Hvordan går det? Egentlig?

"Hvordan går det [liten pause] egentlig?" Et spørsmål som alle har fått noen få ganger, som oftest av folk med lettere psykologspykiatriske legning, men som jeg i hvert fall aldri har svart ærlig på. Det sosialt akseptable svaret på spørsmål av den typen er: "Jo da, bare bra", evt kan man dra fram en litt guffen halsbetennelse, problemer med bilen eller litt vondt i ryggen, men stort sett så er det selvsagt "bare bra".

"Veldig glad for at du spurte om det. Kan ikke vi sette oss litt ned her. Jeg håper du har god tid og har tatt med matpakke? Du skjønner det er ikke så greit for tiden, først av alt så må jeg innrømme at kona di og jeg...."

Tror ikke det gitt, tror vi skal holde oss til "Jo da, bare bra".

Hvordan det går med treninga mi? Veldig glad for at du spurte meg om det, det går bare bra. Jeg har ikke fulgt min egen plan om å løpe mye, det har sine grunner, men jeg holder dem for meg selv.

Da Fredrikstad FK som det minst middelmådige laget vant en cup og byen gikk av hengslene, da var jeg ute og syklet. Bildet øverst er fra den turen. Triatlonmosjonist i solnedgang, et bilde som bør henge i de tusen hjem i forskjellige varianter. Det var en veldig fin sykkeltur, en tur helt uten motoriserte kjøretøy på vegen. Alle bilbøllene satt, sto og fløyt over i tv-stolen eller på Store stå, Cola-svingen, Maxbo-haugen og Marcello Haugen. Jeg var ute og syklet. King of the road.

Og konge av skauen. Syklingen går med tjukke hjul nå, jeg synes det er tryggest og da kan jeg foreta noen avstikkere fra den brede og asfalterte vei. Og takk for at alternativene finnes, det er så fint i skogen nå. Det er nydelig å sykle på veier som er frostharde og ikke støver og med luft uten fluer og andre næringsstoffer. Forrige søndag var hele skogen farget av en lav rød sol, en sol som varmet litt før den bikket ned borte i Telemark et sted og skogen plutselig kjennes veldig kald og veldig tom.

Jeg sykle ut av skogen i god tid før vildvettene kom og i det jeg kom ut så hørte jeg fyrverkeriet og antok at det betydde at FFK hadde vunnet. At "vi" hadde vunnet. Det kjennes helt klart litt ensomt å ikke være opptatt av "byens" stolthet dagen etter, men det kjentes veldig deilig å ha syklet en av høstens fineste turer. Jeg kunne yte max på jobben også, det var det ikke alle andre som kunne. Så egentlig hadde jeg det bare bra.

Jeg svømmer litt mer enn jeg pleier, ikke fordi jeg må, men fordi jeg liker det, jeg liker den relative stillheten i et basseng. Denne uka har jeg svømt to ganger, en gang med Einar og en gang for meg selv. Dörthe har sagt at jeg skal tømme lungene under vann og det jobber jeg med. Grunnen er at jeg ikke skal være nødt til å puste ut også når jeg skal trekke luft, det blir litt andpustent. Videre: Selv om det ikke ser sånn ut så jobber jeg med å gli og å få full effekt av hvert tak. Strekke meg langt, ha høy albue under vann og gjennomføre taket med et skikkelig skyv tett inntil hofta. Jeg synes det går bedre nå, men jeg blir stå trøtt og sulten av å svømme! 45-60 minutters svømming og jeg er helt utslitt, kan det være no mening i slikt?

Og så sitter jeg litt på rulla, min nye Fortius-rulle, den skal jeg skrive mer om senere. Jeg er ikke imponert, den er ikke bare bra!

Noen diskuterer om man skal trene med konkurransesykkelen på rulla eller om man skal sette på en gammal haug som det ikke er så farlig med får svette på seg. Jeg har lært et ordtak av Jørgen: "Train as you fight" og det passer meg bra. Jeg setter Guruen på rulla, tråkker i vei og har det bare bra.

Til slutt kan jeg komme med et lite, men avansert triatlontreningstips. Noe jeg jobber med for tiden, noe som jeg tror at jeg er den første som har begynt med. Du blir god på det du trener på, det er det ingen som betviler? Jeg skal bli veldig god i å ligge i bøylen til neste år. I min nye Oval A900 upgrade tempobøyle skal jeg ligge i 40 km, 90 km og 180 km. Der skal jeg spise, drikke, sende sms, skrive blogg og ha det helt konge. Den skal tidlig krøkes, så jeg har bøylen med meg over alt hvor jeg går. Her er jeg fotografert ved matbordet, etter at jeg har avsluttet en bedre kjøttkakemiddag med tyttebærsyltetøy, poteter, ertestuing og solbærsaft. Alt i bøylen. Men jeg tørket av den etterpå.

Tipset er gratis, selv om bøylen ikke er det, lykke til og jo takk, jeg har det bare bra!