farlige reflekser nå du spiller Nordstoga for en mann som ennå ikke har fått morrakaffen sin. Eller uansett egentlig. Nordstoga vil i de fleste rettsstater legitimere bruk av overdrevne fysiske ytringsformer. Exit høytalere, men som en disiplinær og kollektiv straff ble det også forbud mot privat avspilling av musikk. All musikk ble inndratt.
Vi prøvde en stund å dempe savnet og smerten med kor, men sang uten instrumenter er og vil alltid være en fattig og lite tilfredsstillende erstatning. Heldigvis kom løsningen i form av en undergrunnsbevegelse. Vår egen lille oppstandelse og stille revolt.
Andersen og jeg fant et rom i en kjeller, i bunnen av en smal trapp. I kjelleren var det verken bord eller pistoler, men en lang og trang gang. Den lange gangen endte i en trapp som gikk opp. Og i toppen var det en luke som åpnet seg.
Hvilken lykke. Vi var ute. Det var luft og lys. Eksos og asfalt. Folk, liv, burgere, øl, rytme og tanker. Våre skritt gikk rett til selgere av himmelsk lyd og rytme. Og så fikk vi livet tilbake med all sin kraft.
Kjære niese og nevøer som er tallrike som strandens sand. Jeg skriver selvsagt dette fordi det er den tiden igjen. Tiden for å sende dere en cd med fragmenter av det beste 2009 hadde å by meg av musikalske skatter. Dessverre har musikkrestriksjonene gjort arbeidet vanskeligere denne gangen. Andersen og jeg har hatt mange turer ut og smuglet musikk inn i hoftebeskytterne våre og vi synes selv vi har fått med oss mye nytt. Men musikk fra 2008 og 2009 har blitt noe sammenblandet og så var det under de rådende forhold noen gamle sanger som hørtes helt nye for oss. Spesielt siden vi nå også har nye batterier i høreapparatene.
Håper alle eller noen av disse sangene kan gi dere glede også. Dette er sangene på årets cd:
Dagene går sin skjeve og polstrede gang her på Ånsøyheimen bo- og veiledningsanstalt. Livet er på det jevne, men ikke overvettes spennende. Maten er næringsrik, i passe tilmålte mengder, men uten markant smak. Mosjonen vi tar del i holder kroppen ved like, uten å påføre hjerte og lunger overdrevne belastninger. Temperaturen er aldri kald og den er aldri varm. Rammene for våre liv er trygge og rene. Livet er på det jevne. Og det jevne er kjedelig.
I et kort blaff etter forrige kommunevalg tok det litt av. Vi fikk hettegensere fra Bandidos, i stedet for strikkegensere fra Ånsøy Helselag. Vi fikk vin til maten, sigarer til konjakken og fett på skinka. Det holdt en uke. Og så var alt det gode borte og nå må vi i tillegg betale for alt utenom de lovpålagte ytelser.
Det verste med anstalten er uansett mangelen på musikk. Musikken tok slutt den dagen jeg knuste høytalerne i spiserommet. Ingen skylder på meg. Alle vet at du trigger farlige reflekser nå du spiller Nordstoga for en mann som ennå ikke har fått morrakaffen sin. Eller uansett egentlig. Nordstoga vil i de fleste rettsstater legitimere bruk av overdrevne fysiske ytringsformer. Exit høytalere, men som en disiplinær og kollektiv straff ble det også forbud mot privat avspilling av musikk. All musikk ble inndratt.
Vi prøvde en stund å dempe savnet og smerten med kor, men sang uten instrumenter er og vil alltid være en fattig og lite tilfredsstillende erstatning. Heldigvis kom løsningen i form av en undergrunnsbevegelse. Vår egen lille oppstandelse og stille revolt.
Andersen og jeg fant et rom i en kjeller, i bunnen av en smal trapp. I kjelleren var det verken bord eller pistoler, men en lang og trang gang. Den lange gangen endte i en trapp som gikk opp. Og i toppen var det en luke som åpnet seg.
Hvilken lykke. Vi var ute. Det var luft og lys. Eksos og asfalt. Folk, liv, burgere, øl, rytme og tanker. Våre skritt gikk rett til selgere av himmelsk lyd og rytme. Og så fikk vi livet tilbake med all sin kraft.
Kjære niese og nevøer som er tallrike som strandens sand. Jeg skriver selvsagt dette fordi det er den tiden igjen. Tiden for å sende dere en cd med fragmenter av det beste 2009 hadde å by meg av musikalske skatter. Dessverre har musikkrestriksjonene gjort arbeidet vanskeligere denne gangen. Andersen og jeg har hatt mange turer ut og smuglet musikk inn i hoftebeskytterne våre og vi synes selv vi har fått med oss mye nytt. Men musikk fra 2008 og 2009 har blitt noe sammenblandet og så var det under de rådende forhold noen gamle sanger som hørtes helt nye for oss. Spesielt siden vi nå også har nye batterier i høreapparatene.
Håper alle eller noen av disse sangene kan gi dere glede også. Dette er sangene på årets cd:
Jerusalem: Emerson, Lake and Palmer
Uprising: Muse
Tainted Love: Marilyn Manson
Tennsoldat Och Eldvakt: Imperiet
Fire: Kasabian
Personal Jesus: Depeche Mode
Dear Prudence: Siouxsie and the Banshees
Runaway: Yeah Yeah Yeahs
Grounds for Divorce: Elbow
Kingdom of Rust: Doves
Orphan’s Lament: The Urban Voodoo Machine
You’re Gonna Go Far Kid: The Offspring
Horseshoes and Handgranades: Green Day
3005: Scars on Broadway
I’m Just a Patsy: Manic Street Preachers
Trygge Rammer: Skambankt
Zulu Beat: King Kurt
Don’t Eat the Yellow Snow: Frank Zappa
Rammlied: Rammstein
Oxygene, Pt.4: Jean Michelle Jarre
21.12.2009
Bloggurat er det noe som heter
Jeg fant det på bloggen til Ellen. Det var en slags Norgesranking for blogger. Tenkte det var på tide å få det bekreftet hvor lite denne bloggen er lest til tross for all jobben jeg legger i det. Jeg har derfor presentert bloggen min på Bloggurat og den finnes på Fredrikstad på norske bloggkart!.
Jeg vil vel ikke si at denne løsningen er knirkefri, men det blir vel no bloggraut på bloggurat etter hvert.
Jeg vil vel ikke si at denne løsningen er knirkefri, men det blir vel no bloggraut på bloggurat etter hvert.
Det er bedre med 45 minutter i Drammen
Det er ikke så lett å få til trening nå like før jul. Det er liksom urimelig å forvente at barna skal gå med på å sitte der gaveløse på julaften fordi pappa måtte trene og ikke kunne gå og handle gaver. Eller ikke ville kjøre bil til Drammen for å hente gaver hos besteforeldre og tanter.
Så derfor ble ikke siste søndag i advent den store treningsdagen. Selvsagt ble den ikke det og selvsagt var jeg forberedt på det.
Før klagde jeg over at jeg ikke hadde tid til trening. Mer og mer skjønner jeg at det finnes masse ledig tid. Det gjelder bare å se den og bruke den. Og siden jeg hadde med meg løpetøy fikk jeg i Drammen utnyttet en liten tidsluke i adventskalendern.
Det ble ingen to timers langtur i dag, men det er bedre med 45 minutter løping i Drammen, enn ingen løping i det hele tatt.
Så derfor ble ikke siste søndag i advent den store treningsdagen. Selvsagt ble den ikke det og selvsagt var jeg forberedt på det.
Før klagde jeg over at jeg ikke hadde tid til trening. Mer og mer skjønner jeg at det finnes masse ledig tid. Det gjelder bare å se den og bruke den. Og siden jeg hadde med meg løpetøy fikk jeg i Drammen utnyttet en liten tidsluke i adventskalendern.
Det ble ingen to timers langtur i dag, men det er bedre med 45 minutter løping i Drammen, enn ingen løping i det hele tatt.
16.12.2009
God start, rett ned
I går var jeg godt i gang med en ny uke. Sykkeløkten var totalt 55 minutter med 3 ganger 6 minutter terskeltrening på rulle. Det var litt mer trøkk en forrige uke og litt lenger drag. Det var svette og stønn og øyer som rulla rundt i hodet. I dag skulle jeg løpe.I stedet ligger jeg under dyna og er så syk som bare en mann kan være. Men i morgen skal jeg være akkurat frisk nok til å gå på jobben, slik at jeg kan trene på kvelden.
Rett ned, rett opp!
Ondskap med rytmeboks
Jeg hørte mye musikk da jeg var liten, men i lang tid praktiserte jeg ikke. Fuglene kvitret på Skjønvik og naboer og løv fallt stille og uforstyrret til jorden, men omgivelsene var dog mindre trygge enn de trodde.
En solvarm dag på 70-tallet sto det plutselig et instrument i hjørnet i stua hjemme hos oss. Det var mahognibrunt. Det hadde pedaler, tangenter (svarte og hvite), grønne og oransje knapper og en rytmeboks. Det var et orgel. Og på det spilte jeg. Donk-donka-donka-tch-tch-donk-donka-donka…
Hver uke tok jeg bussen til en orgellærer i Svelvik og i løpet av noen grusomme år både hørte og spilte jeg de mest hårreisende versjoner av populære og upopulære sanger. Det må ha vært mange ulike, men i dag kan jeg bare huske denne innføringen i musikalsk ondskap som en evig strøm av ” Beautiful, beautiful brown eyes”.
Alt ondt tar en ende og fra den dagen jeg trakk kontakten ut av veggen og brant ”50 Easy Organ Classics” i en rituell renselsesseremoni inspirert av Nero (keiseren, ikke sjokoladen) har jeg ikke skjenket skjenderiet en tanke.
Alt var helt glemt til i dag. I dag så jeg følgende på iTunes: ”Killing in the name” med Mambo Kurt fra Albumet Spiel Heimorgel, Spiel.
At du tør Mambo Kurt, at du tør. Du er nå på lista.
Sov dukkelise!
Donk-donka-donka-tch-tch-donk-donka-donka…
En solvarm dag på 70-tallet sto det plutselig et instrument i hjørnet i stua hjemme hos oss. Det var mahognibrunt. Det hadde pedaler, tangenter (svarte og hvite), grønne og oransje knapper og en rytmeboks. Det var et orgel. Og på det spilte jeg. Donk-donka-donka-tch-tch-donk-donka-donka…
Hver uke tok jeg bussen til en orgellærer i Svelvik og i løpet av noen grusomme år både hørte og spilte jeg de mest hårreisende versjoner av populære og upopulære sanger. Det må ha vært mange ulike, men i dag kan jeg bare huske denne innføringen i musikalsk ondskap som en evig strøm av ” Beautiful, beautiful brown eyes”.
Alt ondt tar en ende og fra den dagen jeg trakk kontakten ut av veggen og brant ”50 Easy Organ Classics” i en rituell renselsesseremoni inspirert av Nero (keiseren, ikke sjokoladen) har jeg ikke skjenket skjenderiet en tanke.
Alt var helt glemt til i dag. I dag så jeg følgende på iTunes: ”Killing in the name” med Mambo Kurt fra Albumet Spiel Heimorgel, Spiel.
At du tør Mambo Kurt, at du tør. Du er nå på lista.
Sov dukkelise!
Donk-donka-donka-tch-tch-donk-donka-donka…
13.12.2009
Standard langtur rulle vinteren 2010
Det å sykle på rulle har blitt en vane. Så lenge jeg kan holde det ganske kort og fylle treningen med innhold er det greit. Jeg vet det er noen som klarer å sitte å tråkke i vei i timesvis og dekke veggene med damp og gulvet med svette. Jeg hører ikke til disse noen. Det vil si svetteproduksjonen klarer jeg fint, men jeg har ikke hue til å sitte og tråkke i timesvis.I fjor var de lange rulleøktene mine ganske få og ganske korte. I år har jeg tenkt å gjøre litt flere, litt lenger og litt mer innholdsrike.
Slik gjorde jeg det i dag. Oppvarming. Enbent tråkk fem ganger. Litt lett spinning. 30 sekunder maks og 4 min 30 sekunder moderat innsats. Tre ganger. 20 sekunder maks innsats og 4 min 40 sekunder moderat innsats. Tre ganger. 5 min lett sykling. Totalt 1t20min med økende innsats utover i økta.
Denne blir en standardøkt som både trener teknikk og bygger basen. For å øke lengden på økta kan jeg ha mer enbent tråkk, plusse på 3 ganger 10 sek og også 3 ganger 40 sek.
Ellers har jeg hatt kontakt med noe der oppe i løpet av denne treningen. I hvert fall har GPS-klokka mi det.
08.12.2009
I dag: Wattage Hold. I morgen: Verden!
Så nydelig det er å kjenne pulsen banke, pusten rive i beingrinda og beina jobbe igjen. Så deilig å tråkke til og vite at pr i dag har jeg ikke så mye kraft, men når jeg sitter og driver sykkelen frem i slutten av april, da har jeg utviklet meg til et monster av godt tilpassede sykkelmuskler.
To sykkeløkter som sto omtalt i Triathlete January 2010 skal jeg bruke gjennom vinteren (i tillegg til de tidligere omtalte økter). Den ene er 20 minutter terskeltest og den kommer jeg tilbake til.
I dag syklet jeg det som sto omtalt som ”Wattage hold”. Jeg syklet 30 minutter med frekvens 90-95 rpm og litt motstand. Så holdt jeg frekvensen, men økte motstanden slik at den ble ca 200 watt. Målet var å finne en watt som jeg trodde jeg kunne holde i ca 5 minutter. Og det stemte. 200 watt (og litt til) kan jeg holde i 5 minutter, men ikke seks.
Om to-tre uker skal jeg kjøre med samme motstand og da skal jeg holde lenger. Kanskje seks minutter eller blir det syv? Dette blir både en fin og kort treningsøkt og en fin test.
45 minutter ble hele økta i dag. Skambankt - Dynasti er som skapt til dette. Brillefint!
To sykkeløkter som sto omtalt i Triathlete January 2010 skal jeg bruke gjennom vinteren (i tillegg til de tidligere omtalte økter). Den ene er 20 minutter terskeltest og den kommer jeg tilbake til.
I dag syklet jeg det som sto omtalt som ”Wattage hold”. Jeg syklet 30 minutter med frekvens 90-95 rpm og litt motstand. Så holdt jeg frekvensen, men økte motstanden slik at den ble ca 200 watt. Målet var å finne en watt som jeg trodde jeg kunne holde i ca 5 minutter. Og det stemte. 200 watt (og litt til) kan jeg holde i 5 minutter, men ikke seks.
Om to-tre uker skal jeg kjøre med samme motstand og da skal jeg holde lenger. Kanskje seks minutter eller blir det syv? Dette blir både en fin og kort treningsøkt og en fin test.
45 minutter ble hele økta i dag. Skambankt - Dynasti er som skapt til dette. Brillefint!
Terskelltrening er inn igjen!
Jeg begynner å nærme meg tiårsjubileet som triatlonmosjonist. Jeg lurer på om det var i 2000 at jeg debuterte under Oslo triathlon?
Fordelen med å ha trent triatlon i noen år, er at jeg kjenner kroppen min sånn noenlunde. Og siden det er en relativt stor kropp så er jo det bra. Fordelen med å ha trent triatlon i noen år er at jeg har bygget en base. Fordelen med å ha trent triatlon i noen år, selv om de er få, er at mye er allerede gjort og prøvd. Fordelen med å ha trent triatlon i noen år er at jeg kjenner meg selv.
For å ta det siste først. Jeg kjenner meg selv såpass godt at selv om jeg har en plan som er en ramme for hva jeg skal gjøre og hvor mye jeg skal trene, så kommer jeg ikke til å følge den slavisk. Treningsfrihet under ansvar for egen måloppnåelse er min stil. Sånn er det bare. Hadde jeg tvunget meg inn i en 100%-ramme hadde jeg ikke kommet til start en gang. Jeg hadde brent ut en gang i mars.
Det vil si at jeg ikke blir så bra som jeg kunne blitt. Hvis jeg hadde vært en annen. Jeg jobber med å bli så bra som jeg kan bli. Som meg. Som 70-åring.
Når det gjelder feil som er gjort så er de sikkert tallrike som ørkenens sandkorn, men noen vet jeg om.
I fjor var første vinteren jeg ikke trente terskelintervall på sykkel. Jeg trente ganske mye frekvenstrening, enbent tråkk og styrketråkk. Jeg hadde også ganske lite langturer ute og på rulle.
Resultatet var at da våren kom hadde jeg veldig lite styrke i tråkket, for lite utholdenhet og jeg brukte alt for lang tid på rette opp den feilen. Så nå er det delvis tilbake til oppskriften fra tidligere år. Enbent tråkk og frekvenstrening legger jeg inn i langturer på rulle. Styrketråkk fortsetter jeg med, men ikke så mye som i fjor.
Terskelintervall blir igjen en fast gjenganger og jeg startet i dag. Fordelen med å trent triatlon noen år før var at jeg hadde en rimelig god idé om hvilken motstand/frekvens som ville gi den ønskede pulsutvikling på en 3 ganger 5-minutters økt. Og jeg traff. På siste fem-minutter toppet jeg ut litt over terskel. Neste gang blir det 3 ganger 6 minutter og så økes det på mot de deilige øktene på 10-15-10 som kommer et stykke ut på vinteren.
Dette tror jeg på. Dette tror jeg funker for meg. I morgen tenker jeg at jeg skal fortelle om noe jeg gjorde i år som virkelig fungerte!
Fordelen med å ha trent triatlon i noen år, er at jeg kjenner kroppen min sånn noenlunde. Og siden det er en relativt stor kropp så er jo det bra. Fordelen med å ha trent triatlon i noen år er at jeg har bygget en base. Fordelen med å ha trent triatlon i noen år, selv om de er få, er at mye er allerede gjort og prøvd. Fordelen med å ha trent triatlon i noen år er at jeg kjenner meg selv.
For å ta det siste først. Jeg kjenner meg selv såpass godt at selv om jeg har en plan som er en ramme for hva jeg skal gjøre og hvor mye jeg skal trene, så kommer jeg ikke til å følge den slavisk. Treningsfrihet under ansvar for egen måloppnåelse er min stil. Sånn er det bare. Hadde jeg tvunget meg inn i en 100%-ramme hadde jeg ikke kommet til start en gang. Jeg hadde brent ut en gang i mars.
Det vil si at jeg ikke blir så bra som jeg kunne blitt. Hvis jeg hadde vært en annen. Jeg jobber med å bli så bra som jeg kan bli. Som meg. Som 70-åring.
Når det gjelder feil som er gjort så er de sikkert tallrike som ørkenens sandkorn, men noen vet jeg om.
I fjor var første vinteren jeg ikke trente terskelintervall på sykkel. Jeg trente ganske mye frekvenstrening, enbent tråkk og styrketråkk. Jeg hadde også ganske lite langturer ute og på rulle.
Resultatet var at da våren kom hadde jeg veldig lite styrke i tråkket, for lite utholdenhet og jeg brukte alt for lang tid på rette opp den feilen. Så nå er det delvis tilbake til oppskriften fra tidligere år. Enbent tråkk og frekvenstrening legger jeg inn i langturer på rulle. Styrketråkk fortsetter jeg med, men ikke så mye som i fjor.
Terskelintervall blir igjen en fast gjenganger og jeg startet i dag. Fordelen med å trent triatlon noen år før var at jeg hadde en rimelig god idé om hvilken motstand/frekvens som ville gi den ønskede pulsutvikling på en 3 ganger 5-minutters økt. Og jeg traff. På siste fem-minutter toppet jeg ut litt over terskel. Neste gang blir det 3 ganger 6 minutter og så økes det på mot de deilige øktene på 10-15-10 som kommer et stykke ut på vinteren.
Dette tror jeg på. Dette tror jeg funker for meg. I morgen tenker jeg at jeg skal fortelle om noe jeg gjorde i år som virkelig fungerte!
07.12.2009
Uke 49 - lett uke med passe timer
Mandag:Syklet på rulle. 1t04min. 105 bpm. Høy frekvens. Lett økt.
Tirsdag: Løp til og fra jobben 4km/25 min hver vei. 151/152 bpm. To harde korte økter.
Onsdag: Svømming 45 min. Teknikk + intervall.
