Jeg har en nøkkeløkt som kanskje ikke finnes i så mange systematiserte treningsopplegg for langdistansetriatlon. En løpeøkt av det korte slaget. Denne løpeøkta fikk jeg virkelig dreisen på i fjor og denne økta har jeg virkelig tro på.
Den er som følger:
To ganger fire km med 7-9 timers pause mellom. Hver økt starter med 5-600 meter relativt rolig oppvarmingsløp og så er det bånn pinne i jevn fart resten av distansen. Intensiteten blir liggende noe over terskell-/tikilometerfart. Og ender med et ”ah, endelig framme!”, vaklende bein og øyer som ruller rundt.
Den eventuelt våkne leser kan sikkert gjette seg til at det jeg gjør er å løpe til og fra jobben. For meg er dette optimalisert trening. En eller to ganger i uka får jeg to bonustreninger. Tid jeg i verste fall ville brukt med foten på en gasspedal, i beste fall med rumpa på et sykkelsete. En eller to ganger i uka får jeg to harde løpeøkter som bygger styrke, får fart i kroppen og som får meg til å løfte beina. Og siden dette er løpeøkter som jeg henter meg igjen fra veldig fort, kan jeg f. eks fint få til en svømmeøkt eller sykkeløkt på kvelden. Hvis tiden strekker til.
I dag løp jeg til jobben og jeg har aldri løpt så sakte som jeg gjorde i dag. ”All time low!”. På det ”raskeste” har jeg løpt på rett under 20 minutter. I dag brukte jeg 28 lange minutter. Og det er selvsagt ikke min skyld! Det er verken formen eller viljen det var no galt med, men tilretteleggingen.
Problemet er at det på alle fortau og på de få gang og sykkelstiene som finnes, ligger et 10 cm lag med snø som verken er helt løst eller helt fast,. Ikke et eneste steg er i nærheten av å være et økonomisk og fremoverrettet løpssteg. Foten sklir i alle retninger på denne brune snø-mixen. Hvis jeg da ikke løper i veien selvsagt. For bilene har vesentlig bedre forhold en gående, løpende, syklende, rullestolbrukende eller rulatorbrukende. Noe annet skulle tatt seg ut!
Så altså: Det er ikke min skyld at jeg løp så sakte i dag.
Ansvarsfraskrivelse og kjefting på andre ”ansvarlige”. En norsk standardøvelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar