Dette kommer til å gjøre vondt

Dette kommer helt klart til å gjøre meg mer vondt enn deg, for jeg har vært på helsestudio på Friskis og Svettis i Fredrikstad med kroppen min og det har ikke du. Det ville jeg merket.

Det startet så smått da jeg gikk fra arbeidet i dag og 400 meter til parkeringshuset. Den gåturen var akkurat så våt, forblåst, sur, grå, mørk og jævelig som det kan være på denne tiden av året. Værmeldinga kunne fortelle meg at det ikke kom til å bli no bedre, dvs at jeg ikke kom til å løpe, jeg orket ikke en dag til på rulla på kjøkkenet og jeg er ikke så sprø at jeg kan sysselsette meg selv i 60 minutter med Core og Yoga. Da sitter jeg heller forran datamaskinen.

I dag ville jeg gjerne byttet bort dette møkkaværet mot 10 minus, snø og vindstille, men dessverre finnes det ingen byttering for vær og klimaflykting på daglig basis blir litt dyrt selv om det er fristende. Så jeg søkte inn i treningsfellesskapet på Friskis og Svettis.

Det er ikke første gang jeg har vært på et helsestudio altså. Da jeg var 15-16 år frekventerte jeg Apollo helsestudio i Drammen. Det var et bittelite helsestudio, med klienter som for det meste var pasienter hos en eller annen fysiokiropaut. Og så var den André, Trond og meg som reiste med buss fra Hella og Tangenhavna for å løfte skrapjern. Målsetning: Bli store, kraftige, tøffe og få drag på damene. Delmål: Få "skyggen" under brøstmusklene. Så der trente vi to ganger i uka og drakk eplemost og Tab fra brusmaskin. Og så dro vi hjem og spiste pølse med pommes frites mens vi ventet på bussen. André fikk drag på damene.

Helten vår var Torkel Ravndal. Jeg skal ikke fortelle noe særlig om han, les her i steden, men Torkel var sterk mann og Trond hadde fått ta på overarmene til Torkel på Drammensdagene eller no slikt. Det var stort. Vesentlig større enn oslofjordforumister som har sett sykkelen til en eller annen obskur tysker, svenske eller 'kaner i skiftesonen. Overarmen til Torkel var rett og slett større enn oslofjordforumisten og den obskure til sammen. Trond var heldig og Torkell var stor, ikke bodybuilder-stor, men stor og sterk.

Alt har en ende, jeg ble ikke så stor og fant annet å bruke tiden min på og sluttet helt å trene. Helt til jeg kom i militæret. I jegertroppen. Det var ikke sånn strebete marinefallskjermjegertropp altså, men helt ærlige vernepliktige infanterijegere på Åsegarden leir i Harstad. Og selv om vi var akkurat like motvillig tilstede som alle andre i leieren, så løp vi rundt om kring leieren klokka 0500 om morgenen. Jeg løp og spøy, tok push-ups på oppstillingsplassen og jeg trente vekter. Og så slutta jeg med trening igjen. Pussig i grunn, vi lærte oss jo fysisk aktivitet på en slik positiv måte av virkelige spesialister på området? Idioter! Virkelig. Premieidioter hele forbanna gjengen. Forsvarets evne til å få folk til å røyke, hate turer i skog og mark og hate trening skal på ingen måte undervurderes. På meg bomma de på turer i skog og mark, men ellers gjorde de en god jobb.

Men det var dette med vekter. Vektene og jeg er virkelig ikke venner. Enda mindre venn er jeg med treningsapparater som ser ut som om de med et enkelt håndgrep kan gjøres om til noe som er en arv fra den spanske inkvisisjonen. Samtidig er det intet enkelt håndgrep som jeg kan gjøre, som kan stille dem inn slik at de passer til kroppen min.

Så jeg endte opp med følgende enkle trening: 20 min løping, 5 min roing på Concept 2 (veldig bra), sit ups, nedtrekk, rygghev, benkpress, tricepsnedtrekk, biceps med manualer (de tredje minste, de som står helt der borte til venstre, de med støv på), 10 min roing og 12 min løping.

Og så gikk jeg ut i natten, bokstavelig talt helt pumpa. Og nå kjennes det ut som om overarmene mine snart er like store som Torkel sine var (R.I.P). Jeg vil komme tilbake, målet er en gang i uka, men jeg har lært av tidligere helsestudioflauser og har kjøpt klippekort på 10 ganger til 700 kroner.

Jeg hadde på meg oslofjordtreningstrøya, tenkte jeg skulle reklamere litt for klubben, vise klubbfargene. Feilvurdering.