Torsdag: Fri
Fredag: Svømming 55 min. Teknikk+intervall.
Lørdag: Sykling langtur på mtb. 2t15 min/45 km. Småtungt, vått og kaldt.
Søndag: Sykling rulle. 1t10 min. Høy frekvens, lett.
Totalt: 6t59min
Timetallet er ok. Det er omtrent der jeg har tenkt å ligge frem mot februar. En av sykkeløktene burde vært en mellomlang løpeøkt, men slik ble det ikke denne uken. Syv timer trening gir jammen ikke rom for mye moro!
Tirsdag: Løp til og fra jobben 4km/25 min hver vei. 151/152 bpm. To harde korte økter.
Onsdag: Svømming 45 min. Teknikk + intervall.
Torsdag: Fri
Fredag: Svømming 55 min. Teknikk+intervall.
Lørdag: Sykling langtur på mtb. 2t15 min/45 km. Småtungt, vått og kaldt.
Søndag: Sykling rulle. 1t10 min. Høy frekvens, lett.
Totalt: 6t59min
Timetallet er ok. Det er omtrent der jeg har tenkt å ligge frem mot februar. En av sykkeløktene burde vært en mellomlang løpeøkt, men slik ble det ikke denne uken. Syv timer trening gir jammen ikke rom for mye moro!
06.12.2009
En bankeånd har inntatt min kropp
Det var i dag da jeg satt og syklet på rullen min. Lett syklet jeg, kan jeg huske. I sytti lange minutter tråkket jeg og jeg tråkket riktig så mange ganger rundt i hvert av de sytti minuttene. 93 ganger var gjennomsnittet, men effekten var ikke så mye å snakke om skal jeg si dere. Kun tosifret var den, hvis den i det hele tatt skal nevnes og det er watt som var måleenheten.
Jeg satt altså der og tråkket og pulsen holdt seg lav slik den skulle. En riktig snill og medgjørlig puls var den. Helt til det uten forvarsel hendte. Jeg fikk slik en banking i hjertet og jeg kjente det også på halsen. Hjertet slo fortere og fortere og hardere og hardere. Og så bare ga det seg etter noen få sekunder.
Det bare skjedde og her er beviset målt med høykvalitets pulsmåler fra Garmin. Forklaringen på dette fenomen?
En ånd har tatt bolig i meg. Bank. Bank. Er det noen hjemme?
Neppe
Jeg satt altså der og tråkket og pulsen holdt seg lav slik den skulle. En riktig snill og medgjørlig puls var den. Helt til det uten forvarsel hendte. Jeg fikk slik en banking i hjertet og jeg kjente det også på halsen. Hjertet slo fortere og fortere og hardere og hardere. Og så bare ga det seg etter noen få sekunder.
Det bare skjedde og her er beviset målt med høykvalitets pulsmåler fra Garmin. Forklaringen på dette fenomen?
En ånd har tatt bolig i meg. Bank. Bank. Er det noen hjemme?
Neppe
04.12.2009
Viljen fryser sakte til is
Kulda hogger tak i gamle bein og et sinn som er av samme årgang. Med genser og ullteppe er det mulig å ha en god natt under dyna, men etter oppvåkningen vet jeg hva som venter. Den kalde, grusomme årstiden. Mørkt og kaldt og ikke en breiflabb å se noe sted. Greit nok det.
Det gjør det ikke lett å gå ut tidlig om morgenen og det gjør det ikke lett å tvinge legemet til utendørs fysisk aktivitet. Til tross for det har jeg både vært tidlig i svømmehallen og løpt til og fra jobben denne uken. Og når jeg først er i gang så er det riktig.
Slik det er med det meste. Grue seg først. Bra etterpå. Veien mot neste års mål har startet.
Med litt usikre steg på grunn av glatt føre.
Det gjør det ikke lett å gå ut tidlig om morgenen og det gjør det ikke lett å tvinge legemet til utendørs fysisk aktivitet. Til tross for det har jeg både vært tidlig i svømmehallen og løpt til og fra jobben denne uken. Og når jeg først er i gang så er det riktig.
Slik det er med det meste. Grue seg først. Bra etterpå. Veien mot neste års mål har startet.
Med litt usikre steg på grunn av glatt føre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)