Kulda hogger tak i gamle bein og et sinn som er av samme årgang. Med genser og ullteppe er det mulig å ha en god natt under dyna, men etter oppvåkningen vet jeg hva som venter. Den kalde, grusomme årstiden. Mørkt og kaldt og ikke en breiflabb å se noe sted. Greit nok det.
Det gjør det ikke lett å gå ut tidlig om morgenen og det gjør det ikke lett å tvinge legemet til utendørs fysisk aktivitet. Til tross for det har jeg både vært tidlig i svømmehallen og løpt til og fra jobben denne uken. Og når jeg først er i gang så er det riktig.
Slik det er med det meste. Grue seg først. Bra etterpå. Veien mot neste års mål har startet.
Med litt usikre steg på grunn av glatt føre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar