Vakker villskap

I helgen hjalp naturen meg med å komme frem til en fornuftig konklusjon og stoppet en av de mer håpløse forsøkene mine på å spille tøff. Noe jeg jo absolutt ikke er, jeg er i minus på "tøffkonto". Men jeg er kanskje ikke den eneste som har ærfart at av og til kan noe virke forlokkende og lurt og så er det ved nærmere gjennomtenking bare dumskap?

Utgangspunktet er at jeg pga av mange forskjellige faktorer har trent mye inne og vært mye inne i det siste. Det sliter litt på. Og så hadde jeg lest i avisen om dette uværet som hele tiden kommer inn over landet og at tordenværet oippstår fordi havvannet er unormalt varmt. Så varmt at til og med månefisken forviller seg til norske farvann. Og jeg hadde hørt noen på jobben som sa at vannet var 10-12 grader, dvs like før Norseman-varmt.

Derfor gikk en slik SMS til en i klubben: ”Hei "en i klubben". Vannet skal være ganske varmt. Lyst på en svømmetur?”

Svar fra samme: ”Nei. Har alltid trodd du var gal, dette var beviset. God tur. mvh "en i klubben"”

Eller noe lignende.

Jeg er så inderlig glad for at vind og bølger frarøvet meg denne muligheten til vise meg frem på stranda i slutten av november. Riktignok har jeg neoprensokker og -hette, men det er vel greit å innrømme at utesvømmesesongen var over for to mnd siden?

Men det var pent der ute ved starten på havet. Skikkelig vind som man kunne legge seg frem mot. Vind som ulte og svei i øya og bølger som brøyt og kokte. I går var Oslofjorden nesten i opprør. Kanskje et greit bilde på tegn i tiden. Hva vet jeg? Bryr jeg meg? Ikke videre. Folk og vær får bare rase.

Akk ja, sann. Løpe i dag? Tror det. Lite trolig at løpeturen skal bli tatt av bølger.