Koppestellsetting

Patriarkat er den normerte styringsform og de fleste kjenner den som en trygg, mild og god styringsform, til tider litt kvelende og muligens en smule hemmende, ofte litt nedlatende, men det er trygt og behagelig når ”store far” passer på? Eller?

Matriarkatet er kjerringversjonen, mye av det samme som patriarkatet, men noen av årets uker er verre enn andre.

Og så finnes det avarter og av disse er det micromatriarkatet som styrer mitt kosmos. Micromatriarkatet kjennetegnes ved at det er det yngste kvinnelige medlemmet i familien som holder tømmene og regjerer. Micromatriarken hos meg er Åse. Jeg har ikke tenkt å gå inn på hennes grep, styringsverktøy og styringssignaler, men la oss bare helt rolig informere om at hun har bukta og begge endene. Og tviholder på disse. Andre tronpretendenter er spilt solid ut over sidelinja.

Men som alle sanne og gode patriarker og matriarker så viser hun omsorg for sine undersåtter. Hadde hun vært prinsesse hadde englene hjulpet meg, men Åse bruker mer håndfast behandling enn englestøv i fjæra.

I dag ble jeg utsatt for micromatriarkens holistiske medisin, eller kvakksalveri som det strengt tatt bør kalles. Jeg mener for øvrig at de som snakker varmt om alternativ medisin og nedlatende om skolemedisin bør ta skrittet fullt ut, krølle sammen frikortet og takke nei til alle skolemedisinens goder. Så får vi la seleksjonen råde.

Mitt møte med alternativ medisin var slik den skal være. Smertene var imaginære og behandlingen noe svevende, men hun brukte god tid på pasienten og hadde tid til å prate med meg og fortelle hva hun gjorde.

Behandlingen startet ved at jeg fikk på meg et armbånd, ikke av korall, men av plastkuler. Og så trillet hun trekuler rundt på underarmene mine. Antageligvis langs noen kraftbaner, men det fortalte hun ikke. Sikkert en kvakksalvermedisinsk yrkeshemmelighet.

Siden jeg ikke følte meg syk så kunne jeg ikke svare ja på spørsmålet om jeg følte meg bedre. Så behandlingen fortsatte.

Av andre behandlingsformer som Åse turnerte med stor eleganse, fulgt av en strøm med blide ord og småsang, var f.eks ”Prikkern”. Den kunne se ut som en Playmobil-figur med ett ben og ”Snurrern” som i et tidligere liv hadde vært en liten snurrebass som Helene hadde fått hos tannlegen.

Fortsatt følte jeg meg ikke bedre.

Det er viktig med stigning i programmet og gjemme det beste til slutt. Tidligere ble årelating eller koppsetting brukt i behandlingen for å fjerne overskudd av blod. Åse har utviklet koppestellsetting som behandlingsform. Det består i å sette små kopper, asjetter og tekanner på kroppen til pasienten. Følte jeg meg bedre? Strengt tatt? Ja.

Smilet mitt gikk nesten rundt.